Smakebit ~ Glasstronen

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Denne helgen er barnebarnet mitt her. Det vil si at jeg ikke har tilgang til pc’en min for der spiller han Minecraft. Så da blir det blogging på iPad i dag. Det gjør meg spent på hvordan layouten vil se ut, forhåpentligvis går alt bra.

Jeg leser som vanlig flere bøker. En av dem er Glasstronen av Sara J. Maas. Jeg kom aldri så langt at jeg fikk lest denne serien på engelsk, og da denne kom på norsk fikk jeg et eksemplar fra forlaget. Så da leser jeg denne første på norsk og så får jeg se om jeg går over til engelsk. Fantasy gjør seg som regel best på engelsk.

Smakebiten er fra tredje kapittel:

«Vi kongen ha meg som forkjemper? Har han klart å utrydde alle edle sjeler der ute? Det må da finnes en høvisk ridder, en Lord med godhet i hjertet og heltemot?»

Smakebit ~ Ingenlund: Morrigans forbannelse

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er allerede midten av november og bare to uker til første søndag i advent. Jeg elsker jul og ser alltid frem til advent men dette året har hele julefeiringen kommet litt brått på. Jeg tenkte at vi skulle komme i orden i leiligheten før vi pynter til jul. Men det har vært så travelt at jeg nok må revurdere den bestemmelsen.

Litt tid har jeg hatt til å lese innimellom eksamenslesing og alle de andre tingene jeg må bruke tid på. Så i går var jeg innom biblioteket her for første gang og hentet noen bøker jeg hadde bestilt. Det meste var stoff til eksamen, men en lånte jeg bare fordi jeg hadde lyst til å lese den. Nemlig Ingenlund: Morrigans forbannelse av Jessica Townsend. Den blir beskrevet som perfekt for Harry Potter fans, og da må jeg sjekke ut hva jeg synes om den.

Smakebiten er fra første kapittel:

Ingenlund«Doktor Fossum er berømt for sitt arbeid med forbannede barn. Du har sikkert hørt om ham. Doktor Lærgreid er også svært respektert, hvis du foretrekker en mildere, mer moderne behandling». Faren til Morrigan (Korvus) kremtet, ille til mote. «Det blir ikke nødvendig». (…) Morrigan trenger ikke rådgivning,» fortsatte han. «Hun er et forstandig barn. Hun er fullt klar over sin situasjon.» (…)
«Har du listen?» spurte Korvus med et snev av utålmodighet. Han så megetsigende på klokken på kontorveggen.
«J-ja – ja, selvfølgelig». Hun tok et ark ut av mappen sin og skalv bare så vidt.» (…) Vi kan starte med hendelsene som krever kompensasjon: Sjakkelfoss bystyre har bedt om sju hundre kred for skader på en paviljong under en haglskur».
«Jeg trodde vi var enige om at ekstremvær ikke lenger med sikkerhet kan tilskrives min datter,» sa Korvus. «Etter den skogbrannen i Vulf viste seg å være påsatt. Ikke sant?»
«Jo, kansler. Men det finnes imidlertid et vitne som har antydet at det denne gangen er Morrigans feil.» «Hvem?» ville Korvus vite. «En mann som jobber på postkontoret, overhørte frøken Kråkh si til sin bestemor at det virkelig hadde vært aldeles nydelig vær i Sjakkelfoss i det siste.» Saksbehandleren kikket på notatene sine. «Haglværet begynte fire timer senere».

Smakebit ~ Slå på ring

Tags

, , ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten

Det er ikke så lenge siden vi flyttet til et nytt sted, men heldigvis nærmer det seg et hjem. Jeg var ikke her de tre første ukene, så det tok meg litt tid å finne ut hvor jeg ville ha alle tingene våre. Men nå har jeg satt på plass mye og fått pakket opp bøkene som står først på leselisten. Det er deilig.

Jeg har lest 16 Margit Sandemo bøker på rad i det siste. Jeg fikk dem av en venninne og ville lese dem før jeg ga dem videre. Men nå har jeg funnet en krimroman jeg virkelig har lengtet etter å lese i kassen med bøker. Den heter Slå på ring og er skrevet av Frode Eie Larsen. Jeg har lest alle de kriminalromanene han har skrevet og gledet meg til å sette igang med denne.

Smakebiten er fra første del av boken:

– Det er meg og kona
– Staselig par!
– Det var fint å være to, sa Kleven.
– Er dere skilt?
– Enkemann
Ordet var lite, men rommet mye. Fotografier. En ensom kopp på bordet mellom de to lenestolene. En brodert brikke. Et damemagasin, fra åtte år tilbake. Minner fra et liv som har vært.

