Kort fortalt om bøkene jeg leste i påsken 2020

Tags

, , , , , , , , , , , , , , ,

Leseeksemplar: Jeg har fått Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson av Vigmostad Bjørke, men det jeg skriver om den er mine egne meninger.

Påske 2020 ble noe annet enn vi er vant med. Over hele landet må folk feire disse dagene i sitt eget hus, hverken hytte, familie eller kirken er tilgjengelig. Den første delen av påsken ble litt som vanlig for oss, for da bruker vi å ha besøk av barnebarnet vårt. Heldigvis er vi alle friske, så han kunne komme og være noen dager. Den andre delen bruker vi å tilbringe hos svigermor i Sandefjord. For ikke å snakke om på påskemarked i Stavern Skjærtorsdag, og det kunne vi jo ikke nå. Dagene sammen med Sebastian var livlige, med turer ut, høytlesing, data og film. Dagene etterpå har vært helt stille. Fremdeles med turer ut med hunden, men ellers fylt av lesing.

Jeg har lest flere bøker denne påsken. Kraften av Naomi Alderman, Vi er fem av Matias Faldbakken, Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen, Song for Eirabu; Vargtid av Kristine Tofte, Before Mars av Emma Newman og Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. De to siste bøkene har jeg skrevet egne innlegg om (de er ikke publisert enda). Men jeg tenkte jeg skulle nevne resten av bøkene sammen i dette innlegget.

påske/korona

Kraften av Naomi Alderman

KraftenKraften har jeg hørt mange snakke om, men det tok litt tid før jeg leste den selv. Jeg har bibliotek-appen BookBites på telefonen. Den bruker jeg mest når jeg hører om en bok jeg har lyst til å lese med en gang. Da jeg kom over Kraften i et innlegg nå i påsken, lånte jeg den med en gang.

Kraften er en dystopi, der tenåringsjentene utvikler en evne til å spre en type elektrisitet fra hendene. Noen har mye av denne kraften og noen mindre. Jentene kan vekke denne evnen hos de eldre kvinnene, og på den måten brer denne evnen seg over jorden. Kvinnene begynner å stå opp for seg selv på en helt ny måte og ordet kvinnebevegelse får en helt ny mening.

Allie er en av disse jentene. Hun er adoptert etter å ha vært i en lang rekke fosterhjem, og blir utsatt for overgrep av adoptivfaren. Da vi møter henne dreper hun ham med kraften. Roxy er resultatet av utroskap. Faren er leder for en kriminell gjeng, og hun får ikke oppmerksomhet fra faren før hun også kan vise frem denne kraften. Tundra er en ung mann som filmer og legger ut videoer på You Tube. Han er heldig med noen videoer som blir kjøpt opp av CNN, og begynner å reise rundt i verden for å filme jenter og kraften. Margot er en voksen kvinne som får kraften vekket av datteren. Hun er ordfører og sikter inn på å bli guvernør. Datteren er en av dem som har kraften bare i små perioder.

Allie drar til et kloster, der hun får ly og der hun utvikler en ny trosretning. Hun kaller seg Eva, etterhvert Mor Eva og denne religionen sprer seg over hele kloden. Den viktigste forskjellen er en kvinnelig gud og at det er Maria som er viktig. Hun samler flere og flere jenter rundt seg. Hun følger en indre stemme som er gud eller Maria. Den sier at hun skal få en soldat. Roxy kommer fra England (de er i USA) og er den de vet om med sterkest kraft. De sloss mot menn og krever å lede samfunnet. Roxy har fått et stoff fra faren som forsterker evnene, og som de begynner å produsere og hun blir leder av et kriminelt syndikat men holder kontakten med Eva (Allie). Oppi det hele er Moldova arnestedet for trafficing i verden. Der reiser jentene seg mot fengselsvokterne sine og tar over hele landet. Kona til presidenten blir ny president og de snakker om at dette skal være kvinnenes land.

Som sagt er dette en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. Innimellom fortellingene i boken vises det faktatekster fra et samfunn der kvinnene styrte, som var for fem tusen år siden. Men før slutten vet vi ikke om vi er før eller etter katastrofen.

Dette er en godt skrevet, virkelig god bok. Jeg anbefaler den sterkt. Både til deg som leser dystopier, og til ungdommer. Det er ikke en ungdomsroman, men den passer som det likevel.

Vi er fem av Matias Faldbakken

Vi er femVi er fem er en norsk roman. Jeg ble litt usikker på sjangeren, men forlaget klassifiserer den som roman. Samtidig skriver de i omtalen at det er en «roman, som blander eventyr, horror, mytologi og science fiction med rå realisme.» Jeg har også hørt mye bra om denne, så det var etter enda et bilde av den på Instagram jeg fant ut at jeg skulle laste også den ned på BookBites. Den har en, for meg, kjedelig fremside. Så jeg plukket den ikke opp før jeg hørte så mye positivt at jeg ble nysgjerrig.

Vi møter en familie på fire. Vi får fortellingen til foreldrene fra de møttes, om utfordringer de har hatt og om hvordan ståa er nå. De har nok utviklet seg på forskjellig vis, men de holder sammen. Tormod er en arbeidskar som har bygget eget hus og holder det i orden. Siv er frisør, sladrekjerring og veldig glad i å spise. De har to barn, en gutt og en jente. Tormod ønsker seg en til, men Siv sier nei. Så de får seg hund. Men en dag er den borte. Tormod sklei ut på skråplanet som ungdom og det var Siv som hentet ham tilbake. Så jeg tror Tormod føler mye takknemlighet til Siv.

