Smakebit – En fremmed ved mitt bord

Tags

, , , , , ,

Jeg er i Sandefjord hos min svigermor, og har noen minutter på pc-en. Verden er ganske travel for tiden og bloggen blir den lidende part. Men samtidig får jeg så mye positivitet gjennom den at skrive, det må jeg.

Jeg har valgt å gi deg en smakebit av En fremmed ved mitt bord av Ivo de Figueiredo i dag (Jeg har allerede gitt deg en smakebit fra den her. Men er ikke ferdig med den.) Jeg leser boken som e-bok på pc-en. I grunnen som et forsøk på hvordan det er. Jeg må innrømme jeg liker bedre å lese på Kindel, mobil eller Ipad. Pc-en blir så uhåndterlig og er lettest å lese på når man har den på et bord. Jeg leser, som regel, krøllet sammen i en stol. Hva synes du er best å lese på og leser du bøker på pc-en?

Flere smakebiter finner du hos
Flukten fra virkeligheten.

Fra forlaget:
«Hvor begynner fars historie? Hvor begynner min?» Da Ivo de Figueiredo i en alder av 45 år stilte seg disse spørsmålene, åpnet han samtidig døren til en ukjent familiehistorie som spenner over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall.
Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa på vestkysten av India til britisk Øst-Afrika. De var indere med europeiske vaner og verdier, koloniherrenes betrodde tjenere. Da koloniveldet brøt sammen, ble de tvunget til å kjempe seg videre vestover. Noen kom seg til USA og England, men én kom bort fra de andre og endte i Bamble, ved kysten av Telemark i Norge.

Dette er fortellingen om en slekt som ble skapt av de europeiske imperiene, og som ble hjemløse i deres fall. Det er historien om en familie som aldri blir ferdig med å miste hverandre, men som alltid klarer å finne hverandre igjen. Aller mest handler det om en sønn som leter etter fars historie, og som ender med å omskrive sin egen.

Smakebit ~Naboparet

Tags

, , , , , ,

Smakebit på søndagI dag blogger jeg fra toget mellom Flekkefjord og Oslo. Det er tilbake for den andre samlingen på skolen. Denne gangen skal jeg bo hos en klassevenninne, ca en uke, så får jeg besøk av min bestevenninne hjemmefra, så er det studietur til London. Tilbake i Oslo skal jeg ha et stevnemøte med mannen min på Thon Rosenkrantz, og så skal jeg til Sandefjord til svigermors bursdag. Så med andre ord skal jeg ganske mye de neste to ukene.

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive noe om det fantastiske i å sitte på toget og blogge og noe om moderne teknologi, så ble det om Oslotur istedet. Men over til boken. Jeg leser Naboparet av Shari Lapena. Jeg har vel kommet halvveis og liker boken. Jeg føler ofte at thrillere ikke blir skumle før på slutten, og liker ekstra godt thrillere som er skumle hele veien. Denne er i den siste kategorien, men dessverre ikke så sitatvennlig. Jeg fant en bit som kan være smakebit for i dag:

Demons – Imagine dragons – typography

Tags

, , ,


Laget av Leanne Saunders

imagine-dragonsImagine Dragons er et amerikansk alternativt rockband med vokalisten Dan Reynolds, gitaristen Wayne Sermon, bassisten Ben McKee og trommespiller Daniel Platzman. Bandet ble grunnlagt i Las Vegas i USA i 2008 og fikk sin internasjonale popularitet i 2011. De mest kjente sangene er «Radioactive», «Demons», «It’s Time» og «I Bet My Life», og de mest kjente albumene er Night Visions og Smoke+Mirrors. (Wikipedia)

Smakebit – Norsk barnelitteraturhistorie

Tags

, , ,

Jeg sitter egentlig på kontoret mitt og leser og skriver om norsk barnelitteratur. Jeg har fått 6 oppgaver og holder på med nr 2, som ber meg presentere de tre forfatterne som ble kjent gjennom Barnetimen for de minste og skrive om en bok fra hver. De tre forfatterne er Thorbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne Cath Vestly. Jeg holder på med Prøysen. Men så kjente jeg at jeg måtte ha 5 minutt og kom på at det var en stund siden jeg hadde skrevet smakebit. Så da får du en fra litteraturhistorien.