 

Fra forlaget:
Mens høststormene herjer, rystes det vesle stedet Helgeroa av en grusom forbrytelse. Idyllen slår sprekker, og i en bygd der alle kjenner alle, vokser mistro og splid frem. Vet man egentlig hva som skjuler seg bak lukkede dører? Kan man virkelig stole på naboen?
Eddi Stubb må manøvrere dunkle farvann, mens mørke skyer truer. Klarer han å finne løsningen, før gjerningsmannen slår til igjen? Sammen med sin nye makker, står Eddi overfor sin hittil mest spektakulære og komplekse sak.

Smakebit ~ Meldt savnet

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg fikk en haug gamle Margit Sandemo bøker av en venninne. Bøker jeg har lest for så mye som 30 år siden, men som jeg nå leser om igjen før jeg gir dem videre. Det var skikkelig morsomt å se igjen enkelte av bøkene. De er korte og lettleste, men var engang bøker som ga meg tilbake leselysten, etter jeg mistet den som tenåring.

Boken jeg har smakebit fra er en av de enkeltstående bøkene, mens det var Sagaen om Isfolket som ga meg tilbake leselysten. De er likevel så like at det ikke betyr så mye for den lille nostalgiske reisen jeg har nå. De er også veldig raske å lese, så det skal gå fort å komme gjennom dem. Jeg har mange bøker på leselisten som vil gi en større leseopplevelse, men de får vente likevel.

Smakebiten er en typisk beskrivelse av en ung jente;

Hun så opp på David med store, mørke, bedende øyne. Det mørke håret var klebet mot pannen, tross ansiktets barnslige engstelse så han at hun måtte være omkring atten år. Hun var svært søt, og svært syk.

Har du lest noen av Margit Sandemos bøker?


Smakebit ~ Butcher’s crossing

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen skal vi en tur til Sandefjord, hvor mannen min kommer fra. Han skal på reunion og jeg vil besøke svigermor. Det er en ganske lang og kjedelig kjøretur fra Bryne til Sandefjord. Dess mer moderne og oppgradert veiene blir, dess mer kjedelige er de å kjøre på. Hvertfall gjelder det for veien som går forbi Kristiansand.

Jeg liker å lese på reise, men det blir kjedelig for mannen min om jeg leser i bilen. Så da får jeg vente med boken til jeg skal legge meg. Jeg leser alltid litt på sengen. Akkurat nå er boken Butcher’s crossing av John Williams. Jeg elsket Stoner av denne forfatteren og falt også for Augustus som jeg leste i sommer. Jeg synes det er imponerende å skrive en interessant og engasjerende bok om en gammel romersk keiser. Og det klarer Williams.

«Hør her, gutt. Jeg gikk i din fars kirke fordi jeg tenkte jeg kanskje ville treffe noen som kunne gi meg en bedre jobb, og av samme grunn begynte jeg å gå på de små møtene faren din holdt. Halvparten av tiden skjønte jeg ikke engang hva de snakket om.» Han sa bittert: «Jeg bare nikket til det folk sa. Uten at det hjalp meg på noen som helst måte.»


 

Smakebit ~ Resten av dagen

Tags

, ,

Smakebit på søndagI dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg er fremdeles på Eiken rehabiliteringsenter, jeg skal være her i tre uker. Det går veldig bra og jeg nyter tiden her. Både jobber det fantastiske mennesker her og stedet ligger i et naturskjønt område.

I dag leser jeg Resten av dagen av Kazuo Ishiguro. Han er en forfatter jeg ble inspirert til å lese av at jeg er så glad i Haruki Murakami. Murakami anbefaler Ishiguro. Jeg har lest En kjempe begravd og likte den virkelig godt, så jeg har store forhåpninger til denne.

Det er vanskelig å forklare mine følelser da jeg omsider kom meg av sted. De første tyve minuttene eller så kan jeg ikke påstå at jeg var grepet av noen opprømthet eller forventning. Det skyldtes utvilsomt at jeg, selv om jeg kjørte lenger og lenger bort fra huset, stadig befant meg i omgivelser som jeg iallefall hadde et flyktig kjennskap til. Jeg hadde alltid ment at jeg hadde reist svært lite, bundet som jeg var av ansvar for huset, men i tidens løp foretar man naturligvis i embets medfør og av forskjellige grunner en del turer, og det er tydelig at jeg er blitt bedre kjent i nabodistriktene enn jeg hadde trodd. For som sagt, mens jeg kjørte videre i solskinnet mot grensen til Berkshire, ble jeg stadig forbauset over hvor kjent landskapet fortonet seg.

