Smakebit på søndag – Tørst

Tags

, , , , ,

Det er en nydelig søndag på Sørlandet og jeg tror deler av den må nytes utendørs. Men først blir det blogging og smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg leser litt for mange bøker på en gang akkurat nå, men det er vanskelig å ikke begynne på bøker jeg har gledet meg til. Som Tørst av Jo Nesbø, for eksempel. Jeg liker Harry Hole bøkene og gledet meg til å finne ut hva denne handler om. Det skal jeg ikke fortelle deg, for jeg tenker det er flere enn meg som gleder seg til akkurat det, og som gjerne vil finne det ut selv.

Jeg så at den allerede er kommet ut på svensk, så dere i vårt naboland skal slippe å gå og vente så lenge. Det sier endel om hvem som har skrevet den og hvilken bok det er både at første opplaget er på 300 000, og at den blir oversatt med en gang.

Smakebiten er derfor ingen spoiler, men likevel litt lang. Den beskriver en Tinder-date og en bartender som har sett det hele før:

Jeg vet hvor du er

Tags

, , , , , , ,

Jeg vet hvor du er begynte jeg å lese på sengen, som jeg gjør med alle krimbøker, men den havnet veldig fort inn i stuen, for denne kan du ikke lese når det er mørkt. Jeg har en venninne som jeg vet liker thrillere og som jeg tenkte på gjennom hele boken i glede over å kunne gi henne noe virkelig skremmende. At jeg synes noe er så skremmende er det ikke så ofte skjer. Det som ofte hender når jeg får en ny thriller i hus er at jeg ender opp med å skumlese frem til der det skumle begynner. At Claire Kendal lykkes så godt med debutromanen lover godt for det som kommer fremover.

Hovedpersonen i romanen er Clarissa. Hun er helt nylig blitt alene og jobber på universitetet i administrasjonen. En av hennes kolleger, Rafe, følger etter henne, sender henne ting og ringer hele tiden. Vi kommer inn i handlingen etter at Rafe har dopet og voldtatt Clarissa, og etter hun har fått tak i brosjyrer om hva du gjør når du har fått en stalker. Hun er valgt ut til jurytjeneste, og er glad for at hun skal være hele dagen i retten og ikke på kontoret der også Rafe er. Hun er en sterk dame som har bestemt seg for å ta tilbake livet sitt. Men æsj så creepy det er når Rafe følger etter henne og gjør ulike ting jeg ikke skal avsløre her. Det er noe med måten Kendal skriver på som virkelig kom under huden på meg.

Denne anbefales. Jeg vet der er flere som meg som gjerne vil at thrillere skal være mer skremmende i hele historien. (Som leste Casino-grøssere da de var på moten og virkelig ble skremt!) Men det er også det at Clarissa er sterk, selv om hun ikke føler det slik selv, og at hun tar tak i ting som gjør boken så bra. Et eksempel til etterfølgelse om du noen gang skulle havne i en slik situasjon – i alle fall i delen om å involvere politiet.

Jeg vet hvor du er har jeg fått av Bazar forlag.

Smakebit – Kildens vokter

Tags

, , , , ,

I dag snør det i Vest Agder. Det var en rimelig stor overraskelse siden det var 8 grader og sol i går. Ikke det at det er rare snøvær, men hagen utenfor kontorvinduet mitt er hvit. Sammen med alle de hvite husene i denne sørlandsbyen, skaper det en spesiell effekt. Så jeg har noe pent å se på mens jeg skriver min smakebit til Flukten fra virkeligheten og ser på deres smakebiter.