På verkstaden sin begynner Tormod å eksperimentere med leire. Først lager han og barna figurer og brenner dem i ovn. Men så begynner han å blande inn kraftfor og jord. Han får besøk fra et uromoment fra fortiden og plutselig er leiren noe annet. Det er denne leiren som er det fantastiske elementet i romanen. Hver natt får den hvile på en seng kraftig matjord for å trekke næring fra jorden. Og etterhvert blir det blandet inn både det ene og det andre.

Det er ganske spesielt å lese denne romanen. Forholdet mellom Siv og Tormod er en del, i seg selv egentlig nok til en hel bok. Tormod er den som først og fremst tar seg av barna, mens Siv tar dem med til foreldrene når hun er sur på Tormod. Barna har sine utfordringer, men klarer seg likevel ganske bra. Men så er det denne leira. Hvor i all verden kom det i fra? Den tar over romanen og fortellingen går over til å sirkle rundt hva den er, eller mer hva den gjør.

Boken er godt skrevet og den er morsom å lese, selv om en sitter med litt spørsmål underveis. Men jeg likte den så godt at da jeg så forfatteren har skrevet en annen bok som også er på BookBites – The Hills – så lånte jeg den med en gang. Anbefales deg som er ute etter noe annerledes.

Spindelvevet av Stig Ellingsen og Simen Ingemundsen

SpindelvevetSpindelvevet er for meg en lokal krim. Den har handling fra Randaberg, som er hvor barnebarnet mitt bor. Spindelvevet er den femte kriminalromanen til Stig Ellingsen og debuten til Simen Ingemundsen. Sistnevnte skriver bloggen Boktimmy. (For orden skyld, jeg sitter i juryen til Sølvkniven sammen med Simen.) Randaberg er egentlig en stille landsby på utsiden av Stavanger, så det var morsomt med en krim fra dette området.

Spindelvevet fant jeg i en annen bibliotek-app, som heter Allbok. Det er det som er den lokale appen for bibliotekene i Rogaland (og mange andre fylker), så det er sikkert derfor jeg fant denne lokale krimmen der.

I Spindelvevet møter vi førstekriminalbetjent Bjørn Berner. Han virker som en solid politimann, som tar seg godt av familien samtidig som han jobber lange dager. Han har tre tenåringsdøtre og overvåkingskamera rundt huset. (På en måte minner han meg på William Wisting, bare i yngre versjon – og det er et veldig godt skussmål å få.) Modellen Camilla Tungenes har flyttet tilbake til Randaberg, giftet og skilt seg og fått en datter som nå er en vakker tenåring. Hun bor stort sett hos faren siden Camilla er mest opptatt av seg selv og hun ikke liker den nye mannen til moren. På Randaberg befinner det også seg en mann som er svært opptatt av vakre tenåringsjenter, og han bortfører datteren mens hun er ute og går tur med hunden. Faren slår seg sammen med en journalist for å nå frem med løsepengeforslag. I løpet av etterforskningen finner de hunden i en myr, og etter å ha gravd litt til liket av en jente som forsvant for ett par år siden. Også en vakker tenåring.

Vi følger faren i hans fortvilelse og i samarbeidet med journalisten, og vi følger politiet i deres arbeid. I alternerende kapitler følger vi også edderkoppen. Mannen som står bak disse bortføringene. Vi får ikke vite hvem han er, men vi får vite hva han gjør og hvorfor. Det viser seg at han selger bilder av jentene, og lar andre fjernstyre en robotarm for penger. Han virker mer styrt av penger enn av det å bortføre jentene. Noe jeg synes er litt rart, fordi i kapitlene der vi leser hva han tenker, så virker jentene i seg selv som hovedsaken.

Spindelvevet er en fin krim. Den er lett å lese og har enkle, greie kapitler. Den er ikke innviklet eller vanskelig og derfor kan den anbefales alle, enten du er vant med å lese krim eller ikke. Hvis jeg har forstått det riktig så kommer det flere bøker om førstekriminalbetjent Bjørn Berner og Randaberg.

Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson

Reisen til livsvannetReisen til livsvannet er skrevet av av islandske Bergsveinn Birgisson. Jeg slo han opp og oppdaget at han er filolog på Universitetet i Bergen. Denne boken er nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2020.

Vi er tilbake på slutten av 1700-tallet og Island er åsted for den ene naturkatastrofen etter den andre. Flere vulkaner har utbrudd, vinteren er hard med stormflo og havis, og det florerer med kopper, kusma, dysenteri og skjørbuk. Mens spedbarna døde av hoste og syfilis, diare og meslinger.

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

De rådende myndigheter i Danmark vil flytte alle arbeidsføre islendinger til Danmark for å jobbe på fabrikker. Så for å kartlegge hvor mange det dreide seg om, og samtidig drive med landmåling ble en hel rekke vitenskapsmenn og sekretærer (mannlige) sendt til Island. Magnús Árelíus Egede var en av disse og det er han vi følger til Strandir. Jeg kan ikke de rette navnene, men vi befinner oss på vestsiden av Island, på den delen som strekker seg ut som en hånd i nord-vest. I boken kaller de det Strandir og Strandasyssel. (Bare den første gir treff på kart).

Boken alternerer mellom brev fra Magnús Árelíus til kammerherre Levetzow og forfatterens fortelling. Men etterhvert blir det sendt færre og færre brev, da det er langt mellom folk og ingen som kommer seg til noe poststed. Magnús Árelíus er den overlegne vitenskapsmannen som etterhvert faller for Island og begynner å stille spørsmål ved om det er rett å flytte folkene. Ingen er heller villig til å flytte. Han tar inn hos fattige mennesker på små gårer og faller for vakre kvinner. Han har med seg en sekretær og en guide, men de nekter å følge ham etterhvert som de rir i mer og mer ødslig land. Så etterhvert er han alene.