Fra forlaget:
Butleren Stevens har så å si gått i arv på lord Darlingtons gods. Faren hans var butler før ham og tjente lorden på samme selvutslettende og inntil døden lojale måte. Nå har en amerikaner, overtatt godset, og tilbyr Stevens noen dagers ferie. Målløs tar ham imot tilbudet og legger ut i retning Miss Kenton, den gamle husholdersken som hadde forlatt dem så brått. Mens han kjører, tenker han tilbake på sitt butlerliv. Det hadde aldri falt ham inn å stille spørsmål ved tilværelsens prinsipper; hans kall var å pusse og polere, og administrere andres lydløse, knirkefrie og spørsmålsløse flid. Ut av bokens lavmælte, fortettede handlingsløp, stiger et bilde av imperiet England fram. Båret opp av klasseskiller, maktbrynde og pene manerer styrte det mot forfall og oppsmuldring.

Mens Steven begynner å tvile på sin egen uklanderlige holdningsløshet, nærmer han seg gjensynet med Miss Kenton, og samtidig trenger plagsomme tanker seg på: lojalitet, verdighet, plikttroskap… ligger det likevel noe annet i begrepene enn han alltid har forestilt seg? Og kanskje han likevel ikke skulle ha avvist Miss Kentons forsiktige tilnærmelse en gang for lenge siden.

Smakebit ~ Gjenkomst

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag skriver jeg fra et sted langt inne i landet. Jeg er på rehabiliteringsopphold ved Eiken rehabiliteringssenter. Det er et veldig fint sted, med nydelig natur. Men også et godt sted å være.

Jeg tok selvfølgelig med meg en bunke bøker. Øverst i den lå en novellesamling av Jørn A. Jensen som heter Gjenkomst. Boken er i en av mine favorittsjangre science fiction, samtidig som jeg er glad i å lese noveller innimellom andre bøker. Det er noe med at du må komme til poenget ganske fort for du har ikke så mange sider å gjøre det på som tiltaler meg. Hvertfall av og til.

Men så var skikkelsen der igjen. Det var henne, på vei ut av skogen. Spenstig og rakrygget, men langsomt, vasset hun i snøslapset og beveget seg mot vinduet. Snøfillene var store, de falt tett og gjorde henne utydelig, men det var ikke tvil: Hun var helt uten klær. Han kunne se snøen smelte på huden, bli til vanndråper som kjærtegnet henne, bortsett fra det røde håret og øyebrynene. Der ble snøflakene liggende som bomull. Føttene hennes subbet gjennom slapset og brakte henne nærmere og nærmere, hun holdt målbevisst frem i det samme rolige tempoet. Uten å nøle gikk hun rett gjennom vinduet og endte foran stolen hans.


Ode to Autumn – John Keats

Tags

, , , , ,

Høst

Season of mists and mellow fruitfulness,
Close bosom-friend of the maturing sun;
Conspiring with him how to load and bless
With fruit the vines that round the thatch-eaves run;
To bend with apples the mossed cottage-trees,
And fill all fruit with ripeness to the core;
To swell the gourd, and plump the hazel shells
With a sweet kernel; to set budding more,
And still more, later flowers for the bees,
Until they think warm days will never cease,
For Summer has o’er-brimmed their clammy cell.

Who hath not seen thee oft amid thy store?
Sometimes whoever seeks abroad may find
Thee sitting careless on a granary floor,
Thy hair soft-lifted by the winnowing wind;
Or on a half-reaped furrow sound asleep,
Drowsed with the fume of poppies, while thy hook
Spares the next swath and all its twined flowers;
And sometimes like a gleaner thou dost keep
Steady thy laden head across a brook;
Or by a cider-press, with patient look,
Thou watchest the last oozings, hours by hours.

Where are the songs of Spring? Ay, where are they?
Think not of them, thou hast thy music too,—
While barred clouds bloom the soft-dying day,
And touch the stubble-plains with rosy hue;
Then in a wailful choir, the small gnats mourn
Among the river sallows, borne aloft
Or sinking as the light wind lives or dies;
And full-grown lambs loud bleat from hilly bourn;
Hedge-crickets sing; and now with treble soft
The redbreast whistles from a garden-croft,
And gathering swallows twitter in the skies.