Jeg leste ferdig Caraval av Stephanie Garber i går. Den må du ta en titt på hvis du er glad i ungdomsbøker og fantasy. Jeg synes den er meget bra. I dag skal begynne på en sci-fi ungdomsbok jeg kjøpte på Mammut, nemlig Kildens vokter av Emmi Itäranta. Hun er fra Finland, som det er lett å se av navnet. Kildens vokter ble gitt ut samtidig på finsk og engelsk i 2012 og er nå oversatt til 25 språk. Den har et så interessant cover at det var det som dro meg mot dem. Samtidig som at jeg hadde lest resten av ungdomsbøkene på Mammut dette året. Boken begynner slik:

Fra forlaget:
Kildens vokter er en science fiction-roman for unge voksne og voksne lesere, om et skandinavisk samfunn en gang i framtiden der ferskvann er blitt mangelvare. Noria, den søtten år gamle datteren til landsbyens temester, arver den viktige stillingen etter faren da han dør. Samtidig blir hun den eneste bæreren av en stor og farlig hemmelighet: Hun vet nemlig om en kilde med ferskvann som skjuler seg inne i fjellet. Det diktatoriske regimet som styrer samfunnet, jakter på alle som skjuler drikkevann, og Noria kommer snart i en svært vanskelig stilling der hun må velge mellom å hjelpe venner og bekjente fra døden ved å gi dem ferskvann, og med det sette seg selv i dødsfare, eller å spille på lag med det korrupte styresettet som sakte, men sikkert destruerer hele samfunnet. Kunnskap er makt, men for Norias del blir kunnskapen også en kilde til fare og mulig død.

Unge Werthers lidelser av Johann Wolfgang von Goethe

Tags

, , , , , , , ,

Jeg har lest Unge Werthers lidelser (først utgitt i 1774) som del av undervisningen i nordisk ved Fagskolen i bokbransjen. Jeg måtte velge en roman av Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) og da ble det denne. Det var ikke en bok jeg hadde valgt uten å måtte, men jeg ble igrunnen positivt overrasket og likte romanen bedre enn jeg hadde ventet.

Unge Werthers lidelser er Goethes mest kjente roman fra det som kalles Sturm-und-Drang perioden. Dette var en periode hvor spesielt ungdom gjorde opprør mot den tidligere rasjonalismen og det var følelser og individets tanker og behov som skulle stå fremst. Den handler om en ung mann og hans besettende forelskelse i en forlovet, og senere gift pike som heter Lotte. Romanen ble skrevet etter en periode hvor Goethe selv var forelsket i vennens forlovede Charlotte. Litteraturhistorikere har gått Goethe i sømmene for å finne virkelige hendelser gjengitt i boken, og de mener å si med sikkerhet at boken egentlig handler om hans forelskelse og at den er full av hendelser fra Goethes liv.

Werther er en mann fra borgerskapet som er opptatt av kunst og litteratur og som bor hos andre, uten å arbeide. Han skriver regelmessige brev hjem til sin venn Wilhelm, og det er disse brevene som utgjør denne brevromanen. De begynner med skildringer av dagene hans, refleksjoner over mennesket, naturen, og ikke minst sine egne tanker og humør. Han møter en pike som heter Lotte, og som han straks omtaler som det fullkomne vesen. Han blir hodestups forelsket, og etter det ønsker han bare å være nær henne. Men piken er forlovet og Werther drar derfra for å prøve å fortsette sitt eget liv. Han får en stilling i diplomatiet, men mistrives og gjør det etter hvert umulig for seg selv å være der. I denne perioden finner vi noen få brev til Lotte i romanen. Så går ferden tilbake til Lotte, som imellomtiden har giftet seg med sin Albert. Følelsene hans blir bare sterkere og han blir mer og mer deprimert. Boken ender med at Werther låner Alberts pistol og tar livet sitt.

Mer enn noe annet er dette en roman om følelser. De gjennomsyrer alt Werther skriver og tenker, men også det han gjør. I begynnelsen er det hans sterke følsomhet for små og store hendelser som preger beskrivelsene hans. Han tar frem tegneblokken for å tegne to barn på gaten, han legger seg i gresset og ser på blomster og larver og han beundrer den storslåtte naturen. Men etter at han har sett Lotte er det nesten bare hun som er gjenstand for hans nesegruse beundring. Han møter også noen barn, som Lottes søsken og en bondedreng, som rører han sterkt. Men allerede tidlig i boken snakker han med Albert om selvmord, og han forsvarer en jente som tok livet av seg fordi hun ikke kunne få den hun ville ha. Så også de dramatiske og mismodige følelsene er med fra begynnelsen.

