Smakebit ~ Jeg foreslår at vi våkner

Tags

, ,

17 mai

Gratulerer med dagen og velkommen til nye smakebiter!

Gratulerer med dagen alle nordmenn! Jeg er sikker på at alle våre svenske venner kjenner til at dette er vår nasjonaldag og også gratulerer oss med dagen. Dette kommer til å bli den mest spesielle 17.mai vi har opplevd. Fra barnetog i gatene og fullt av folk i sentrum skal vi feire digitalt. Lokalavisene er fulle av digitalt innhold og de ulke TV-kanalene har invitert gjester og musikere og sender på TV. Barnebarnet vårt skal kjøre «tog» i bil sammen med resten av bygden der han bor, og jeg håper å få sett litt av det hjemmefra. Uansett håper jeg hver og en av dere får en nydelig dag sammen med noen dere er glad i. Vi lesehester er så heldige at vi hvertfall kan fordype oss i en bok om ikke annet.

Jeg leser fremdeles Murakami. Boken er veldig god, men det går tregt med meg. ME’n min er sterk for tiden og det går sakte med alt jeg prøver meg på. Derfor skal du få en smakebit fra den neste boken jeg skal lese. Nemlig Jeg foreslår at vi våkner av Beate Grimsrud. Hennes bok En dåre fri er en av mine favorittbøker, (selv om hun har skrevet andre bøker jeg ikke likte fullt så godt). Så jeg gleder meg til å sette igang med denne. Du får en smakebit som minner meg om en klokke mine besteforeldre hadde:

Jeg foreslår at vi våknerTikk, takk, tikk, takk.
– Du Vilde, den klokka kan vi ikke ha. Den får en til å føle at tiden går, sier O.
– Synes du? Er det ikke mer en gammel, nostalgisk lyd, at tiden har gått. En gang i tiden gikk tiden. Den høres slik ut fordi den minner oss om at den har sluttet med det nå, sier Vilde.
– Uansett, jeg holder ikke ut den lyden.
– Men du er jo helt unostalgisk og unevrotisk, da spiller det vel ingen rolle om en gammel klokke tikker litt?

Smakebit på søndag

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Smakebit ~ Drapet på kommandanten

Tags

, , , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

I dag våknet jeg fryktelig tidlig og fikk ikke sove igjen. Er det noe jeg ikke er flink til så er det å klare meg med lite søvn. Så i dag kommer til å bli en stille dag med lette gjøremål. Som lesing og Netflix. Vi ser serier sammen, mannen min og meg, og for tiden ser vi på YOU, Unorthodox, Valhalla murders og Locke & Key. Det er greit å ha litt ulike sjangre å velge mellom.

Jeg leser Drapet på kommandanten, del 1: En idé gir seg til kjenne av Haruki Murakami. Jeg er fremdeles i den første boken, men det er ikke lenge til jeg skal igang med bok 2. Jeg elsker Murakami, og denne fortellingen er slik han skriver når han skriver på det beste. Det er en virkelig god bok. Det som skiller Murakami fra mange andre romanforfattere er hans bruk av magisk realisme. Et fortellergrep som egentlig kommer fra Sør-Amerika. Det betyr at du finner fantastiske elementer i en realistisk roman, og er absolutt en av grunnene til at jeg elsker bøkene hans. En definisjon (fra Store norske leksikon) sier a:

Magisk realisme er en litterær sjanger der overnaturlige fenomener finner sted i en realistisk og jordnær handling. Tanken bak magisk realisme er at elementer av det utrolige, det fantastiske, det magiske og himmelske er en del av «hverdagsrealismen», uten at fenomenene virker unaturlige. Det magiske er rett og slett en integrert del av virkeligheten.

Smakebiten er som følger:

Drapet på kommandantenFor å oppsummere så er som regel virkningen det eneste som gir mening, enten det er logisk eller ikke. Virkningen kan alle se, den eksisterer og øver sin innflytelse. Men å identifisere årsaken er ikke lett. Og det er enda vanskeligere å ta årsaken i hånda og vise den frem til folk med et «Se her!». Men den eksisterer så klart, et eller annet sted. Uten årsak, ingen virkning. Akkurat som man ikke kan lage omelett uten å knuse egg. Det er som dominoeffekten, der den første brikken (årsaken) velter den neste (årsaken) med et klakk, før denne i sin tur velter den neste (årsaken). Klakk. Slik fortsetter brikkene å falle som en evig kjedereaksjon inntil man ikke lenger vet hva den egentlige årsaken var. Eller man ikke lenger bryr seg. Eller til ingen lenger ønsker å vite hva som lå bak. Det var bare en lang rekke dominobrikker som veltet. Kanskje det er slik historien ender.

After Atlas av Emma Newman

Tags

, , , , , ,

After AtlasAfter Atlas er andre bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet.

Denne boken er satt nesten førti år etter den første. Gruppen som dro etterlot seg en kapsel som kunne åpnes etter førti år. Da denne boken begynner er det bare noen uker igjen til den skal åpnes. Hovedpersonen, Carlos Moreno, er sønn av en av kvinnene som dro. Derfor vil journalistene gjerne ha en uttalelse fra ham. Men for han er dette et betent tema. Da moren dro mistet faren vilje til å leve og Carlos bodde to år som liten gutt sammen med en far som isolerte seg på soverommet. I denne perioden spiste han mat fra printeren og trøstet seg med en bamse koblet til nettet. Men en dag kom Alejandro Casales og hentet dem. Alejandro er leder av en streng anti-teknologi-sekt der Carlos da vokste opp.