John Keats

John Keats1795-1821

En av de betydeligste engelske dikterne i romantikken. I løpet av hans korte liv ble hans arbeid stadig utsatt fra kritiske angrep, og det var ikke før senere at den betydningen hans verker hadde for den kulturelle endring kom til syne. Keats’ poesi er karakterisert av sprudlende og overstrømmende kjærlighet til språket og med en rik og sensuell forestillingsevne. Han følte ofte at han skrev i skyggen av tidligere poeter og først mot slutten av sitt liv ble han i stand til skrive sitt mest originale og mest minneverdige dikt. (fra Wikipedia)

Lagre

Smakebit ~ Gode varsler

Tags

, , , , ,

Smakebit på søndagDenne søndagen finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg skriver dette innlegget på lørdagen og det er den store flyttedagen. Så jeg skal bare raskt innom og få delt en smakebit.

Jeg leser Gode varsler: heksen Agnes Nutters fine og korrekte profetier av Neil Gaiman og Terry Pratchett. På engelsk heter den Good omens og jeg har først lest den på engelsk. Men nå i september kom den ut på norsk, og så glad jeg er i de to forfatterne måtte jeg lese den på norsk også. Det er en fin oversettelse, men jeg føler noen av poengene er blitt borte underveis. Eller kanskje ikke poengene er det rette ordet. Mer de språklige finurlighetene og virkemidlene. Det at ord har flere meninger og at navn kan bety noe (som i Harry Potter). Men jeg kan egentlig ikke få nok av hverken Neil Gaiman eller Terry Pratchett, så det er klart jeg liker best å lese ordene slik de skrev dem.

Gode varslerDe fleste synske evner har sin årsak i en enkel mangel på temporalt fokus, og Agnes Nutters sinn hadde drevet så langt ut på tidens hav at hun ble regnet som ganske gal, selv etter gjeldende målestokk i 1600-tallets Lancashire, der gale spåkvinner var en vekstnæring. (…)

Hun pleide å prate i vei om å helbrede sykdom ved hjelp av en slags mugg, og betydningen av å vaske hendene så de ørsmå dyrene som forsaket sykdom, ble skylt bort, når enhver fornuftig person visste at en god stank var det eneste forsvaret mot den dårlige helsens demoner. Hun talte for å småløpe med en slags lett gyngende steg for å leve lenger, noe som var ekstremt mistenkelig og det som først gjorde heksefinnerne oppmerksom på henne, og hun understreket nødvendigheten av fiber i kosten, selv om hun her helt åpenbart var forut for sin tid, ettersom de fleste bekymret seg mindre for fiber enn grus i kosten.

Fra forlaget:
Ifølge heksen Agnes Nutters profetier kommer verden til å gå under på lørdag, rett etter tetid. Uheldigvis er Antikrist på feil sted, Apokalypsens fire ryttere er ute og kjører motorsykkel, og representantene fra himmel og helvete har funnet ut at de faktisk liker menneskerasen.
Neil Gaiman ble født i England i 1960, men har de siste årene bodd i USA. Etter at han slo gjennom med tegneserien Sandman, har han skrevet en rekke kritikerroste bøker for barn og voksne, inkludert Neverwhere, Stjernestøv, Amerikanske guder, Kirkegårdsboken og Coraline. Han har en stor tilhengerskare over hele verden og blir av mange regnet som en av de største fornyerne av fantasysjangeren.

Smakebit ~ En bønn fra havet

Tags

, , , ,

God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag et virkelig pakkedag hos oss. Vi går gjennom skuff for skuff og passer på at vi har fått med oss alt. Jeg er i stua og mannen min på kjøkkenet. Det er når du skal flytte du oppdager hvor mye du har! Så vi er veldig flinke til å gi vekk til gjenbruken eller selge på salgsgrupper på Facebook. Ikke det at vi får inn så mye, men alt hjelper. Vi skal leie lastebil, og det er fint om det vi selger dekker kostnadene på bilen.

Det er ikke så mye jeg får lest akkurat nå, men jeg passer på å få små lesepauser innimellom. I dag har jeg brukt tid på Khaled Hosseinis En bønn for havet. Han ble inspirert til å skrive den etter at han så bildet av den lille syriske gutten Alan Kurdi som lå druknet på en strand i Tyrkia. Bildet ble tatt i september 2015 og var i alle medier. Alle pengene fra salget av boken går til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Boken er som et langt dikt, eller som en roman skrevet i diktform. Og den er rikt illustrert av Dan Williams.

Moren din er her i natt, Marvan,
sammen med oss på denne kalde og
måneopplyste stranden,
blant gråtende spebarn
og kvinner som fortviler
på språk vi ikke forstår.
Afghanere og somaliere og irakere
og eritreere og syrere.
Vi venter alle utålmodig på soloppgangen,
vi frykter den alle sammen.
Vi søker alle hjem.

Jeg har hørt dem si at vi er de uinviterte.
Vi er de uvelkomne.
Vi burde ta med oss vår vanskjebne et annet sted.