Tenn lys

Tags

, , , ,

Samueles / Pixabay

Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

~ Eyvind Skeie

«Tenn lys« er en adventssang skrevet av Eyvind Skeie (tekst) og Sigvald Tveit (melodi). Sangen er skrevet for NRK-serien Portveien 2, som gikk som julekalender på NRK i 1987. Den har siden blitt en av de mest populære adventssangene i Norge.

Bokmålsversjonen står i salmer 97 som nr. 2.

Nå tennes tusen julelys

Tags

, , , ,

FelixMittermeier / Pixabay

Nå tennes tusen julelys, det stråler rundt vår jord,
og himlens stjerner blinker ned, til liten og til stor.

Og over land og by ikveld, går julens glade bud,
om han som fødtes i en stall, vår frelser og vår Gud.

Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned,
og minn oss om at Julens bud er kjærlighet og fred.

Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif i fra sky
så finner det den rette vei og det blir jul på ny.

~ Emmy Köhler

 

«Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med Salmer 1997 også inn i Den norske kirke, oversatt til norsk av Lars Søraas d.y. Sangen er kjent på norsk også i en oversettelse av Arnfinn Klakegg. Denne er litt enklere i språket og litt friere oversatt enn oversettelsen som står i Salmer 1997. (Fra Wikipedia)

Deilig er jorden

Tags

, , , , , ,

suju / Pixabay

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født.

~ B.S. Ingemann

«Deilig er jorden» er en julesalme, teksten er skrevet av B.S. Ingemann i 1850, til en tysk folkemelodi fra 1842. Ingemanns tittel var «Pilgrimssang», mens «Deilig er jorden» er den første linjen. Den tyske originalteksten er «Schönster Herr Jesu».

Ingemann var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen, og skrev teksten på bakgrunn av slaget på Isted. (Fra wikipedia)

Smakebit ~ Profetien om Laura

Tags

, , , ,

Det er tredje søndag i advent og jeg legger ut den siste smakebiten dette året. Jeg tror det blir fint å ta jule- og nyttårsferie, og er tilbake med nye smakebiter 7. januar. Vi får besøk av familie hele julen og jeg gleder meg til å feire fire generasjoner sammen. Det gjør nok at det ikke blir så mye tid til å lese, men noen sider på sengekanten skal jeg klare!

På bloggen min har jeg for tiden en giveaway. Jeg har laget tre pakker med ting en bokelsker trenger og konkurransen er åpen for alle. Du finner innlegget og kan bli med, HER.

Jeg leser litt for mange bøker om gangen nå (og), men skal prøve å få avsluttet noen av dem før nyttår. Den jeg har minst igjen på er Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv. Det er en fantasyroman for ungdom – men absolutt lesbar for voksne. Jeg har en svakhet for fantasyromaner og liker godt denne. Den er komplisert nok til å være en spennende historie også når en krever mer  avanserte historier.

Smakebiten er fra det fjerde kapitlet:

Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det hverken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke en gang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.

Men jeg leser også mordnovellene jeg hadde en smakebit fra sist uke (Murder under the Christmas tree). Den er en virkelig fin samling, noen av novellene er meget bra. Akkurat nå holder jeg på med «The Price of Light» av Ellis Peters. Smakebiten er fra begynnelsen av novellen:

Though a gross feeder, a heavy drinker, a selfindulgent lecher, a harsh landlord and a brutal master, he had reached the age of sixty in the best of health, and it came as a salutary shock to him when he was at last taken with a mild seizure, and for the first time in his life saw the next world yawning before him, and woke to the uneasy consciousness that it might see fit to treat him somewhat more austerly than this world had done. Though he repented none of them, he was aware of a whole register of acts in his past which heaven might construe as heavy sins.


Jul og giveaway

Tags

, ,

Jeg bruker å gi vekk litt forskjellige ting på denne tiden av året, og har tenkt å gjøre det i år og. Jeg har samlet sammen noen småting og laget tre pakker. Alle som har lyst til å bli med får vinnersjanser.

Dette året er de tre pakkene like og i dem finner du: notisbok, lyspanel til å lese på sengen med, bokmerker, blyanter, penner, kalender og 2 forskjellige «dingser» som holder boken åpen for deg. Den ene av dem bruker jeg alltid når jeg skal sitere fra bøker. Da ligger boken åpen på samme side uten at en må «brekke» ryggen på den.