(Norsk barnelitteraturhistorie av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold s. 461)

Krim lest i (fjor) høst #2

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg klarte ikke nå å skriver mer om krimbøker i fjor. Mye jobb pluss skole er ikke lik tid til å blogge. Men nå, i dag, skal jeg skrive litt til. I det forrige innlegget tok jeg med et sitat fra boken Blodig alvor – som handler om krimlitteraturen. Det samme skal jeg gjøre i dag. Det står mye bra i den boken.

Jeg må nevne boken Du av Caroline Kepnes selv om den kanskje er mer en thriller enn en krim. Den handler om en «stalker» og kvinnen han følger etter. Boken er skrevet fra «stalkerens» synsvinkel, noe som var nytt og friskt for meg. Han heter Joe Goldberg og jobber i en bokhandel. En dag kommer Guinevere Beck dit og han faller pladask. Han googler navnet hennes, følger henne på hennes åpne Facebook-profil, finner ut hvor hun går ut om kvelden og tropper selv opp der. Men han blir mer og mer sykelig opptatt av Guinevere og griper mer og mer inn i livet hennes uten at hun ser det. Den er ikke veldig skremmende, selv om det at noen følger etter en er skummelt i seg selv. Men den er lesverdig.

Paradisoffer av Kristina Ohlsson er i en helt annen klasse. Jeg tror jeg har fått lest alle bøkene hennes nå, selv om de ikke har vært helt i rekkefølge. Denne handler om et fly til New York (fra Sverige). En flyvertinne finner et ark der det står at det er bomber på flyet og at hvis ikke Sverige gir oppholdstillatelse til en viss mann og USA legger ned et hemmelig fengsel i Afghanistan så vil de bombe flyet. Så egentlig er dette en thriller som har ramme flytiden fra Sverige til USA. Det er bare det at begge de to landene har som policy ikke å forhandle med terrorister og flyet stadig kommer nærmere USAs grense. Passerer de den vil de bli skutt ned av amerikanske jagerfly. Fredrika Bergman blir hentet fra justisdepartementet hvor hun jobber nå, og Alex Recht er selvfølgelig med. De jobber med den svenske sikkerhetstjenesten Säpo, og kommuniserer med amerikanerne. Men hvordan kan de få flyet trygt ned? En utrolig spennende bok. Spesielt fordi den har en så snever ramme. Du vet de må finne en løsning før flyet går tom for drivstoff og heier på Fredrika og Alex (som vanlig).

Fortielsen er Jørgen Jægers niende bok om lensmannen Ole Vik. Selv om han etterhvert har gått over i et annet yrke og det er  politibetjenten Cecilie Hopen som har hovedrollen. Den siste boken, Monster, sluttet med at Cecilie Hopen er i Drammen og leter etter samboeren sin. Der fortsetter denne. Hun får ikke noe hjelp av det lokale politiet, fordi det ser ut som han har tatt livet av seg – og dermed er død. Men Ole Vik tror på Cecilie og kommer for å hjelpe. De finner etterhvert spor som viser veien til menneskehandel og prostitusjon. Det blir skummelt, mørkt og dramatisk for dem begge to i denne oppfølgeren. Kriminalromanene til Jørgen Jeger anbefales – men les dem i rekkefølge for å virkelig få utbytte av teksten.