Jeg har lest Svar på brev frå Helga av Birgisson tidligere, og likte den bedre enn jeg liker Reisen til livsvannet. Men samtidig er dette en fin historie.Boken er virkelig godt skrevet og en kan fordype seg i natur og menneskebeskrivelser. Magnús Árelíus’ utvikling er også fengende og interessant. Anbefales.

Smakebit ~ Reisen til livsvannet

Tags

, , , ,

påske/koronaGod påskesøndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg fant bildet over på Pixabay da jeg lette etter et påskebilde å starte innlegget mitt med. Det var det mest passende bildet, selv om jeg egentlig var ute etter ett med kyllinger. Jeg er frisk, men holder meg inne. Det gjør vel mange av dere og. Sønnen min og kona hans har vært syke, men er nå på bedringens vei. Jeg er veldig, veldig glad det gikk godt med dem. Frem til skjærtorsdag hadde vi barnebarnet vårt her, og etterpå har vi ikke gjort noe som helst. Det vil si at vi har sittet i solen litt, men nå regner det og da bruker vi tiden på å lese. Jeg har lest en hel del, og må bruke litt tid på å skive om det jeg leser og.

Jeg har lest ferdig den første boken i Song for Eirabu, og er halvveis med bok to. Så har jeg lest After Mars av Emma Newman og Kraften av Naomi Alderman, samt en lokal krim. Nå er jeg straks ferdig med Vi er fem av Matias Faldbakken og skal begynne på Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. Dere har kanskje fått med dere at jeg er veldig glad i islandske bøker, så jeg er spent på hva jeg vil synes om denne.

Boken forteller i begynnelsen om tiden etter 1783 da det var mange vulkanutbrudd på Island, så ble det flom og en meget streng vinter. Både mennesker og dyr døde. I tillegg herjet dysentri, skjørbuk og kusma.

Reisen til livsvannetFra noen steder, som ved Skaftá, fortelles det i erindringene til en prest som ikke hadde flyktet fra området, at på tettere befolkede steder der ble likene lagt i massegraver uten kiste og måket over. Dette ble kalt å dynge folk.

Det minner om New York i dag. Det bodde ikke mye folk på Island på 1700-tallet. (Ca 50 000 før alle katastrofene) Så disse tallene er dramatiske:

Tallenes tale er klar. I 1784 minket befolkningen med 4289 personer.

Den siste smakebiten er denne:

Det sørgelige var at mens allmuens trengsel på grunn av naturkatastrofene tok knekken på de fleste fattiglemmer, dagdrivere, avfeldige gamlinger, ringeaktede og skittenfeldige, umåteholdne og syke, hestespisere, latsabber og landstrykere – så tok farsotter seg av øvrige mennesker i deres beste alder, de sterkeste som hadde utstått de største påkjenningene.
Livet var sett og vis ulevelig.
Det var ikke mulig – å leve

Smakebit på søndag.

Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood

Tags

, , , , ,

Tjenerinnens beretningTjenerinnens beretning, med den engelske tittelen The Handmaid’s Tale, er skrevet av canadiske Margaret Atwood og utgitt i 1985. Den har blitt spesielt godt kjent fordi det er laget en TV-serie av den. Serien har samme navn og går på HBO. Selve boken er bare den første sesongen i serien som tilsammen består av tre sesonger. Jeg har sett denne serien og også lest tegneserien, med samme navn, som er laget av boken. Jeg følte derfor at jeg kjente boken godt før jeg startet på den. Jeg leste boken som min bok for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Det vil si at denne boken står på listen over 1001-bøker du bør lese før du dør.

Det jeg lærte var at serien var veldig tro mot boken og at tegneserien også brukte originalteksten. Det gjorde det litt kjedelig å lese boken, men det er ikke fordi boken på noen måte er kjedelig. Det ble som jeg leste boken for tredje gang.

Tjenerinnens beretning handler om Offred, som engang het June. USA har blitt en totalitær stat som kaller seg Gilead. Gradvis endret samfunnet seg. Den ene tingen etter den andre ble forbudt og spesielt for kvinnene ble dagene snudd opp ned. Først mistet de jobben, så sine egne penger. De ble overført til mannen deres, eventuelt faren eller broren. Kvinner fikk heller ikke lenger lese og mistet en hånd hvis de ble tatt i denne ulovlige handlingen.

Det var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde. Det fantes ingen fiende å sette fingeren på.

Samfunnet i GIlead led under at det var sluppet ut giftige stoffer i atmosfæren, og at den radioaktive strålingen hadde vært høy. Derfor ble veldig mange, både menn og kvinner, sterile. Men det var ulovlig å si at det kunne være mannens feil. Fordi mange ektepar i ledende stillinger ikke hadde barn, skapte de tjenerinnene. Disse besto av kvinner som allerede hadde fått et barn. Hver tjenerinne ble tildelt en høyerestående offiser. Der fikk hun navnet hans, slik som for eksempel June som het Offred etter sin «mann» Fred. Og der ble hun for å prøve å bli gravid. Barna de hadde fra før ble gitt til andre offiserer.

Hver måned, når tjenerinnen hadde eggløsning, ble hun voldtatt på fanget til kona i huset for å skaffe paret barn. Tjenerinnene hadde lært å ligge stille. Før de ble tjenerinner gikk de igjennom streng og krevende trening. Samtidig ble de strippet for alle sine rettigheter, også menneskerettigheter.

Tjenerinnens beretning er en dystopi. Det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe. I dette tilfellet er det en ekstrem gruppe som kaller seg rettroende og som vrir det som står i Bibelen til sitt eget beste. Det er de øverste klassene som har et tilnærmet normalt liv. Det vil si mennene i disse ekteparene. Kvinnene, hvor velstående de enn er, har ingen stemme. Det eneste de kan håpe på er at mannen deres elsker dem og har barmhjertighet.