Den sterkeste av disse følelsene er likevel kjærligheten, og en kan tenke seg at Goethe var sterkt angrepet av forelskelsen når han kan skrive en roman der hovedpersonene så totalt mister seg selv i kjærligheten til en annen. Han beskriver også andre umulige kjærlighetsforhold i små historier, men ikke ett av dem går bra. Jenta i avsnittet over tok livet sitt, bondedrengen dreper sin konkurrent. Og Werther tar livet sitt. Det er ikke håp i denne type forelskelse, eller beruselse. Dette er ikke en roman med lykkelig slutt, men en roman om det å tape og det å gå under.

Den allvitende fortelleren griper inn mot slutten og forteller om hva Werther tenker og gjør, men også om Lottes tanker. Vi får et glimt av at Werthers kjærlighet ikke er så ensidig som det har sett ut til. Lottes mann ber henne bryte kontakten med Werther, men hun klarer det ikke. Hun elsker hans følsomme kunstnersinn, som er så likt hennes eget. Men da Werther går for langt og kysser henne klarer hun endelig å si nei. Det er etter dette kysset han skyter seg.

Werther undergår en forvandling fra en romantisk, følelsestyrt og flørtende ung mann til en mann preget av tungsinn, med utagerende og forvillet oppførsel. Han skriver på slutten at han lenge har tenkt på selvmord, men det føles for enkelt at det bare er følelsene for Lotte som driver han. Ting går bra, frem til da han flytter fra Lotte og tar en stilling i diplomatiet. Der jobber han for en mann han ikke liker, og som gjør at han ønsker seg bort Men han klarer også å erte på seg en gruppe aristokrater som gjør at det tiskes og hviskes om han i krokene. Dette er mer en hans selvfølelse vi ta, så han ber om å få bli løst fra stillingen. Istedenfor å da dra til denne brevvennen, som han tydelig ber han gjøre. Eller hjem til sin mor, så drar han tilbake til Lotte. Dette er et av mange steg i feil retning. Men det siste steget er det Lotte og mannen Albert som står for. Det er tydelig Albert synes Werther går for langt i tilbedelse av hans kone, og Lotte klarer som sagt ikke si nei. Men hadde de to snakket sammen om den de begge kaller en venn, så hadde de kunnet hjulpet ham. Dette sier også den allvitende fortelleren. Albert gir ham til slutt pistolen. Det er Lotte som med skjelvende hender gir den til tjeneren og som da Werther tolker som at hun gir sitt samtykke til det han skal gjøre. De skulle selvfølgelig ikke gitt den til ham, når de ser hvor galt det står til og han har snakket om å ta livet sitt lenge. På en måte er det å tilføre moderne indignasjon til et verk fra 1700-tallet. Men samtidig ikke. Den allvitende forfatteren ser at Lotte egentlig forstår hva som skal skje.

Jeg valgte akkurat denne romanen av Goethe fordi den blir beskrevet som en roman som fremdeles kan nå frem til hjertet. I samtiden førte den til en motebølge av selvmord og stormende lidenskap. Så mye at Goethe fikk trykket ordene «Vis de som en mann, og ikke følg meg etter!» på fremsiden av neste utgivelse. I det samlede Danmark-Norge ble boken forbudt. I dag er den en fortelling blant mange, men virkelig en sterk fortelling. Den rørte meg og jeg forstår hvorfor den regnes blant klassikerne og stadig blir utgitt i nye opplag. Werthers historie er en sørgelig historie, men også en svært fin kjærlighetshistorie.

Men så en dag kom Jesus. Han sa «Min kjære venn …»

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

I helga har vi vært i Bryne Frikyrkje for å høre på og være sammen med mennesker fra Evangeliesenteret. Nærmere bestemt bibelskolen på Varna. Vi har vært sammen med dem første uke i mars i mange år. Neste år er det 10-årsjubileum for denne uken. Vidar (min mann) lager maten til dem, alle dagene. Men får hjelp av mange hjelpsomme hender. Sammen må menigheten re opp til 50 stykker, dekke border og rydde, vaske opp og ordne kirkesalen. Det er en skikkelig dugnad som foregår bak kulissene. Vi fikk besøk av så mange som 12-1300 mennesker i kirken. Det er meget bra.