Du får ett lodd ved å kommentere på dette innlegget, ett for å skrive om giveawayen på din egen blogg eller Facebookside (med link) ett for å like Betraktninger på Facebook (del gjerne konkurransen der om du har lyst) og ett for å følge Betraktninger på Bloglovin’. Skriv i kommentaren hvor mange lodd du har. (Jeg glemte å sette inn en dato jeg trekker gaver på. Tror vi sier 1. januar. En fin måte å begynne det nye året på!)

 

Smakebit ~ Murder under the Christmas tree ~ 2. søndag i advent

Tags

, , , , ,

Det er allerede 2. søndag i advent, og jeg er endelig ferdig med eksamensoppgaven jeg har strevd med denne uken! Hele uken har jeg hatt hjemmeeksamen, innleveringen er i morgen, men jeg er ferdig. Jeg har skrevet om Kant og estetikk og tror jeg høres rimelig fornuftig ut. Hvert fall håper jeg det! Så i dag skal jeg virkelig bare slappe av og lese og kanskje pakke inn noen julegaver. I morgen er det tilbake på jobb. Jeg leser både boken av Salman Rushdie jeg skrev om sist gang og boken jeg har smakebit fra. De er begge gode og jeg liker dem. Det er mulig jeg må lese litt i hver! Samtidig har jeg slutten på Profetien om Laura igjen, og den må jeg absolutt lese ferdig. Den anbefales.

Boken jeg har valgt meg i dag heter Murder under the Christmas tree og er en samling kriminalnoveller «for the festive season«, som det står på fremsiden. Jeg liker krim, og av og til er krimnoveller riktig hyggelig. Vi leser dem i påsken, men hvorfor ikke også til jul. Bak på boken står det: «As the nights draw in, throw another log on the fire and settle back into your armchair to enjoy this collection of ten classic Christmas mysteries, in which crime’s best known sleuths, from Rubus to Holmes and Cadfael to Father Brown, uncover murder and mayhem galore

Smakebiten kommer fra en novelle skrevet av Val McDermid:

As she spoke, a wave of nausea surged through me. I thought I was going to faint. I grabbed the edge of the table. Diana’s words robbed the muscles in my legs of their strength and I lurched into the nearest chair. Up until that point, I’d been to dazed with shock to realize the conclusion everyone but me had come to.


Smakebit – To år, åtte måneder og tjueåtte netter av Salman Rushdie

Tags

, , , , ,

Det er første søndag i advent og vi har barnebarnet vårt på besøk. Det betyr pynting med lys og mye lek denne helgen og ikke så mye tid til lesing. Jeg begynte på Northanger Abby av Jane Austen på toget for å hente barnebarnet vårt på fredag. Men det er egentlig To år, åtte måneder og tjueåtte dager av Salman Rushdie som er boken jeg leser for tiden.

Jeg har ikke kommet langt, men jeg vet at den handler om jinner, at vi er i nær fremtid og at merkelige ting skjer. Smakebiten forklarer tittelen:

Dette er fortellingen om en jinna, en stor jinn-prinsesse … Hun elsket en dødelig mann en gang for lenge siden, i det tolvte århundre, som vi i vår tid vil kalle det, og om hennes etterkommere, og om hennes gjenkomst til verden etter lang tids fravær, da hun forelsker seg på nytt, iallfall for en kort stund, for så å gå til krig. Det er også berettingen om mange andre jinn, mannlige og kvinnelige, flygende og buktende, gode, onde og moralsk likegyldige; og om krisetiden, om den gang tiden var av lage, det vi kaller merkverdighetenes tid, som varte i to år, åtte måneder og tjueåtte netter, det vil si tusen og én natt.


Tonje Glimmerdal av Maria Parr

Tags

, , , , , , , , , , , , ,

Vår andre oppgave i Skolebibliotekkunnskap er å skrive et blogginnlegg om en barnebok. Jeg valgte Tonje Glimmerdal og blogginnlegget deler jeg her nedenfor.

Tonje Glimmerdal er en fantastisk nynorsk barnebok fra 2009, skrevet av Maria Parr. Den handler om Tonje og de nærmeste omgivelsene hennes, i perioden fra vinterferien til påskeferien, og jammen skjer det mye på den korte tiden.