Det er ikke nødvendig å skrive så mye om innholdet i denne boken. Jeg tror veldig mange kjenner historien fra før. Men det er viktig å anbefale den. Dette er en av de bøkene som har en stemme det er viktig å lytt til. Den forteller om når ting blir ekstremt og noens velstand hviler på andres slaveri. Tjenerinnene er slaver, de er til for en eneste grunn. Livet deres er ikke lenger deres. Det er andre som har kontrollen over det.

Jeg liker virkelig godt bøkene til Margaret Atwood. Hun skriver fantastiske bøker. Egentlig burde jeg lest boken på engelsk, men nå når biblioteket er stengt får en ta til takke med det som finnes i ens egen bokhylle og der var bare den norske oversettelsen. Men tegneserien jeg leste var på engelsk. Jeg har flere uleste Atwood bøker og etter denne gleder jeg meg virkelig til å sette igang med den neste. Denne boken anbefales!

Smakebit ~ Langsomt lukker jeg døren

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Vi er så heldige at vi har besøk av barnebarnet vårt nå i påsken, og akkurat nå har han satt på filmen To tårn, den andre filmen i Ringenes Herre universet. Vi så den første i går. Det var en stund siden sist. Men jeg har hvertfall sett dem ti ganger. Så jeg trenger ikke akkurat følge med hele tiden. I går fikk jeg boken Before Mars av Emma Newman i posten fra The Book Depository, så den har jeg sittet og lest i dag. Den er like god som de to første i Plantetfall serien (dette er bok 3). Heldigvis kan vi bestille bøker hjem slik situasjonen er nå. Men jeg har også godt med uleste bøker i bokhyllene så jeg prøver å lese litt av det jeg ikke har lest før. Jeg holder for eksempel på med Song for Eirabu av Kristine Tofte.

Langsomt lukker jeg dørenSøndag tenkte jeg at jeg skulle lese Langsomt lukker jeg døren av Linda Olsson (Etter jeg er ferdig med Before Mars). Den fikk jeg fra forlaget for ikke så lenge siden. Det ser veldig fin ut. Det står på baksiden «Er det mulighet  å finne tilbake til seg selv etter at tragedien har rammet? Og tør man å bli glad i andre mennesker på nytt?» Det høres ut som en tøff og vond historie, men muligens også full av håp. Jeg håper det skal bli så fint vær at vi kan gå ut en liten tur, kanskje til og med grille litt, og så regner jeg med at vi ser den siste filmen, Atter en konge. På mandag starter vi nok på Hobbiten.

Jeg fant beskrivelsen av den type bokhandel jeg elsker:

«Den blå bokhandelen» der er helt fantastisk. Den strekker seg over flere bygninger som er forbundet med trapper. Det er halvetasjer og kriker og kroker og uventede, nye rom overalt. Det er lett å gå seg vill i den litterære labyrinten. Ikke det at det hadde bekymret meg.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


eBokBib, BookBites, Libby og Allbok

Tags

, , , , , , ,

ebøker

eBokBib, BookBites, Libby og Allbok er alle apper der du kan låne ebøker fra biblioteket. Men de har store forskjeller.

Det jeg skal si litt om er likheter og forskjeller fordi den appen vi har brukt de siste årene, eBokBib, skulle legges ned i dag. Men datoen ble forandret til 1.mai uten at jeg finner hva som er grunnen til det. Fra 1. mai vil det ikke være mulig å låne flere bøker på eBokBib, men du kan lese ferdig det du allerede har lånt. Alt etter hvor du bor i landet skal biblioteket ditt nå bruke Allbok eller BookBites. Hvis du registrerer det nasjonale lånekortet ditt på et bibliotek utenfor ditt eget fylke vil du også kunne bruke den appen som brukes i det fylket. Jeg anbefaler å registrere seg på de store fylkesbibliotekene. Det gjør at du får et mye større utvalg å velge mellom i appen. (Mange fler ebøker og lydbøker) (Her registrerer du deg på Deichman som bruker Allbok) Jeg finner lite informasjon om dette byttet på bibliotekenes nettsider. Men det kan være at det skyldes situasjonen vi er i akkurat nå.

– Det er gapet mellom de løpende inntektene og utgiftene til drift, vedlikehold og nyutvikling som gjør at økonomien i eBokBib ikke er bærekraftig, sier Ola Thori Kogstad, daglig leder i Bibliotek-Systemer As, til Bibliotekarforbundet.

Rogaland fylke har valgt Allbok – som er den appen som er laget for å overta for eBokBib, og det ble jeg litt lei meg for. Jeg heiet absolutt på BookBites. Men jeg kommer nok til å bli vant til Allbok og. Det jeg liker best ved BookBites er at den lager statistikk over lesingen din. Den registrerer hvor lenge du leser og hvor fort du leser. Dette lagres slik at du kan gå inn og se på for eksempel hvordan lesehastigheten din varierer etter hvilken type bøker du leser.

Det mest spesielle med Allbok er at du kan legge inn epost-adressen du bruker på Bokskya. Da blir alle ebøker du har kjøpt lagt til i den samme appen. Når du da skal lese kan du velge «mine bøker» og der velge fritt mellom det du har lånt og det du har kjøpt. Bakdelen er at boken du har lånt ligger innimellom det du har kjøpt. Du kan ikke velge at appen bare skal vise den ene kategorien.