Evangeliesenteret er et sted for rehabilitering av rusmisbrukere. Både narkomane, alkoholikere og pillemisbrukere. De gjør en enorm jobb. Ofte uten støtte av staten. Det vil si dekning for brukere. Noen kommuner betaler for rusbehandling, men mange gjør det ikke. Derfor er de avhengige av glade givere.

Elevene ved bibelskolen har fantastiske musikere med seg når de kommer på besøk, sammen med engasjerte talere. Mange ganger er det musikken vi drar frem fordi den har en evne til å komme under huden på oss, men talerne både lære og veileder oss i tillegg. Denne gangen var det Inge R. Evensen, Hugo Diaz og Trond P. Eriksen som talte og Jostein Kirkenes som ledet musikerne. I Facebookgruppen til kirken er det lagt ut mange videoer av musikken som jeg anbefaler å få med deg. Jeg har prøvd å legge inn litt her.

Musikken høres absolutt mye bedre ut «live». Men teksten hører du jo. 🙂

Smakebit – Two ravens and one crow

Tags

, , ,

Det er søndag og før-kirketid. Jeg har ikke helt fått på meg kjolen enda, men er klar til å dele en smakebit på Flukten fra virkeligheten.

I det siste har jeg lest om igjen serien The Iron Druide Chronicles. Det er en urban fantasy serie av irske Kevin Hearne. Den handler om en 2100 år gammel druide som ser ut som han er 22, og som har diverse problemer med forskjellige gudeverdener. Det begynner med at han plutselig står med sverdet til den irske guden Aengus Og i hendene midt i et slag, og drar avgårde med det. Det fører til at guden vil drepe han og han tilbringer 1000 år med å leke gjemsel. I den første boken i serien dreper han guden og får sverdet. Men da er det andre gudeverdner som blir oppmerksomme på han og bedre blir det ikke da han hjelper en varulv og en vampyr å komme seg inn i Asgard slik at de kan drepe Tor. Jeg er akkurat ferdig med bok fire, og er igang med en novelle som er gitt ut mellom bok fire og bok fem. Den heter Two Ravens and One Crow. Ravnene er Hugin og Munin til Odin og the Crow er den irske guden Morrigan. Hun er den som velger hvem som skal dø i et slag og representerer både død og skjebne.

Dette er noen av mine favorittbøker og om du liker urban fantasy så anbefaler jeg deg dem sterkt. De er både interessante og morsomme, serien gis ut fremdeles og forfatteren skriver meget bra.

Smakebiten er fra Druidens (Atticus) besøk hos Morrigan:
Fra forlaget:
Six years into the training of his beautiful apprentice, Granuaile, a large crow swoops down and transforms into none other than the Morrigan, a goddess who insists that Atticus come with her at once. He must leave his apprentice behind, along with his Irish wolfhound, Oberon—and he must also leave his sword. The Morrigan has always taken extreme pleasure in pronouncing the Druid’s mortal danger and imminent doom, so the fact that she won’t reveal the purpose of their journey makes him very nervous. Of course, any time the Celtic Chooser of the Slain drops in unannounced, it’s never good. When she does let slip that she’ll be saving his life in the near future, Atticus is left to wonder . . . will he soon be giving his legions of enemies something to crow about?

Smakebit – Norse Mythology

Tags

, , , , , ,

Det er en forblåst og kald søndag på Sørlandet,
men vi bor heldigvis litt nord for der det virkelig snør.
Men så kaldt er det at jeg gjerne vil bruke dagen inne på lesing og blogging,
istedenfor å gå ut på tur. Da blir det smakebiter hos Flukten fra Virkeligheten.

På fredag kom Norse mythology av Neil Gaiman til jobb, og den for ut av hylla så fort jeg så den slik at ingen andre skulle kunne kjøpe den (jeg har bestilt nye). Men helgen har vært full av besøk og ting å gjøre, så jeg har ikke fått begynt. I kveld derimot er jeg helt alene og da skal jeg gjøre meg bedre kjent med norrøn mytology.