Ridderkorset er boken som kommer før Monster og Fortielsen. Jeg har ikke fått lest Jægers bøker i riktig rekkefølge (Noe som ikke er likt meg) så jeg var litt forvirret da jeg begynte på denne. Men, politiet i Fjellberghavn – det vil si vikarierende lensmann Marte Mellingen og politibetjent Cecilie Hopen, får melding om et lite barn som er drept høyt oppe i en li. Samtidig er det en vekter som også er blitt drept, og rarest av alt – de finner en naken og død kvinne liggende på et skjær. De forstår ikke hvordan hverken barnet eller kvinnen havnet der de havnet. Hadde noen båret barnet opp på åsen, og hvorfor var kvinnen naken. Den sykemeldte lensmannen Ole Vik klarer ikke helt å holde seg unna han heller. Spesielt ikke da Cecilies samboer blir involvert i drapet på vekteren. En skikkelig god og skikkelig spennende krim.

Dakota rød av Lene Lauritsen Kjølner er i motsetning til bøkene over her, en koselig krim. Kjølner skriver fine og avslappende bøker og dette er den tredje av dem. Olivia Henriksen er privatdetektiv og meget nysgjerrig. Når hun hører om et mord går hun inn for å finne morderen, selv om politiet ikke er enig eller glad for hennes innblanding. For blande seg, det gjør hun. Hun har også egne saker hun tar på seg og historien skrifter fint mellom dem. Resultatet er en fin og stillferdig krim uten dramatiske skyteepisoder eller blodige mord. Men allikevel riktig så spennende og med litt romantikk i krokene. Jeg liker disse bøkene.

Cape Town av Deon Meyer har et bilde av Trond Espen Seim på fremsiden. Det er et av de mest malplasserte bildene dette året – byen du ser bak ham er i Sør-Afrika! Hvorfor er han der har jeg tenkt. Det viser seg at Seim spilte hovedrollen i en tysk mini-serie basert på denne boken. Serien er foreløpig ikke vist i noen land. Men boken har skiftet cover. Sorry Trond Helge Seim, du er pen, men dette funket ikke. Se, jeg får ikke til å begynne å skrive om boken engang! Ikke det, jeg har ikke så mye å si om den. En forfyllet politimann setter i gang med å løse et mord. Dette er igrunnen hans siste sjanse til å bevise overfor seg selv at han fremdeles er politi og at han kan leve uten å drikke. Du har sikkert lest det før.

Kalypso av Ingar Johnsrud leverer derimot. Johnsrud har skrevet to bøker om Fredrik Beier og Kafa Iqbal, den første het Wienerbrorskapet. Jeg vil påstå at begge to er noe av den beste krimlitteraturen jeg har lest. Dette er en oppegående, voksen og intelligent skrevet bok, med et utrolig høyt spenningsnivå. Jeg vil anbefale deg å begynne med den første boken, rett og slett fordi du da får bli kjent med karakterene, og fordi du forstår litt bedre hvorfor Fredrik Beier i denne boken våkner og ikke vet hva som skjedde kvelden før – har han muligvis prøvd å ta livet av seg? Men selve krimsaken kan stå alene, hvis du først og fremst er interessert i å løse den. Beier blir sykemeldt men klarer ikke å holde seg unna da det dukker opp to lik i Oslo. I utgangspunktet har de ikke noe felles, men de oppdager at det ligger noe i fortiden som binder dem sammen. Samtidig er det en narkoman som bruker ekstremt med vold og kaller seg Kain. Finnes det også en Abel? Som i den første boken vever Johnsrud sammen en rekke historier slik at du hopper fra den ene til den andre mens du leser. Det er ikke mange som klarer å holde på spenningen når det veksler slik. Men det klarer Johnsrud.

En god natts søvn av Jan-Erik Vik er en samling noveller, eller kanskje man skal kalle det historier. Forfatteren har skrevet mange noveller og publisert dem i ulike land. Han har også gitt ut to tidligere samlinger av dem. Han skriver den typen krim hvor slutten er anderledes enn du hadde tenkt deg, med en tvist, heter det vel. De er ganske ok.

Nå tror jeg jammen jeg skal slutte for i dag. Det vil altså bli flere innlegg.