Libby er en app brukt av Stavanger fylkesbibliotek, Sølvberget, og Deichman (jeg vet ikke hva de andre fylkesbibliotekene gjør) Libbyder du kan låne engelske bøker og lydbøker. Det er en veldig fin app som er lett å bruke. Du trenger ikke bo i et av de fylkene for å bruke appen, du må bare, her og, være registrert med ditt nasjonale lånekort på et bibliotek som bruker appen.

Den har et ganske stort utvalg både av bøker og lydbøker. Jeg liker spesielt godt lydbokfunksjonen. Den er lett å bruke og jeg har ikke opplevd noen feil. I en annen app jeg har hender det at den mister oversikten over hvor langt du er kommet. Men denne appen er stabil og fin.

Jeg har lånt en bok i Allbok og i BookBites for å sammenligne brukervennligheten.

Allbok:

AllbokHvis du har lagt til eposten til Bokskya må du lete mellom alle bøkene dine for å finne den du har lånt. Men etter du har åpnet boken du har lånt åpner appen seg med boken du leser øverst. Under kan du fremdeles velge mellom bibliotekenes bøker. Du kan velge skriftstørrelse, skriftype, lys og rullevisning. Det siste betyr at du «ruller» teksten oppover istedenfor å bla side for side bortover slik som er mest vanlig. Under avanserte innstillinger finner du og valg mellom ulike sidemarger, ord-avstand, bokstavavstand og linjehøyde. På den måten kan du tilpasse teksten helt til det som er lettest for deg å lese. Du kan også legge til bokmerker i teksten.

En viktig ting med Allbok er at reserveringene du har i eBokBib flyttes til Allbok. Men det er ikke mulig for biblioteket å holde på rekkefølgen på køen. Du må med andre ord logge deg inn i Allbok for at du skal få en ny plass i reservasjonskøen. De som logger seg på Allbok raskest vil kanskje oppleve å komme før i reservasjonskøen enn det man var i eBokBib-appen (står det på Deichman sin nettside).

Nettsiden til Allbok er HER. Der kan du også låne bøker hvis du er tilknyttet et bibliotek som har den avtalen. Jeg har tydeligvis ikke det. En negativ ting med Allbok er at jeg måtte lete lenge før jeg fant en brukerveiledning. Tilslutt fant jeg en link på Deichman sine sider. Det er ingen informasjon i appen. Her står det om funksjoner jeg ikke finner i appen, så jeg må igjen vente og se om dette er noe som vil forandre seg etter 1.april (Eller kanskje 1.mai).

BookBites:

BookBitesBookBites åpner seg også med en oversikt over bøkene du kan lese. Hvis du har lånt en bok ligger den øverst uansett om du har begynt å lese den eller ikke. Under boken står estimert lesetid og hvor mange dager det er igjen til boken skal leveres. Du har også valget å levere boken tilbake med en gang, eller å fornye boken. Når du trykker på boken du har lånt vises hvor lenge du har lest, og hvor lenge det vil ta å fullføre boken. Du kan velge mellom ulik linjeavstand, skriftstørrelse og skrifttype, fargekombinasjoner for skrift og lesebakgrunn. Du kan lese én linje av gangen med linjefokus. Du kan også slå opp et ord i ordboken, markere tekst eller skrive et notat

På hjem-siden er det en oversikt der du kan gå til forsiden, du kan søke, se hva du har lånt, få en oversikt over lesingen din, hvilke bibliotek du er registrert på og brukerveiledning. Jeg må innrømme at det er statistikken til BookBites jeg liker så godt. Bakdelen er at hvis jeg låner bøker på andre apper så får jeg ikke med den lesingen i statistikken. Det fine er at jeg nå vet cirka hvor mange ord jeg leser i minuttet. Jeg synes også fargene er fine i BookBites, de er kjedeligere i Allbok. Nettsiden til BookBites er HER:

Du vil trenge den appen ditt bibliotek har valgt for å låne ebøker på ditt bibliotek. Det høres ut som det i de aller fleste tilfellene vil være Allbok. Hvis du registrerer deg på bibliotek som bruker BookBites vil du også kunne låne bøker der. Hos meg er det Asker, Sandefjord og Sola som gir meg mulighet til å låne i BookBites.

(Sitatet av Ola Thori Kogstad er hentet fra en artikkel i Stavanger Aftenblad.)

Oppsummering mars 2020

Tags

, , ,

OppsummeringMars ble en ok lesemåned. Jeg kunne nok ha lest mer, men jeg leste nok. Mitt nyttårs-mål er at jeg skal lese litt hver dag, og jeg er enda ikke helt der. Jeg klarte å fullføre noen av bøkene jeg startet på helt tilbake i januar. Og ikke minst fullførte jeg både februar og mars boken i Elidas lesesirkel. Jeg har fremdeles bøker jeg begynte på i januar, men de får bli lest etterhvert. Med en gang bibliotekene stengte leste jeg ferdig det jeg hadde lånt, og så lånte jeg endel e-bøker. Nå leser jeg bøker jeg har funnet i min egen bokhylle. Egentlig er det det jeg har lyst til å bruke tiden på. Gjerne også lese tykke bøker jeg ikke har funnet tid til før. Jeg er stort sett bare inne nå, så da har jeg tid til det.

Jeg kunne nok også skrevet om flere bøker. Men jeg har bestemt meg for å skrive om krim, tre bøker om gangen, i samleinnlegg. Der har jeg et innlegg som ikke er publisert. Og jeg har skrevet om bøkene som er nominert til Sølvkniven, men de kan jeg ikke publisere før etter prisen blir utdelt. Så jeg har skrevet om mer enn det ser ut til. Legger jeg til smakebit-innleggene så har jeg publisert 10 innlegg, og har fire upubliserte.