I begynnelsen av boken finner du kart over dalen, før Parr forklarer deg veien du skal gå opp til Tonjes gård i Glimmerdalen. Tonje er nesten 10 år og «Glimmerdalens vesle dunder» som både speiler «vidunder» og «dundrer». For fantastisk er Tonje, og mye lyd følger henne. Enten hun synger mens hun står på ski ned til Veslehammaren eller når hun fyker gjennom dalen på spesiallaget kjelke. Best er det når hun kan synge til bestevennens felespill, og først og fremst til sangen «Blåmann, blåmann».

Bestevennen er 74 år gamle Gunnvald. For andre barn enn Tonje bor det ikke i Glimmerdalen. Tonje bor sammen med pappa, mens mamma er på Grønnland og forsker på issmelting. Mamma er borte lange stunder om gangen, men boken fokuserer på hvor fantastisk det er når hun kommer hjem og ikke på hvor frustrerende det må være at hun er borte. Tonje har to tanter, Eid og Idun, som er tvillinger og ti år eldre enn henne og som har gitt henne livsmottoet «fart og selvtillit». Hun beundrer hvordan de hopper på ski og tar salto, og målet er å klare det samme som dem.  Faren sier til dem som lurer på hvor hun er når de kommer på besøk at «Eg slepper henne ut om morgonen og håper ho kjem att om kvelden». For Tonje er et ute-barn som ikke har problem med å finne ting å gjøre for å fylle dagen. Og faren er den trygge som kommer og ser etter henne når hun ikke kommer hjem «Pappa er nesten som fjella i grunnen, tenkjer Tonje. Alltid her

Gunnvald er fadder, bestevenn og mester til å spille fele. Musikken er viktig for Tonje, den fyller henne og fyller dalen. I påsken fyller den også kirkerommet. Men Gunnvald har også en stor hemmelighet. Etter han tidlig på våren havner på sykehus med lårhalsbrudd kommer Heidi og slår seg til på Gunnvalds gård, og Tonje finner snart ut at Heidi er Gunnvalds datter. Det blir umulig for henne å besøke Gunnvald på sykehuset da hun får vite av gamle Nils, en dag han er full, at Gunnvald ikke har holdt kontakten med Heidi siden moren tok henne vekk fra Glimmerdalen da hun var 12 år. Nils uttaler i samme samtale det Maria Parr sier er den viktigste setningen i hele boken: «Det er aldri barna sin feil».Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

Tonje savner å ha andre barn å leke med og da hun ser to gutter på veien i vinterferien tror hun ikke sine egne øyne. Etter en innledende slåsskamp med den yngste gutten, Ole, blir hun bestevenner med både ham og broren Bror. De bor på helsecampen til Klaus Hagen sammen med moren og lillesøsteren fordi faren «plutselig» ikke kunne ha dem hos seg i ferien. Klaus Hagen vil ikke ha barn på campingplassen, i grunnen skulle han gjerne sett at han slapp å forholde seg til Tonje og. Tonje ordner det slik at Ole og Bror med mor og lillesøster flytter til Gunnvalds gård og er der på ferie istedenfor. Det blir en fantastisk ferie for Tonje. To gutter å stå på ski med og to å teste Gunnvald sine kjelker med.

~illustrert av Åshild Irgens

Det er mange litterære referanser i Tonje Glimmerdal. Tonje sammenligner Heidi med Ronja Røverdatter og selv er hun både en Pippi-figur med det røde håret og en Emil, med et vennskap til Gunnvald som Emil har til Alfred. Heidi har samme navn som den kjente barneboken til Johanna Spyri og det er det en grunn til. Gunnvald leser i denne boken før han drar på sykehuset og Tonje finner den og leser selv. Hele historien om Heidi, som først blir etterlatt hos den sta og vrange Gunnvald som fireåring og så blir tatt med til byen igjen, av moren sin – (ikke tanten), speiler Heidi fra boken. Heidi og Tonje er også veldig like. De har begge vokst opp som det frie naturbarnet, de er begge veldig glade i musikk og de er begge representanter for den frie og uavhengige jentefiguren i norsk barnelitteratur.

