Bastion – høstmøte

Tags

, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

På tirsdag tok jeg med meg mannen min og dro på Bastion sitt høstmøte på Bølgen og Moi i Kristiansand. Det var både mitt første høstmøte med Bastion og mitt første høstmøte i Kristiansand. Jeg har alltid tidligere dratt til Stavanger. Men når man da har flyttet og har avtaler i Kristiansand er det morsomt å kombinere det med et høstmøte. Jeg savnet veldig bloggerne i Stavanger, som jeg som regel møter på høstmøtene, så jeg kjente det ikke må bli så lenge før jeg drar og besøker dem.

Men tilbake til Bastion. De hadde valgt å møtes på et nydelig sted og maten var fantastisk. Jeg hadde kikket i høstkatalogen og hadde en viss oversikt over hva Bastion skal gi ut i høst, men det er likevel fint å høre dem snakke om bøkene selv.

Den første boken de presenterte var Bastions første barnebok. De kongelige kaninene fra London er skrevet av Santa Montefiore og mannen hennes Simon. De er begge store forfatternavn, og siden Bastion gir ut Montefiore i Norge var det å forvente at de også vil gi ut barneboken. Det er en barnebok jeg skal lese for barnebarnet mitt, den hørtes fantastisk ut:

Forlaget skriver: Den lille kaninen Shylo oppdager et komplott mot selveste dronningen av England. Kan han og de kongelige kaninene fra London klare å stoppe de onde rottene i tide?
Cathrine fra Bastion sier at Shylo er den minste og mest sjenerte kaninen, og at boken er litt James Bond-aktig krysset med den gode fortellerstilen som er arven etter på Roald Dahl.

Santa Montifiore har solgt over 200 000 bøker i Norge og er et populært navn i bokhandelen. I det siste er spørsmålet når neste bok kommer i Slottskrønikene et man hører mange ganger. Bok to; Deverillslottets døtre kom helt i slutten av august og bok tre; Slottets siste hemmelighet kommer 19. oktober. Dette er en serie jeg tror vil bli veldig populær. De er skrevne av en populær forfatter, men de bygger også på tradisjonen med kjærlighet, drama og intriger i serieformat. Jeg har ikke lest den første, men det skal jeg.

En liten morsom historie er at Montefiore fikk en mail fra en mannlig fan fra det stedet hun skriver om i Slottskrønikene. Han viste seg å være en renommert lokalhistoriker og hjelper nå Montefiore med detaljer rundt historien. Dette gjør at Slottskrønikene skal være historisk korrekte. Det gjør meg mer interessert i bøkene siden jeg har lett for å henge meg opp i detaljer som ikke passer inn. Ikke det at jeg tror jeg kunne ha plukket ut denne type detaljer i bøker fra Irland. Så det har mer med følelsen å gjøre.

Her, nå, alltid av Catherine Isaac (som er psedonymet til Jane Costello) representerer en ny forfatter for Bastion og også litt av en event. Fordi Bastion skal gi ut en ny bok av Jojo Moyes i januar spurte de om å få gi ut Her, nå, alltid dette året. De mener at et så lite forlag som de er ikke kan klare to så store utgivelser samtidig. Det fikk de lov til, noe som fører til at Her, nå, alltid blir gitt ut i Norge som første land, til og med før den kommer på engelsk! Boken ble presentert på bokmessen i London i vår og er allerede solgt til over 20 land. Filmrettighetene er plukket opp av Lionsgate som lagde filmen Et helt halvt år.

Her, nå, alltid foregår delvis i England, og delvis i en landsby ved navnet Dordogne, i Frankrike. Jess har en sønn med Adam, men allerede da sønnen blir født ramler Adam full inn på fødestuen etter en kveld med kompisene. Det blir slutt mellom dem og Adam drar til Dordogne hvor han bygger opp et suksessrikt hotell og feriested. Da sønnen er ti år tar Jess han med seg til Dordogne for at han skal få treffe faren sin og bygge et forhold til han. Jess og sønnen blir på hotellet hele ferien og her er det duket for mye kjærlighet.