Jeg har lest:

Romaner:

  • En storm kom fra paradiset – Johannes Anyuru
  • Alt min sønn bør vite om verden – Fredrik Backman
  • Knutby – Jonas Bonnier

1001-bøker:

Krim og thriller:

Fantasy og sci-fi:

Langnovelle:

  • Andre guder – Jørgen Brekke

Barn:

  • The Wonderful Wizard of Oz – L. Frank Baum

Jeg er i tvil om den beste boken jeg leste i mars var De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anyuru eller After Atlas av Emma Newman. Jeg klarer ikke velge mellom de to. After Atlas skal jeg også skrive om, men først skal jeg prøve å få ned noen ord om Planetfall, som er den første boken i serien. Tjenerinnens beretning var også veldig god, og skal få sitt eget innlegg. Daudmannaland leste jeg på telefonen, og den tror jeg det er bedre å lese som papirbok, så jeg skal gi den et nytt forsøk når biblioteket åpner igjen. Det er en veldig tykk bok.

Statistikken blir som følger:

  • 3 romaner, 3 kriminalromaner, 2 thrillere, 1 langnovelle, 1 grøsser, 2 1001-bøker, 2 dystopier, 1 sci-fi og 1 barnebok.
  • 4660 sider.
  • 11 menn og 5 kvinner.
  • 12 bøker på papir, 4 e-bøker og 0 lydbøker.
  • 2 1001-bøker.
  • 5 norske bøker, 4 fra engelskspråklige land, 6 svenske bøker og 1 opprinnelig på afrikaans.
  • 2 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 3 seksere, 5 femmere, 5 firere, 2 treere og 1 avbrutt.
  • 7 jeg har skrevet om (7/16) (Men 2 har jeg kladdet innlegg om)
  • 3 var papirbøker fra biblioteket, 2 e-bøker fant jeg på BookBites, 1 e-bok på eBokBib, 2 var kjøpt og 8 var leseeksemplar.

Jeg har begynt på Song for Eirabu av Kristine Tofte og leser hele tiden nesten, jeg er ganske betatt. Jeg har strevd med samme krimbok en stund, så jeg trengte noe helt annet. Jeg fikk også akkurat bok tre i Planetfallserien i posten. Den heter After Mars og er boken jeg skal begynne på etterpå. I biblioteket mitt er det også mange gode bøker jeg har utsatt og jeg skal prøve å få lest mer av dem. Jeg skal også lese Of mice and men av John Steinbeck som 1001-bok i Elidas lesesirkel.

 

Smakebit ~ Tjenerinnes beretning

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg håper det går bra med deg. Jeg har holdt meg frisk og er veldig takknemlig for det. Det er litt kjedelig å holde seg inne hele tiden, man sånn er det bare nå og vi må bare gjøre det beste utav det. Hver kveld tar jeg meg en tur med hunden min, det er godt å komme seg ut selv om en ikke treffer så mange å snakke med. Jeg får jo lest endel og har dratt frem fra hyllene mine bøker jeg lenge har villet lese. Det er veldig fint. Og så får jeg sett endel på Netflix. I går så vi ferdig serien The Stranger etter en bok av Harland Coben. Den anbefales!

Jeg leser Tjenerinnens beretning (Handmaid’s tale) av Margaret Atwood som boken for mars i Elidas 1001-bøker lesesirkel. Jeg har sett serien og lest tegneserien, så jeg vet hva den handler om. Men det er fint og også få med seg originaltesten. (Den er en dystopi – det vil si at den handler om samfunnet vårt i fremtiden, etter at dårlige krefter har fått overtaket eller at det har vært en krig eller katastrofe.) Som du sikkert vet endret samfunnet seg gradvis og en dag hadde de skapt det Gilead boken handler om. Nå mener jeg ikke å lage en link som ikke er der, men i Norge har det blitt vedtatt en «korona-lov» der Regjeringen kan bestemme ting i full fart uten å spør Stortinget først. I går leste jeg det som er smakebiten og fant ord som kan brukes i dagens situasjon og. Selv om de handler om noe helt annet:

Tjenerinnens beretningDet var da grunnloven ble opphevet. Midlertidig, sa de. Det var ikke engang opptøyer i gatene. Folk satt hjemme om kvelden og så på fjernsyn og prøvde å fatte hva som skjedde- Det fantes ingen fiende å sette fingeern på.

Galgedans av T.H. Håvardsen

Tags

, , , , ,

Jeg har fått Galgedans fra forlaget, men det jeg skriver er kun mine egne tanker.

GalgedansGalgedans er en grøsser skrevet av T.H. Håvardsen (Tor-Håkon Gabriel Håvardsen), som også er forfatteren til boken om livet på begravelsebyrå; En seksti under. Begravelsebyrået har en viktig rolle i Galgedans, men resten av boken er noe for seg selv! Forlaget har merket boken som krim, og jeg synes det er dumt. I etterordet takker forfatteren redaktøren for at hun ga skrekklitteraturen en sjanse. For det er det dette er; grøss, eller skrekk om du vil, og ikke krim. Selv om du vil finne masse mord og en politi som står på for å ta den skyldige. Det er en liten kjepphest hos meg at bøker skal merkes med riktig sjanger, så jeg mener ikke å ta det ut over forlaget. Jeg bare nevner det.

Galgedans handler først og  fremst om Jenny Ness og faren hennes Theodor. Vi møter dem sammen med mor og kone Margareth i et vakkert hus i Viktoriahavn. Forholdet mellom Margareth og Theodor er ikke det beste, men de hangler seg gjennom det. Theodor jobber på begravelsebyrå og Margareth er sykepleier. Jenny vokser opp og det viser seg raskt at hun ikke er som andre barn. Hun blir sendt fra den ene barnehagen etter den andre fordi hun biter. Sånn skikkelig biter og henger fast, og slutter ikke med det selv om hun blir både fire og fem. Hun smiler ikke heller og har et stirrende blikk som skremmer de voksne.