~illustrert av Åshild Irgens

Tonje blir sint på Gunnvald som ikke har ringt datteren sin og sint på Heidi som vil selge gården til Klaus Hagen. Det er ikke noe større svik for Tonje enn at Gunnvald ikke har holdt kontakten med datteren og at Klaus Hagen skal få rive Gunnvalds gård og bygge hytter. Hun er like sint på begge to og sinnet står en stund i veien for det hun vet er riktig å gjøre. Både må hun snakke med Gunnvald og si han må ringe og hun må få overtalt Heidi til ikke å selge. Hun setter igang et motstandsarbeid og allierer seg med Ole for å kidnappe hunden til Heidi for å presse henne fra salget. Selv om hun er livende redd hunder.

Tonje Glimmerdal formidler tydelige verdier, gammeldagse fordi det handler om tradisjonelle familieverdier med mor, far og barn og mer moderne i det at det er mor som reiser ut for å gjøre karriere. En finner et kristent verdisyn i bruken av kirken og kirkerommet. Samtidig som vennskap er formidlet som en stor og viktig verdi, og hvor vi får se forholdet til Gunnvald prøvet og istand til å klare den krisen som oppstår. Tonje har et vanskelig forhold til Klaus Hagen, fordi han ikke liker barn og fordi han er pengegrisk. Det er her hovedpersonen selv formidler verdisynet: «Det er heimar og venner og pappaer og mammaer og felespeling og fjella og elva og havet som stig som er viktig. Ikkje pengar.» Men selv der kan det være mulig for en liten jente å formidle at noe er viktigere enn penger.

Tonje Glimmerdal er en realistisk barnefortelling som tar i bruk magisk realisme i enkelte situasjoner. Magisk realisme er et snev av noe «overnaturlig eller uforklarlig» i en fortelling og Parr har lagt til noen ski og kjelketurer som ikke er helt realistiske. Et eksempel er da Tonje renner kjelke fra gården og helt inn på Hurtigruta. Det er i underkategorien Sosial realisme vi kan putte denne boken. Den beskriver den realistiske hverdagen med vekt på miljø og den ytre handlingen.

Maria Parr ga ut Vaffelhjertet i 2005 og kom med oppfølgeren Keeperen og havet i år. Vaffelhjertet er oversatt til sju språk, og Tonje Glimmerdal ble solgt til fem land før den engang var gitt ut på norsk. Det sier noe om Maria Parrs stemme og det universale i verdiene hun formidler. Hun blir sammenlignet med Astrid Lindgren både i valg av hovedperson, men også med miljøskildringene og hvordan hun skriver. Språket er nydelig, Parr skriver et godt og lettlest nynorsk som er med på å befeste den norske naturen og tradisjonen i bøkene. Samtidig er det lett for barn med bokmål som hovedmål å forstå.

Her forteller Maria Parr selv om Tonje Glimmerdal:

Vaffelhjerte fikk Nynorsk barnelitteraturpris 2005 og Tonje Glimmerdal Brageprisen 2009, Teskjekjerringprisen 2009 og Kritikerprisen for beste barnebok 2010.

En moderne familie – Bokhandlerprisen til Helga Flatland – En smakebit

Tags

, , , ,

Jeg var akkurat ferdig med En moderne familie av Helga Flatland da jeg hørte hun fikk Bokhandlerprisen for den. Da passet det godt å skrive noen ord rundt min opplevelse av boken. Jeg hørte den som lydbok mens jeg gikk tur med hunden. Det er både en enkel og en fin måte å høre lydbok på. Bakdelen er at det kan gå litt tid mellom to sesjoner, da føler jeg at jeg glemmer litt av det jeg hørte sist.

Jeg tror likevel kanskje En moderne familie passet til den måten å leses på. Historien er fortettet rundt få karakterer, og det er de tre voksne barna som veksler på fortellerstemmen. Når historien legger opp til en slik veksling er det lettere å forlate personene og hente de tilbake igjen, enn det er med for eksempel monologer eller en lengre historiefortelling.

Historien handler om skilsmissen mellom foreldrene i 70-årene og reaksjonene hos deres voksne barn. De har en gift datter med to barn, en samboende datter som ikke kan få barn og en sønn som hverken vil ha noe fast forhold eller barn. Disse tre søsknene reagerer svært ulikt på foreldrenes skilsmisse og de er stadig sjalu på hverandres forhold til foreldrene. De hansker dårlig med foreldrenes skilsmisse og jeg kunne godt tenkt meg å gi hver av barna et spark bak av og til! Barna får vite om skilsmissen da alle er på ferie sammen i Italia, og det var kanskje ikke det lureste foreldrene fant på.