Vi lærte selvfølgelig om det på skolen, men det er ganske lenge siden. I det siste har jeg derimot lest The Iron Druide Chronicles, en engelsk urban fantasyserie. I en av bøkene dreper en vampyr Tor. Ja, jeg vet – «totaly over the top». Men det funker faktisk i disse bøkene. Hovedpersonen er en 2000 år gammel druide som roter det til seg og får noen irske guder etter seg. Etter å ha vunnet sverdkampen med den ene guden blir han delvis tvunget til å vise veien til Åsgard slik at en varulv og en vampyr kan hevne seg på Tor og drepe han. På veien blir også Nornene og Ratatorsk drept. Poenget med å fortelle om den boken er at jeg lærte masse norrøn gudelære ved å følge handlingen. Flere av de andre bøkene tar for seg andre gudeverdener. Det er andre gangen jeg leser denne serien, så jeg husker vi skal innom både den greske og den romerske gudeverdenen.

Men nå skal jeg altså lese Norse mythology. Jeg regner med det er andre enn meg som med lengsel venter på nye bøker fra Neil Gaiman! Smakebiten er fra begynnelsen:

On pain – Khalid Gibran

Tags

, , , , ,

Tårer

Your pain is the breaking of the shell that encloses
your understanding.

Even as the stone of the fruit must break, that its
heart may stand in the sun, so must you know pain.

And could you keep your heart in wonder at the
daily miracles of your life, your pain would not seem
less wondrous than your joy;

And you would accept the seasons of your heart,
even as you have always accepted the seasons that
pass over your fields.

And you would watch with serenity through the
winters of your grief.

Much of your pain is self-chosen.

It is the bitter potion by which the physician within
you heals your sick self.

Therefore trust the physician, and drink his remedy
in silence and tranquillity:

For his hand, though heavy and hard, is guided by
the tender hand of the Unseen,

And the cup he brings, though it burn your lips, has
been fashioned of the clay which the Potter has
moistened with His own sacred tears.

Khalil Gibran

Khalil Gibran1883-1931

Khalil Gibran var en libanesisk kunstner, poet og forfatter. Han ble født i Libanon og levde mesteparten av sitt produktive liv i USA. Khalil Gibran ble født i den maronittiske byen Bsharri i nåtidens nordlige Libanon, på samme tid del av det osmanske riket, og vokste opp i regionen Bsharri. Hans morfar var en maronittisk-katolsk prest. Som følge av familiens fattigdom, fikk ikke Gibran noen skolering som ung i Libanon. Men presten kom ofte, og lærte ham om Bibelen, og de syriske og arabiske språkene. Gibran begynte, allerede mens presten underviste han, å få ideer til det som senere skulle bli hans store verker. Spesielt gjelder det boken Profeten.

 

Lagre

Smakebit – Fagre nye verden

Tags

, , , , , , , ,

På fredag var jeg i Stavanger for å hente barnebarnet mitt, og benyttet anledningen til å gå på biblioteket. De har en stor fantasyavdeling der og jeg så etter den tredje boken i serien om Merlin av Robert Holdstock. Men jeg fant også en novellesamling med fantasynoveller, og Fagre nye verden av Aldous Huxley.

Jeg trodde den het Vidunderlige nye verden, men Aschehoug har vært så kreative at de har forandret navnet på romanen. Oversetteren forklarer at uttrykket er hentet fra Shakespeare – Brave new world – og at «brave» i den setningen aldri noen sinne har blitt oversatt som vidunderlig i en Shakespeare oversettelse. Der blir det oversatt som «fagre«. Så da altså: ny tittel. Sprekt gjort tenker jeg! Fagre nye verden handler om en fremtidsverden, en utopi, slik Huxley så den for seg i 1932. Den kan leses både som en utopi, og som en dystopi, på samme måte som 1984 av George Orwell. Men den er «snillere» enn 1984. De som går mot, eller havner utenfor, blir forvist og ikke drept. Menneskene holdes i sjakk ved å få budskap innpodet mens de sover og ved hjelp av et narkotisk stoff kalt soma. Menneskene er delt i grupper fra Alfa til Epsilon og embryoene deres blir utsatt for behandling i vekstprosessen fra første celledeling. Til lavere gruppe, til mer behandling. Dette for å lage et vesen som er fornøyd med sin lave stilling og kjedelige samlebåndsarbeid. De skaper også opptil 96-linger (tvillinger) av ett egg.