Theodor kan se lite vondt i datteren. Selv ikke da han oppdager at Jenny har tatt livet av naboen, og at hun har et helt skap med døde dyr. Theodor plasserer naboen i en av kistene på jobb som venter på kremasjon og blir på den måten kvitt det belastende liket. Og slik skal det fortsette. Jenny dreper og Theodor vasker og skjuler lik.

Det mest interessante i dette samarbeidet er Theodors indre monolog som forsvarer datteren, og som prøver å rettferdiggjøre det hele. Margareth er fraværende og ikke klar over at Jenny dreper, før en dag da Jenny går løs på henne. Etter det er det bare Theodor og Jenny igjen.

Boken er skrekklitteratur, eller en grøsser som denne sjangeren av og til blir kaldt. Mordene er beskrevet i rike detaljer, og tar en stor del av boken. Så er det opprydding og det å skjule at det var mord. Som også inneholder noen ekle detaljer. Det samme gjør Jennys forhold til likene.

Samtidig er dette en skikkelig underholdende bok. Den er morsom oppi det hele. Det vil si at det går i galgehumor, for en ler til tiden av det groteske. Ideen med å skjule lik på et begravelsebyrå er briljant. Det er ingen som tror at det finnes flere kroppsdeler i kisten enn det som skal være der. Utenom politimannen Tommy. Etter at Jenny dreper partneren hans blir han mistenksom og begynner å overvåke Theodor. Han mister både konen og blir alkoholiker, mens han sitter dag ut og dag inn i bilen og ser på huset til Theodor. Godt er det at han overvåker feil person, og at Theodor klarer å unnvike mistanken.
Helt til en dag …

Galgedans er en spennende og godt skrevet bok som vil gi god underholdning, og uhygge, i påskeferien. Men den anbefales ikke sarte sjeler! Den er en skikkelig god grøsser med mange flotte og humoristiske parti som mest av alt miner meg på eldre bøker av Stephen King.(Bakerst i boken står det at det vil komme to bøker til fra Viktoriahavn og jeg ser frem til ha det vil bli).

Smakebit ~ Slutten

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken er barnebarnet vårt her. Alle skoler er jo stengt og da er det greit å være litt avlastning. Vi har spilt spill og hatt hjemmeskole og det har vært veldig hyggelig. Han heter Sebastian, og elsker å spille Minecraft. Så endel tid, spesielt mens mannen min har vært på jobb, har Sebastian brukt pc’en min til å spille spill og jeg har lest. I går og i dag har jeg brukt tid på After Atlas av Emma Newman. Bok to i Planetfallserien. Den er helt fantastisk. I morgen skal jeg begynne på Slutten av Mats Strandberg, og så har jeg lyst til å lese Song for Eirabu av Kristine Tofte etterpå.

Jeg har mange uleste bøker i bokhylla mi, så selv om biblioteket er stengt så har jeg mer enn nok å lese. Av en eller annen merkelig grunn driver jeg mot science fiction og dystopier. Det er kanskje ikke så rart slik samfunnet er rundt oss, men om det er det lureste å lese akkurat nå er jeg ikke sikker på. I tillegg til de jeg har nevnt så leser jeg også Daudmannaland av Terje Sander på telefonen og Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood i Elidas lesesirkel. Så det ble mye i samme sjanger på en gang.

Smakebiten skal du få fra Slutten av Mats Strandberg som jeg regner med mange av dere har lest?

SluttenPresidentens tale bekrefter det alle fornuftige mennesker allerede har forstått i sommer. De siste beregningene er gjort. Nå er det ikke lenger noen tvil. Om en drøy måned er det virkelig slutt. Vi har til og med klokkeslett. 16 september, 04.12 om morgenen (svensk tid), kommer kometen Foxworth inn i jordens atmosfære- Luften under den blir ti ganger varmere enn solens overflate. Alt i kometens vei kommer til å bli tilintetgjort allerede før den slår ned utenfor nordvestkysten av Afrika, i nærheten av Kanariøyene.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


De kommer til å drukne i sine mødres tårer av Johannes Anyuru

Tags

, , , , , , , , ,

De kommer til å drukne i sine mødres tårerDe kommer til å drukne i sine mødres tårer er en dystopi skrevet av svensk-ugandiske Johannes Anyuru. Det er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge. Til tider var den veldig tøff, med tøffe beskrivelser, men det meste var nydelig og slutten helt perfekt. Den ga boken en dimensjon som gjorde at jeg måtte tenke over historien flere ganger. Så dette var en bok jeg kommer til å huske godt og som jeg kan tenke meg å lese om igjen. Den inneholder også meget gode partier, om kjærlighet mellom familiemedlemmer og om kamp for det som er rett. Så ikke tro at dette bare er vond bok.

Vi befinner oss i Sverige i to ulike tider. Et Sverige vi kjenner i dag, og ett Sverige der muslimer og jøder blir satt i konsentrasjonsleire. En krevende del av boken er at tiden ikke er lineær for den ene hovedpersonen. La oss kalle henne Nour. Hun forteller at hun kommer fra fremtiden og ønsker å fortelle historien sin til den andre hovedpersonen. Som er denne bokens forfatter. Passet hennes er belgisk og hun heter i det Annika, men hun snakker svensk, og ikke flamsk, og hevder å være en kvinne fra fremtiden i Annikas kropp.

Jeg tror ikke lenger at tiden er ei rett linje. Jeg tror ikke at denne historien, eller noen historier som et menneske kan fortelle, har bare en begynnelse, men flere. Og ingenting slutter egentlig.