Elma Van Vliet fra Nederland har laget en bok som heter Min mamma. Det er en gavebok du gir fra deg til moren din for så å få den tilbake igjen. Istedenfor en ferdig historie er boken full av spørsmål til moren din som hun kan svare på. Tilbake får du historien til  moren din. Det hørtes ut som et utrolig vakkert konsept og en utrolig god ide. Van Vliet laget boken til sin egen mor da hun ble dødssyk og det var en venn som syntes hun burde utgi den. Senere fikk hun brev fra en jente som spurte etter boken til far. Hun skrev at moren hennes ikke var noe snill og at hun hadde en fantastisk far som hun gjerne ville ha historien til. Dette ble begynnelsen på en serie bøker. Bastion gir nå ut Min bestemor og jeg håper de har tenkt å gi ut Min pappa og Min bestefar også.

Det var en hyggelig kveld hos Bastion og jeg har fått nye bøker på leselisten.

 

 

Smakebit – Dinas bok

Tags

, ,

En ny søndag og en ny smakebit hos Flukten fra virkeligheten

Jeg leser egentlig fagboken Historie, forståelse og fortolkning. Men innimellom må jeg ha noen pauser og da er det greit å dra frem noe helt annet.

Jeg leser Dinas bok av Herbjørg Wassmo fordi jeg har lyst til å lese Den som ser, som er hennes aller nyeste bok. Den som ser er en frittstående oppfølger til trilogien Dinas bok, Lykkens sønn og Karmas arv. De tre har jeg ikke lest, så jeg har begynt på Dinas bok for å ende opp med Den som ser til slutt.

Dina er en ganske komplisert sjel, men samtidig veldig fin. Hun lærte å spille cello som barn og Wassmo lar flere ganger musikken være et utrykk for Dinas følelser. I dette sitatet spiller hun mens hun venter på at hennes stesønn skal komme hjem fra studier i utlandet. Han er omtrent på alder med Dina, faren hans er død og Dina har godt gjemte følelser for Johan. (De bor på en storgård der det er mye folk). Wassmo lar dette stykket være veldig fylt med lyd. Som om det bråker i Dinas hode.

Cellotoner rant ut dører, vinduer og sprekker. Blandet seg med vindrossene som kom og gikk.
Regnet var en vannharpe, som spilte sin egen melodi.
Dina satt midt i det, mens huset stod på ende og hele gården tumlet rundt som fløte i en kjerne. Hun blandet seg ikke i ståheien. Det så ikke ut som kaoset uroet henne.
Det var som det var nødvendig med de store følelsene av og til. Når dampen var like under land, ville de rope opp til henne. Trampe i trappene, knase i singelen, skramle i kjøkkenet og anretningen og slå i dører.
Så ville alt bli stille mens de tok imot Jacobs sønn ved sjøen. Selv om hurraropene og skipsfløyten bare ville være fjerne lyder som red på uværet, så ville alt være tydelig nok.

Fra forlaget:
En grusom hendelse tidlig i livet følger Dina gjennom livet, og former hennes sinn. Hun blir et merkverdig, frodig, men også farlig og utsatt menneske som får stor makt over dem som omgir henne. Men sterkest styres hun av Det Gamle Testamentets lover og regler. En sterk og frodig kvinne står frem i et nordnorsk landskap og miljø fra det forrige århundre.

Nye bokvenner: August 2017

Tags

, , , , , , , , , , ,

Inspirert av Bokvrimmel har jeg lyst til å skrive noen ord om nye bøker som flytter inn. Det er lett å miste oversikten over hva man har og hva som står på leselisten, dette blir en fin måte å holde orden på. Samtidig håper jeg du kan finne bøker du har lyst til å lese.

Denne måneden vil jeg dele noen leseeksemplar:

Juritzen:

Guden av Jørgen Jæger

Jeg liker Jægers krim, etterhvert har jeg fått lest dem alle sammen men bare skrevet noen få ord om ett par av dem; Monster, Fortielsen og Ridderkorset får være representanter for resten.