Du og Dakota rød har jeg fått av Vigmostad & Bjørke, Fortielsen og Ridderkorset av Juritzen, Cape town av Tiden, Kalypso av Aschehoug og En god natts søvn av Commentum.

Lagre

Lagre

Lagre

Cleaning house for 2017

Tags

, , , , , ,

Last week I threw out worrying, it was getting old and in the way.

It kept me from being me; I couldn’t do things God’s way.

I threw out a book on MY PAST
(Didn’t have time to read it anyway).

Replaced it with NEW GOALS, started reading it today.

I threw out hate and bad memories,
(Remember how I treasured them so)?

Got me a NEW PHILOSOPHY too, threw out the one from long ago.

Brought in some new books too, called I CAN, I WILL, and I MUST.

Threw out I might, I think and I ought.
WOW, you should’ve seen the dust.

I ran across an OLD FRIEND, I hadn’t talked to in a while.

His name is GOD the Father, and I really like His style.

He helped me to do some cleaning and added some things Himself.

Like PRAYER, HOPE, FAITH and LOVE,
Yes… I placed them right on the shelf.

I picked up this special thing and placed it at the front door.
I FOUND IT– it’s called PEACE.. Nothing gets me down anymore.

Yes, I’ve got my house looking nice.
Looks good around the place.

For things like Worry and Trouble there just isn’t any space.

It’s good to do a little house cleaning,
Get rid of the things on the shelf.

It sure makes things brighter; maybe you should try it your self.
Be blessesed an be a blessing to somone else.

May the Lord open the windows of heaven and pour you out a blessing that
you will not have room enough to receive it all.
May the Lord bless you exceedingly abundantly above all you could ever
Hope for.

jul-2017

Ønsker deg en fredfull og velsignet jul!

Tags

, , ,

jul-2017I dag tar jeg juleferie på bloggen, og i morgen jobber jeg siste dag før jeg tar avgårde på juleferie. Jeg gleder meg virkelig til jul i år, og gleder meg til å være sammen med familien min. Det har blitt mye jobbing i det siste og det blir godt å kunne sove litt lenger om morgenen.

Jeg er tilbake på jobb den 29. Så det er ikke akkurat en lang ferie, men jeg hadde lyst til å ønske deg en God Jul før jeg drar.

Krim lest i høst #1

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dette blir et samleinnlegg siden jeg ikke klarer å holde følge med krimbøkene jeg leser. (Fremdeles på sengen). Jeg leste i fagboken Blodig alvor om hva det var med krimlitteraturen som gjorde at den var så populær. Det samme fikk meg til å forstå hvorfor jeg nyter å lese den før jeg skal sove:

krimMerket for livetMen over til bøkene. De to første jeg vil nevne er Merket for livet og Hvite spor av Emilie Schepp. Dette er de to første bøkene i en serie om statsadvokat Jana Berzelius. Hun er en tøff kvinne med bein i nasen, men vi forstår også at det finnes mysterier i historien hennes. Hun er adoptert, og før hun kom til sine adoptivforeldre som niåring opplevde hun ting som delvis kommer til syne i disse bøkene. I Merket for livet jobber hun sammen med to fra politiet for å løse et mord. Men til mer hun leter og til flere ting hun får vite til mer involvert er hun selv i det som dukker frem. Det er en voldelig og mørk historie de begynner å se konturene av, og det er også deler av historien fra barndommen hennes. I Hvite spor er det de samme politibetjentene hun jobber med, men samtidig er hun som statsadvokat en type leder i avdelingen disse fra politiet hører til. Det blir funnet en død kvinne på t-banen i Stockholm. Hun har et hvitt skum rundt munnen. De får etterhvert vite at det var enda en kvinne der og de leter etter henne. Men også i denne boken er Janas bakgrunn vevet sammen med det som skjer i nåtiden. Den tredje boken; Prio ett kom på svensk i høst og blir nok snart oversatt. I den finner de også et kvinnelik, og så flere. Jeg vet ikke, men regner med at vi også får vite mer om Jana.