I begynnelsen av boken møter vi en kvinne, Nour, og to menn, Amin og Hamad (Hamad har vært i Syria og blitt radikalisert av Daesh (IS)). De ifører seg bombevester og stormer et foredrag av en karikaturtegner. Han har tegnet en rekke karikaturer av profeten Muhammed, og de vil straffe ham. Her er det klare linjer til karikaturstriden i Danmark. De tar alle som er på foredraget som gisler og skyter rundt seg med maskinpistoler. Hamad blir ganske raskt drept av et skudd fra politiet. Men de andre to fortsetter. Nour oppgave er å filme det som skjer og Amin skal drepe karikaturtegneren. Men idet Amin skal til å bruke kniven på mannens hals prøver Nour å stoppe ham. Hun sier hun husker denne filmen hun lager nå, fra før, og at dette er galt. Fordi Amin ikke stopper det han vil gjøre skyter hun ham. De to var gift, det er han som kaller henne Nour, og det er litt uklart hvorfor hun skyter foruten at hun sier at hun nå husker hvem hun er.

Fortellingen til Nour, om det at hun er fra fremtiden, får henne innlagt på den psykiatriske klinikken Tundra. Det er derfra hun tar kontakt med forfatteren. Han får ark av henne der hun har skrevet sin historie, flere ark hver gang han besøker henne. Hun forteller om et Sverige der muslimer og jøder må underskrive en samfunnskontrakt som sier at de tar avstand fra mange av de tingene som utgjør islam og jødedommen. Hvis ikke er de sverigefiender og havner i Kaningården. En bydel i Gøteborg som er styrt av private sikkerhetsfirma og der de blir behandlet helt forferdelig. Forfatteren bor i denne bydelen i bokens nåtid.

Forfatteren leser om Nour på internett, og i nyhetene, og pusler sammen at Annika konverterte til islam fordi hun fikk en kjæreste fra Marokko. Som syttenåring ble hun kidnappet fra Belgia og satt i fengsel i al-Mima i Jordan. Der ble hun slått, mishandlet og fornedret.

Først og fremst havnet mennesker som var mistenkt for å være terrorister og såkalte «illegale krigere» fra land i den tredje verden, i al-Mima, men også flere europeiske og amerikanske statsborgere ble sendt dit for å bli utsatt for avhørsmetoder som var juridisk og politisk umulige i hjemlandene.

Det var etter hun kom tilbake til Belgia, fra denne leiren, hun hevdet å være Nour. Hun rømte fra foreldrene (hun forstod ikke lenger språket deres) og haiket til Sverige. Der møtte hun Amin på en buss og de ble venner og så kjærester.

Det er så mye her jeg skulle skrevet om. Men for å ta det siste først. al-Mima eksisterer ikke. Men det ligner veldig på Guantánamo. I begynnelsen av boken, før historien begynner, er det også en referanse til Guantánamo. Fangene har ingen rettigheter, de blir slått og straffet uten grunn. I boken blir de fornedret på samme måte som de amerikanske soldatene gjorde i Guantánamo. Husker du det? De kledte fanger nakne og la dem i hauger og tok fornedrende bilder. I fengselet kobler de Nour til en rekke maskiner som hun ikke vet hva gjør, men resultatet er at hun mister seg selv. Hun blir overbevist om at hun er Nour og ikke Annika.

Kaningården i fremtiden består av ulike soner der mennesker bor etter sikkerhetsnivå. Nour bor i begynnelsen sammen med foreldrene sine i et helt vanlig nabolag av Gøteborg. Men etter at de nekter å skrive under samfunnskontrakten blir de flyttet til Kaningården. Moren dør ganske fort, og faren bryter sammen på mange måter. De får servert bare grisekjøtt i denne konsentrasjonsleiren, fordi det er det den er. Vaktene er fra et privat firma og de slår og fornedrer menneskene i leiren etter behag. Det er ingen utvei. Ikke noe håp. De er der til de dør.

Vi lærte om folkemord og sånt på skolen, men det handlet bare om hvor synd det var på dem som hadde blitt rammet av det, ikke om hva som hadde skjedd med dem som drepte, hvordan de hadde ødelagt ordene sine.

Mye av det Nour ønsker å fortelle forfatteren er at dette ligger i Sveriges fremtid. Grunnen til at hun skjøt Amin var at hun husket å ha sett filmen hun lagte i fremtiden. Og at drapet i den brukes som grunn for å opprette konsentrasjonsleirene. Hun trenger forfatterens hjelp til å stoppe utviklingen. Til å få til et annet Sverige i fremtiden enn det Sverige hun kommer fra.

Det er mye å tenke over, småting en kanskje ikke ser på som galt, men satt i system blir det grusomt. Hva tenker en om andre grupper, hvor langt kan en gå i tankene før en automatisk setter de om til handling?

«De kommer til å drukne i sine mødres tårer», sa Isra. «De som reiser dit for å dø. I neste verden.»

Dette er en vakkert skrevet dystopi. Vakker og svært tankevekkende. Jeg skulle ønske alle leste den, den kommer til å være en bok jeg anbefaler hver gang jeg snakker om bøker. Både fordi jeg likte den så godt og fordi jeg synes den er så viktig. Det er ikke så ofte en finner bøker som treffer en slik i hjertet. Jeg har opplevd det med ulike sjangre, så det er ikke det at boken er en dystopi som er grunnen. Det er mer at den forteller en historie en kan relatere seg til, der en skjønner hva det er forfatteren ønsker å si. Og der en er enig i at det forfatteren forteller er viktig. Og så hjelper det på at boken er godt skrevet. Og at det oppleves som at forfatteren har gjort grundig reserch. Så les, les!