God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg håper du har en fin helg. I dag (lørdag) har jeg bare lest manga, mens mannen min deltok på dugnad i borettslaget. Det var ganske mange med, så det begynner å se pent ut rundt omkring. Jeg hadde tatt med meg hjem ganske mye manga, så det var godt å komme et stykke ned i stabelen. Jeg vil egentlig lese The Confusion (andre bok i The Baroque Cycle) av Neal Stephenson, men jeg må bare få unna litt manga først.
Du skal få smakebit fra The Confusion:
The problem of the librarian is that books are multi-dimensional in their subject matter but must be ordered on one-dimensional shelves.
[…] every human being who is born into this universe is like a child who has been given a key to an infinite Library, written in cyphers that are more or less obscure, arranged by a scheme—of which we can at first know nothing, other than that there does appear to be some scheme.
I sometimes wonder what was disapeared first – among all the things that have vanished from the island.
Hun ble stående med øynene lukket. Orrevannet ga fra seg et sukk. Hun kunne se for seg hvordan vannet strømmet inn gjennom de nedrullede vinduene og tvang bilen mot dypet. Kulden prikket i armene. Hun orket ikke tenke på hva hun hadde gjordt. Munnen var full av spytt. Hun svelget, var like ved å brekke seg. Fortsatt holdt hun øynene igjen. Ville ikke være her, ville ikke se hva som hadde skjedd.
Baglin sa: «En døde av elektrisk støt. En falt ut av et vindu. En svelget en dødelig dose med paddeeiter.»
Mens han nærmet seg, fikk hun tid til å beundre den kraftige overkroppen. Skjorten var åpen. Røde risp løp på tvers over det lett hårete brystet; kanskje han hadde skrapt seg opp på greiner mens han felte og kvistet tømmeret. Hun forestilte seg hendene hans som strøk over de ruglete trestammene. Følte seg frem. Fant det beste punktet å legge øksen til …
Right from the start some of the older cavemen were completely against the idea.
The Professor never really seemed to care whether we figured out the right answer to a problem. He preferred our wild, desperate guesses to silence, and was even more delighted when those guesses led to new problems that took us beyond the original one. He had a special feeling for what he called the «correct miscalculation,» for he blieved that mistakes were often as revealing as the right answers.
Because, Jack, you volunteered to be taken down into eternal torment in place of her. This is the absolute minimum (unless I’m mistaken) that any female requires from her man.
Dreams aren’t memories. They are memories’ voices.