Men det er reelle problemer Flatland tar opp, og selv om det virker som denne familien er spesielt uheldige med utdeling av skjebner, og omstendigheter, så føler jeg boken er sannferdig og virkelighetsnær. Den gir en flere ting å tenke over og jeg  anbefaler den både som lydbok og som historie.Smakebiten kommer fra historien til søsteren i midten, Ellen:

I juni kjøper Simen og jeg vår første leilighet sammen.
Da vi kom hjem fra Italia, både en innbilt graviditet og to gifte foreldre mindre, var leilighetsannonsene det første jeg kastet meg over. Jeg ble overbevist om at Simen ville forlate meg når som helst, at alt var skjørere enn før. På flyet hjem fra Italia satt jeg ved siden av pappa, prøvde å få ham til å utdype hva som hadde skjedd mellom ham og mamma. Det har ikke skjedd noe spesielt, sa han. Du tror alltid alt tar utgangspunkt i en begivenhet, noe konkret, dette er mye seigere og langsommere, sa han. Jeg vet ikke en gang når det begynte.


Maresi av Maria Turtschaninoff – Krøniker fra Det røde klosteret #1

Tags

, , , , , , , ,

Maresi er bare en liten jente når hun kommer til Det røde klosteret. Klosteret ligger for seg selv på øya Menos og er beskyttet av murer. I den verden Maresi bor har ikke jentene noen verdi. De får ikke bestemme over eget liv, gå på skole eller jobbe. På øya Menos og i klosteret er det bare kvinner og jenter, der har menn ingen adgang. Der får Maresi lære å lese og der lærer hun om verden rundt seg.

Med ulike mellomrom kommer det nye jenter til klosteret. De er sendt dit av mødre for å redde dem fra ekteskap eller for at klosteret skal brødfø dem i dårlige tider. Jai, er liten og med ryggen full av arr da hun kommer og det blir Maresi som tar seg av henne. Jai er sendt til øya nesten helt uten å tro at klosteret virkelig finnes. Moren hennes sendte henne etter faren begraver søsteren hennes levende fordi hun snakket med en gutt. Hun er hele tiden redd for at faren skal komme etter henne. Selv om hun ble holdt skjult på den lange reisen tror hun faren har midler nok til å få folk til å snakke.

I klosteret er de så selvforsynte som mulig. Nonnene lærer opp barna i ulike håndverk, de fisker og de har geiter. De handler også med fiskerne. Men mennene får ikke gå i land. Jeg har ikke skrevet noe om det feministiske tilsnittet i boken. Men i artikkelen «Turtschaninoff vill nyansera fantasyns kvinnobild» (fra Nytid) kan du lese om forfatterens ønske om å fremme kvinnelige hovedpersoner i fantasybøker. Her finner du mer informasjon om henne og bøkene hennes.

Dette er altså en ungdomsbok i fantasysjangeren, og første bok i en serie. Den er skrevet av finske Maria Turtschaninoff. Maresi er virkelig god og kan godt leses av voksne. Den er lettlest og spennende og burde ligge under mange juletrær denne julen. (Boken heter også Maresi på svensk). Den var dette årets høytlesingsbok under Nordisk bibliotekuke 2017 og fikk Svenska Yles litteraturpris 2014 og Finlandia Junior priset 2014. Den er (så vidt jeg vet) oversatt til 16 språk. (Jeg har fått boken av forlaget).

I smakebiten forteller Jai til Maresi om flukten:

Jai åpnet øynene. Hun så opp på den blå formiddagshimmelen, så rett inn i solen som om hun ville brenne bort noe i øynene sine. «Vi reiste hele natten og lot eslene hvile bare en liten stund om ettermiddagen neste dag. Kusken virket veldig nervøs. Jeg tror mor hadde betalt ham for å frakte meg helt til havet, men han forlot meg i første by vi kom til. Jeg vet ikke engang hva den het. Kusken var nok redd for at far skulle hevne seg på ham, for plutselig, i en liten sidegate, jagde han meg ned fra vognen og kjørte avsted uten å se seg tilbake. Jeg ble stående der på gata midt blant fremmede mennesker og visste ikke hvor jeg var eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg var så redd, Maresi. Jeg hadde aldri før snakket med en annen mann enn mine mannlige slektninger. Jeg var helt alene.»