Skjønnhet for aske av Cecilia Samartin

Samartin har jeg også lest flere bøker av, men jeg må innrømme jeg var mest betatt i begynnelsen. Det er rart jeg ikke har skrevet om de første, men her er link til Salvadorena og Mofongo.

Gyldendal:

Her hos de levende av Levi Henriksen
Den som ser av Herbjørg Wassmo

Levi Henriksen er en forfatter jeg først leste to barnebøker av; Engelen i Djevelgapet og Dommedag kan vente var fantastiske og jeg vil gjerne lese mye mer. Her hos de levende handler om Herman. Han har brutt seg inn i farens gamle hus som skal rives. Ved hjelp av noen få ting prøver han å pusle sammen glimt fra farens liv.

Jeg har lest flere bøker av Herbjørg Wassmo og synes nok Et glass melk takk er den jeg liker best. Den som ser er en frittstående oppfølger til trilogien Dinas bok, Lykkens sønn og Karmas arv. De tre har jeg ikke lest, så jeg har begynt på Dinas bok for å ende opp med Den som ser til slutt.

Cappelen Damm:

Pillebefinnende av Niels Christian Geelmuyden

Det er denne biten fra beskrivelsen av boken som overbeviste meg om at jeg vil lese den: «I sin nyeste bok gir han oss en grundig, avslørende og bevisstgjørende gjennomgang av legemiddelindustrien og de mest brukte legemidlene i Norge – informasjon vi ikke får hos legen.» Jeg må ta noen tabletter som jeg ikke kan slutte med, men jeg vil helst vite mest mulig om hva jeg putter i munnen likevel.

Commentum:

Seleksjon av Kjell H. Mære

Seleksjon er en kodetriller som har handling fra flere tidsperioder. Den inneholder rasehygieniske sammensvergelser, hemmelige forskningsprogram og en bortgjemt menneskekoloni i Stillehavet.

 

Smakebit ~ Håpet og festen

Tags

, , ,

Søndag og nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg kom over en anbefaling på eBokBib fra Lillehammer bibliotek der de hadde funnet frem korte bøker de anbefalte. Jeg synes av og til det er morsomt å lese bøker som er satt sammen av ytre karakteristikker, som at de er korte. Så jeg lånte til bøkene på listen som jeg ikke hadde lest.

Bøkene de anbefalte var Et helt liv av Robert Seethaler (anbefales), Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen (som jeg hadde lest), Hogst av Rikard Ingdal, Håpet og festen av Kjersti Rorgemoen (som du får smakebit fra i dag), Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger (lest), Pan av Knut Hamsund, Doppler av Erlend Loe (lest), Bli hvis du kan, reis hvis du må av Helga Flatland (lest), Far og Sachsenhausen av Karin Kinge Lindboe og Til Vestisen av Tor Even Svanes (lest).

Håpet og festen er litt rar, som du kanskje forstår av smakebitene:

Det hender eg får besøk, og då kjenner eg på det. Korleis hybelhuset tek seg ut, og det at eg har blitt verande der så lenge. Men venene som kjem og pressar seg på, er heldigvis av den sorten som veks på andres halvdesperate bortforklaringar. Kvar sjølvironisk merknad om manglande møblar eller rare lukter verkar liksom anerkjennande på dei, ja det verkar som om dei kjem på topp av å besøke meg.

*****

Eg har alltid sett på klassedeling i norsk kontekst som ein ønskedraum for kritiske sosialister.

Fra forlaget:
Under Bergens smog bur ein ubestemt skapning, ei ung kvinne, stranda på ein midlertidig hybel. Ho finansierer husleige, alkoholforbruk og studielån med løna for arbeidet i makuleringstenesta til Fretex. Ho har ein kvernande einetale i sitt indre, men likar å bli forstyrra av vener. Håpet og festen er ein roman om den latterlege avstanden mellom det vesle livet ein er bunden i og dei store banda som knyter verda saman. Om å gløyme å drøyme om kven ein skulle ha blitt, og likevel bli stressa av å samanlikne seg med andre. Om å vere eller ikkje vere del av ein eigedomsmarknad, eit arbeidsliv, ein by. Om trivsel og fridom i blindsonene og om trongen til å forsvare seg.