Jeg gleder meg til tredje bok blir oversatt for dette er gode bøker. De er skrevet på en overbevisende måte som blir så interessant og levende at du glemmer du leser og tror du ser film. Schepp har skapt en karakter som er forskjellig fra mye annet av det vi leser i krimlitteraturen. Hun er kvinne, men også statsadvokat – en kombinasjon som er relativt ny i nordisk krim. Men hun har en fortid som jeg ikke tror noen kan matche. Hun er tøff og sterk, men samtidig liten og svak. Og det er denne kombinasjonen som gjør at hun står frem som noe eget og spesielt.

BlendetBlendet av Karin Slaughter hørte jeg på lydbok mens jeg gikk tur med hunden vår. Den fascinerte meg så at jeg fortsatte på bok 2; Kisscut (på norsk Stillheten etterpå). Dette er også de to første bøkene i en serie, og den handler om Sara Linton. Hun er egentlig barnelege, men blir også brukt som patolog. Eks-mannen hennes, Jeffery Tolliver, er politisjef. De bor i oppdiktede Grant County i USA. I Blendet er det noen som doper ned kvinner med belladonna og så dreper dem på svært uhyggelige måter. Den første som dør er Saras blinde venninne og Lena Adams, politibetjent, sin søster, så Sara blir svært involvert i etterforskningen. Også fordi etterforskningen fører dem nærmere og nærmere Sara, og det er noe i hennes fortid som kan løse saken. Det er grusomme drap i denne boken, samtidig som det er mye som skjer mellom Sara og Jeffery. Lena har problemer langt utenom den brutale måten hun mister søsteren på. Det er også et tema i boken. Så på mange måter minner dette meg om TV-serien Tause vitner. Kisscut fortsetter der Blendet slapp, så dette er en serie som må leses i riktig rekkefølge. Denne boken begynner med at to unge tenåringer står på torget og krangler og så skyter den ene den andre. Dette er også det første liket i denne boken, så på den måten følger den opp det som på engelsk heter «body count» etter en oppskrift som ser ut til å bli et kjennetegn på bøkene. Dette er det første drapet, men ikke det siste. Her får vi også glimt av organisert pedofili og barnemishandling. Men det er en så lukket verden der alle beskytter seg selv at det er vanskelig for etterforskerne å finne en vei inn.

Jeg liker bøkene til Karin Slaughter og kommer til å høre flere av dem som lydbok. Det var en god oppleser på dem og de er såpass «enkle» at de er lette å høre på. Med det mener jeg at de er amerikanske krimbøker hvor fokus ligger på personene mer enn drapene, så du må ikke huske detaljer og navn for å følge med. Amerikanske krimbøker har en tendens til å ha mange mord, gjerne voldelige, noe kjærlighet – hvertfall hvis det er en kvinnelig forfatter, og «likenes» etterforskere. Dette var veldig generalisert og du kan sikkert finne unntak med en gang, men samtidig er det noe i det. Bøkene er underholdende og helt ok skrevet, så disse kan jeg godt anbefale.

Ikke beståttJeg har lest hele serien om Sebastian Bergman av Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt, og i høst kom den femte boken i serien. Ikke bestått fortsetter fortellingen fra Mannen som ikke var morder, Dødens disippel, Fjellgraven og Den stumme jenta. Så hvis du ikke har lest dem kan du bare hoppe over dette avsnittet. Disse bøkene er så avhengige av hverandre, og har en så tydelig karakter-utvikling at du går glipp av mye hvis du begynner midt i serien. Heldigvis er jeg en så seriøs serie-freak (MÅ lese fra bok en) at jeg gjorde det automatisk. Sebastian Bergman er en ufordragelig, forferdelig, sexfiksert, syk, ekkel, mannsjåvinistisk og fantastisk hovedperson at en både elsker og hater ham. Han tar all plass mellom gruppen politietterforskere han jobber med som kriminalpsykolog og profileringsekspert, og det er vanskelig for teamet å jobbe rundt ham. Men det er som han har en «blind spot» for akkurat det. Han gjør akkurat som han vil og skaper både uholdbare situasjoner og fremdrift i etterforskningen. Noen ganger synes jeg nesten det er vanskelig å lese disse bøkene på grunn av Sebastian, men så må en vite hvordan i all verden det skal gå likevel. I Ikke bestått finner politiet en reality-kjendis skutt med et slakterpistol og de er helt blanke når det gjelder motiv og gjerningsmann, men så finner de enda en person drept på samme måte.