Jeg likte denne, og kan virkelig anbefale den videre. Det er en kort bok med historien til Lenina og «den ville». En mann hentet inn fra et reservat og som får være i byen som et eksperiment. Dette eksperimentet kan ikke sies å være velykket for de som står bak. Men for oss setter det fingeren på en rekke ting som er galt med dette samfunnet. Det er for eksempel ikke lov med Shakespeares diktning, som «den ville» er veldig glad i. Det er to grunner til det. For det første er det gammelt og hvis folk liker gamle ting vil de slutte å kjøpe nye (som er en av grunnpilarene i denne verden). De vil også oppleve sannhet og skjønnhet. To veldig farlige ting, når lykke er alt som overhodet skal streves etter. Skjønnhet kan få en til å se sannheter, og da er jo hele indoktrineringen i fare.

Det er fint å se hvordan Huxley vever sammen denne fremtidsverdenen allerede på 30-tallet og kjenne igjen mekanismer fra våre dager. Nå er heldigvis ikke vår verden som den Huxley har skapt. Men det er noen tendenser der.

Smakebiten er fra Verdenslederens tanker om stedet de sender de som ikke passer inn:

«Man skulle tro han var i ferd med å få strupen skåret over,» sa Verdenslederen da døren gikk igjen. «Mens, dersom han hadde hatt det minste vett, ville han skjønt at straffen egentlig er en belønning. Han blir sendt til en øy. Det vil si at han blir sendt til et sted der han kommer til å treffe den mest interessante gruppen av menn og kvinner som finnes noe sted i verden. Alle dem som av en eller annen grunn er blitt for selvbevisst individuelle til å passe inn i samfunnslivet. Alle dem som ikke er tilfredse med ortodoksien, som har sine selvstendige ideer. Kort sagt, alle som er noen.»

God fastelavnsøndag! I dag skal jeg kose meg med boller, krem og jordbærsyltetøy, men først en smakebit hos Flukten fra virkeligheten.

 

Lagre

Lagre

Til oss som må ta imot flyktningar

Tags

, , , , ,

flyktningerVi lever i skiftande tider
Der mennesker er på flukt
Frå ufred og splid og strider
Vi ser at det er heilt sjukt
Så kjem dei heilt inn i bygda
Kva skal vi møte dei med
Skal vi vere redde for trygda
Eller skal vi gje dei fred

Men tenk om dei ikkje er gode
Tenk om dei fer med fant
Skal vi liksom bruke haudet
Eller stå opp for det som er sant
Så gje dei ein flik av ditt hjerte
Og gje dei eit snev av di tid
Og prøv å forstå deira smerte
Prøv å sjå kor dei lid

Ville du setje livet på spel
Og reise frå land til land
Og ta det som vert deg til del
Og rette ut tiggarhand
Om ikkje det var utav naud
Eller annan tvingande grunn
Å ta det som framandmann baud
For å mette dei nære sin munn

Så tenk på kor godt vi har fått det
Her nord i eit kristent land
Men kva er det verd om vi ikkje kan gje
Og vise ei venleg hand
Om vi møter dei nye landsmenn
Med brann og ukvemsord
Må eg bruke min nedstøva penn
Og stydje min nye bror

Den Gud eg har lært å kjenne
Utav det skrivne ord
Har lært meg å hjelpe å tende
Eit lys for den svake bror
Det eg måtte makte å gjere
Mot ein av dei minste eg ser
Vil vise korleis eg vil vere
Meir enn dei bøner eg ber

Kva godt har den glade bodskap
Fått gjere blandt oss som trur
Eller er det berre ein dårskap
Der egoet ligg på lur
Nei, lat oss ta bodet på alvor
Og elska kvar og ein
Om så det er ein halvbror
La kjærleiken vera rein

Ronald Dalsbø desember 2015

piggtrad

Lagre