Smakebit – Barsel

Tags

, , , , , , , ,

Det er nesten sånn at det er offisielt slutt på sommerferien når Mari er til tilbake med smakebiter på bloggen Flukten fra virkeligheten. I morgen begynner også skolen, så det kan være greit å være forberedt og klar. Jeg skal begynne på skolebibliotekkunnskap og gleder meg veldig, samtidig skal jeg ta ex.fac og ex.phil slik at det til slutt kan bli en bachelorgrad. Men det er langt frem. Nå får jeg prøve å fokusere på det første halve året først og se hvor mye energi og overskudd jeg har. Jeg må jobbe samtidig, men håpet er jo at jeg også skal ha tid til å skrive regelmessig på bloggen. Fjoråret lærte meg noe om at det kan være tøft å klare alle disse tre på en gang (skole/jobb/blogg). Men jeg vil prøve. Det er spesielt deilig å ha Mari sine smakebiter, og å kunne stikke innom en søndag som dette når en ikke finner igjen sin egen kreativitet og et eget blogginnlegg!

Jeg leser diktsamlingen Barsel av Kristin Storrusten og tenkte å dele et dikt med deg. Diktene handler, som tittelen sier, om barseltiden. Egentlig et landskap man ikke vet noe om før man har vært der, men det er jo lov å smugtitte for dem som ikke har barn. Diktsamlingen er virkelig fin og jeg liker flere av diktene virkelig godt. De er åpenhjertige og direkte og skjuler ikke at barseltiden kan være en veldig tøff tid. Spesielt en tid hvor man føler noe som er både nytt og skremmende, for ikke å snakke om uventet.

Jeg må også ta med dette korte diktet:

I tillegg til å gi trøst i en røff tid er dette en fin gavebok til en som nettopp har født. Nettopp fordi den er så åpen og rett frem og ikke legger skjul på de følelsene en har når barnet skriker og en ikke vet opp ned på noe, er den trøstende i det at en ikke er alene. Den velter seg ikke i mangel på søvn og vondt i puppen, men sier noe om at slik er det for alle. Ofte i fine tanker man ser mellom linjene. Jeg synes Storrusten sier mye i disse få diktene i en liten bok. Spesielt mellom linjene. Man kjenner seg igjen og kjenner hun ser det som det var, eller er. Så denne diktsamlingen anbefaler jeg både mødre og blivende mødre, samt pappaer.

Jeg har fått Barsel av Tiden forlag.

Fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der. Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon. Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten igjennom.

Alle utlendinger har lukka gardiner

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Alle utlendinger har lukka gardiner er debutromanen til Maria Navarro Skaranger. Den kom ut i 2015 og er skrevet på det som kalles kebabnorsk. Kebabnorsk er en multietnolekt, som igjen er en språkvariant som formes «når talere med flere ulike språk- og kulturbakgrunner tilegner seg et nytt språk«. Den har «mange innslag av lånord fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge«. (Wikipedia) Skaranger kommer fra Romsås, og det er også i dette området handlingen utspiller seg. Romanen fikk Debutantprisen fra Den norske forfatterforeningen i 2015.

Hovedpersonen, og jeg-personen, er åttendeklassingen Mariana. Hun har far fra Chile og norsk mor. Men er sterkt påvirket av det muslimske miljøet hun er omgitt av. Hun snakker kebabnorsk, hvor det er mange innslag av muslimske ord og begrep. Selv om faren hennes er katolikk og hele familien av og til går til messe er det tydelig at det muslimske er en del av hverdagen hennes. Både fordi hun har muslimske venner, men også fordi kulturen hvor man tar hensyn til de muslimske reglene er en del av skolen hun går på og lærernes væremåte.