ireneLeste du Alex av Pierre Lemaitre i fjor? I år kom Irène, som egentlig er bok 1. Irène er hovedpersonen Camille Verhoevens kone. I Alex får vi vite at hun er drept, og i denne boken får vi historien bak. Den tredje boken; Camille kommer 5. januar og avslutter denne trilogien. Alex var så rå og inneholdt noen scener som snudde verden helt på hodet. Da jeg kom til den første store sceneskiftet måtte jeg gå tilbake for å se om det var noe jeg hadde oversett, før jeg forsto hva som skjedde. Irène har ikke disse episodene som står så ut i forhold til resten. Vel, det vil si at jo, den har en slik episode. Men denne krimboken har ekte sorg og fortvilelse. Irène og Camille venter sitt første barn da det skjer et mord som ryster selv de erfarne politimennene. Men etterhvert som flere dør oppdager de at morderen stadig henvender seg til Camille i avisene. Det blir slått stort opp i pressen da de oppdager det selv om politiet vil dysse det ned. Så blir det et kappløp mellom Camille og morderen. Hvem klarer fange den andre først?

Jeg liker måten Pierre Lemaitre skriver på og spesielt det at han kan lure deg trill rundt. Når du går tilbake og ser på hva du leste så kan du finne spor som du burde ha sett. Men jeg tror de fleste vil bli lurt. Camille er en uortodoks overbetjent, og det jobber noen snålinger på samme kontor og. Men mest av alt er han en lynende intelligent mann med et stort følelseregister. Han er der for dem som trenger han. Det er stilig med bøker som lurer deg, litt i stilen til Agatha Christie. Men samtidig er det overbetjenten du sitter igjen med, mer enn noe annet.

Det ble bøkene jeg nevner i dag, men snart kommer fortsettelsen. Men som en liten ettertanke så leser jeg ikke bare krimbøker der svaret ligger i hovedpersonens fortid. Selv om det kan se sånn ut.

krim-1

Merket for livet og Hvite spor har jeg fått av Gyldendal.
Ikke bestått, (og resten av bøkene i serien), Alex og Irène har jeg fått av Aschehoug.

Lagre

Lagre

Lagre

Vinnerne av desembergave-konkurransen uke 3

Tags

, , , ,

desembergaverBarnebarnet mitt, Sebastian, og jeg har nå trukket 5 vinnere av desembergaver!

De fem heldige er:

vinnere-uke-3Jeg har fortelt tingene på dere og prøvd å være rettferdig slik at alle får noe de ønsker seg. Men den første fikk sine ønsker først, så den andre osv. Gavene kommer i posten, men kanskje ikke til jul.

PS: Kan vinnerne sende meg adressene sine!

Lagre

Cage the Elephant – Ain’t no rest for the wicked – Kinetic Thypography

Tags

, , , ,


laget av Masse Typography

Cage the ElephantCage the Elephant is an American rock band from Bowling Green, Kentucky, that formed in 2006 and moved to London, England before their first album was released in 2008. The group currently consists of vocalist Matthew Shultz, rhythm guitarist Brad Shultz, drummer Jared Champion and bassist Daniel Tichenor, as well as touring keyboardist/guitarist Matthan Minster and touring lead guitarist Nick Bockrath. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Lagre