Mariana er det midterste barnet, med en lillebror som er mye redd og en storebror i fengsel. Den eldste broren kaller hun bare «andre broren min«. Foreldrene snakker ikke om han eller hvor han er, før mot slutten av boken. Lillebroren heter Matias. Han har mareritt og tisser i sengen, samtidig som han er redd ting i do. Hun føler skyld for å ha fortalt han om «den andre broren» og lurer på om det er grunnen til redselen. Samtidig som hun er en fin og støttende storesøster, er hun også fjorten og lei av å ha ham hengende rundt seg.

Mesteparten av boken handler likevel om vennene, skolen og det livet hun lever fra dag til dag. Hun er forelsket, snakker på msn og håper gutten skal like henne tilbake. Den ene dagen tror hun han liker henne og den andre ikke. Hun observerer de norske lærerne og deres forsøk på å etablere «norske regler» i et multikulturelt miljø. Det er bare ett par «poteter«, dvs. norske, elever i klassen. Hun ser homofobi, komplikasjonene ved å ha svømming, mobbing og vennskap, med en fjortenårings øyne, humor og et rett frem språk. Noen ord må man se på to ganger, men for det meste er kebabnorsken rimelig enkel å forstå. Det er ord jeg ikke klarer oversette, men det tar ikke noe bort fra leseopplevelsen, eller forståelsen av teksten.

Det er mye humor i romanen. Ikke den typen som fremkaller latter, men den som gjør at en kjenner igjen hvordan det var å være fjorten og forelsket. Samtidig er det et alvor her, som det er vanskelig å sette ord på. Det er en bror i fengsel, og ikke noe om hvorfor. Samtidig med setninger om rykter. Er en søster blitt sendt «hjem» for å gifte seg? Kommer det til å gå bra med både en stor og en liten gutt som er redd? Mobbing på skolen, og et samfunn i bakgrunnen som skal møte alle disse tenåringene. Med alle sine ulike bakgrunner og ulike muligheter for, og vilje til, assimilering.

Jeg likte deler av Alle utlendinger har lukka gardiner og andre deler ikke. Det er ikke fordi denne romanen er dårlig skrevet, men mer min egen bakgrunn og manglende erfaring med den multikulturelle oppveksten. Kebabnorsk er også et veldig fjernt språk for meg, og står delvis i veien for min leseopplevelse. På tross av det jeg skriver her anbefaler jeg deg å lese denne romanen. Den gir et viktig bilde av en anderledes ungdomskultur. En som burde ha fått større plass i vår litterære samtid enn den har.

Endeløse boklister

Tags

, ,

Jeg har en tendens til å lagre lister med bøker på Pinterest. 50 bøker hvis du liker den og den, 12 thrillere du må lese, De 25 beste klassikerne osv, osv. Men jeg får sjelden mulighet til å begynne på, for ikke å snakke om fullføre noen lister. Derfor har jeg samlet noen her. Når de ligger på bloggen min ligger de nærmere der jeg leter etter bøker, og kanskje kan jeg inspirere deg til å finne en liste som passer for deg. Her skulle virkelig det finnes noe for enhver smak og du vil aldri, noen sinne, gå tom for lesestoff!

Så here we go:

Shane Koyczan – «To this day» – Kinetic Typhography

Tags

, , , , , ,


Shane Koyczan and Zeppie

Hør gjerne Shane Koyczans tale på TED.

Shane KoyczanShane L. Koyczan (born 22 May 1976) is a Canadian spoken word poet, writer, and member of the group Tons of Fun University known for writing about issues like bullying, cancer, death, and eating disorders. He is most famous for the anti-bullying poem To This Day which has over 18 million views. (fra Wikipedia)

Lagre

Lagre

Vær snill med dyrene

Tags

, , , , , , , , , , ,

Vær snill med dyrene er en roman skrevet av Monica Isakstuen. Den kom ut i fjor, og fikk fine kritikker (og ble nominert til Brageprisen) men jeg har ikke fått lest den før nå. Jeg ble falt for romanen bare etter noen få sider og den er mye bedre enn jeg forventet. Jeg er usikker på hvorfor jeg hadde lave forventninger, men det kan være fordi endel andre bloggere ikke likte den. Her må jeg tilføye at mange også likte den veldig godt.

Vær snill med dyrene handler om en liten familie som går i oppløsning. Jeg personen er Karen, hun er mor til Anna og gift med «faren til Anna». Romanen begynner med Annas fødsel og forholdet mellom de to er fint og lykkelig. De står sammen mot den negative masingen Karen opplever kommer fra moren hennes og hun går fullstendig opp i morsrollen og i rollen som husmor. Hun strikker, sylter, safter, stiller opp på det som skjer. Men Anna er ikke mer enn tre år da Karen velger å flytte ut. Det blir skilsmisse, mekling og barnefordeling. Anna skal være annenhver uke hos hver av foreldrene. Karen sliter med å ikke ha Anna hos seg og lurer på om hun er mor også når Anna er borte.

De eneste andre personene vi møter i romanen er Karens mor og mormor, og i små glimt også Karens tanker om lillesøsteren. Mormor er død, og Karen savner henne. Moren har hun et noe ambivalent forhold til og morens skilsmisse blir et tema moren drar frem og som hun ikke vil høre noe om. Lillesøsteren unngår hun å møte. Det føles ensomt å lytte til Karen, hun slipper ikke noen inn i det innerste.

For det er det innerste dette handler om. Spesielt om tankene Karen har rundt det å være mor, og sin fortvilelse over å ikke strekke til og ikke å takle det å dele Anna med faren. Hun er opptatt av om hun kan gjøre Anna til en type. Som for eksempel til et medgjørlig barn. Det vil si om å være medgjørlig er noe Anna er eller noe Karen gjør henne til. Hun synes det er vanskelig å være til stede for Anna når hun er hos henne, og bruker ukene Anna er hos faren til å velte seg i skyldfølelse over ikke å strekke til.

Det var Karen som valgte å gå, men hun hadde klart ikke tenkt over konsekvensene. Flere ganger ønsker hun seg tilbake, men det spørs om det dreier seg mest om å slippe å være borte fra Anna og ikke så mye om å ønske å være gift med faren hennes. Jeg oppfatter Karen som deprimert og ute av stand til å komme seg videre eller å gjøre noe positivt av tiden hun har til rådighet. Hun jobber på biblioteket, men virker som hun ellers er mye alene. I romanen feirer hun jul med moren sin, men det er ikke en jul hun ønsker seg. Hun ønsker seg ikke mye annet enn å ha Anna hos seg.

Romanen høres deprimert og trist ut, men den er det ikke. Språket er levende og det som skjer med Karen en realistisk situasjon. En skulle nok gjerne gitt henne et spark bak, men samtidig tror jeg hun reflekterer et problem mange kan kjenne seg igjen i. Jeg har også delt barn med noen jeg ikke bodde sammen med, og det er ikke en enkel situasjon å sende barnet fra seg.
Vær snill mot dyrene anbefales. Det er en liten roman, med mye luft på sidene. Men også en roman man kan tenke over ganske lenge.

Den er også skrevet om på disse bloggene:
Tine sin blogg, Artemisas verden, Beathes bokhjerte, Elikkens bokhylle, Reading Randi og Den har jeg lest.

I’ve a pain in my head – Jane Austen

Tags

, , , ,

Hode

‘I’ve a pain in my head’
Said the suffering Beckford;
To her Doctor so dread.
‘Oh! what shall I take for’t?’

Said this Doctor so dread
Whose name it was Newnham.
‘For this pain in your head
Ah! What can you do Ma’am?’

Said Miss Beckford, ‘Suppose
If you think there’s no risk,
I take a good Dose
Of calomel brisk.’–

‘What a praise worthy Notion.’
Replied Mr. Newnham.
‘You shall have such a potion
And so will I too Ma’am.’

Jane Austen

 

Jane Austen1775-1817

Jane Austen var en britisk forfatter. Hun er mest kjent for sine romantiske romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer.(fra Wikipedia)

Lagre

Lagre