Idet boken begynner jobber Carlos som Gov-corp detektiv. Han er etterforsker hos politiet men på en kontrakt der politiet har kjøpt ham fra en gruppe som trente han opp (omtrent en slavekontrakt). Han har et visst antall år han må jobbe. Men fordi han måtte spise mat fra printeren i den traumatiske delen av barndommen klarer han bare spise «ekte mat», det er så dyrt å kjøpe at han legger til år til tiden han må tjenestegjøre hos politiet. I buzzet rundt kapselen går det ikke opp for ham at Alejandro er i London før han blir drept og Carlos må finne morderen. Alejandro bodde på et hotell utenfor London som drives uten overvåkningsutstyr og som kun serverer «ekte mat».

Menneskene har en chip i hodet som gir dem et integrert grensesnitt. Hver person har sin egen AI (kunstig intelligens) som de stadig samarbeider med. For Carlos betyr det for eksempel at han har tilgang til politiets ressurser ved noen øyebevegelser. Den sekten Alejandro er leder for er helt imot denne type teknologi. Så fordi Alejandro ikke har en chip må Carlos drive godt gammeldags detektivarbeid for å løse mordet. Hadde han hatt en chip hadde han kunne spurt personens AI om hva som skjedde.

Vi lærer mye om Carlos liv gjennom boken. Det høres rått og brutalt ut å være kjøpt og leve på det som egentlig er en slavekontrakt. Men det viser seg at livet hos politiet er mye bedre enn det som egentlig kan skje med en person som kan kjøpes og selges. Carlos har en streng sjef og det er rigide regler for livet hans, men han er flink og smart og klarer seg bra. Etterhvert får likevel Carlos virkelig bruk for evnene sine, ikke bare i etterforskningen, men for å overleve.

Jeg anbefaler virkelig disse bøkene, jeg har bare lest de to første, så jeg er ikke helt ferdig med serien og jeg gleder meg virkelig til å starte på neste bok. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)

Bøkene i Planetfall er :

  1. Planetfall
  2. After Atlas
  3. Before Mars
  4. Atlas Alone

Smakebit ~ The Hills

Tags

, ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har vært en nydelig dag. Mannen min har tatt fatt på en hekk som har vært altfor høy og som derfor har tatt mye av lyset. Det var fantastisk å få den en hel halvmeter kortere. Jeg prøvde å sole meg litt men det bråkte sånn at jeg etterhvert måtte komme meg innendørs. Jeg følte det gikk helt rundt i hodet. Men da fikk jeg vasket og ryddet litt, så nå kan jeg ta helg. Jeg har ingen planer for søndag, så jeg håper jeg skal få lest litt.

Jeg leste Vi er fem av Matias Faldbakken for ikke så lenge siden og syntes den var veldig fin. Så da jeg så han også har skrevet en bok som heter The Hills ville jeg lese den. Heldigvis kan vi låne bøker fra biblioteket på apper, så det er bare å tenke hvilken bok du vil ha og fem minutt senere kan du sette igang å lese. The Hills er fin så langt. Den handler om en restaurant og hovedpersonen er kelner. Jeg leste i beskrivelsen at dette er en «skarp og underholdende roman om vaklende strukturer og en kultur i drift mellom flid og forfall». Men mer vet jeg ikke om den. Du skal få noen små smakebiter fra boken:

The HillsHun ser ut som en utskeielse forkledd som askese.

***

Kaffe og bilisme har på en litt uopplagt måte samme proporsjoner … Uansett hvilke ringvirkninger kaffeproduksjon og bilisme har, er det vanskelig å forestille seg tilværelsen vår uten disse to, gjerne i kombinasjon, helst om morgenen.

***

Nesten umerkelig nikker hun hodet bakover. Hva heter et nikk som går bakover?

***

Hun setter seg og ser mot meg her jeg står og blomstrer i kelnerdrakten. Eller blomstrer og blomstrer, jeg står stille, jeg står her år etter år og blir eldre, mer som mose.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


 

Oppsummering april 2020

Tags

, , ,

OppsummeringApril ble en måned der jeg leste mindre enn jeg hadde lyst til. Det er tre grunner til det: Først fordi jeg brukte så lang tid på Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk. Jeg leste den som e-bok, først og fremst på sengen, og sovnet fra boken om igjen og om igjen. Det var ikke det at jeg ikke likte den, men det var ikke en bok som passet e-bok formatet (for meg).
Så fordi jeg leste hele Song for Eirabu, som med sine 1152 sider tok litt tid å komme gjennom. Men som er to fantastiske bøker.
Sist, men ikke minst: Barnebarnet vårt var her nesten en uke i april. Vi brukte mye tid på å lese Harry Potter og å se Doctor Who på TV. Mye tid gikk derfor selvfølgelig også til å være sammen med han.

Tilsammen ble det 13 bøker på meg. Målet mitt er 200 bøker i år. Da må jeg lese 16.6 bøker i måneden. Jeg nådde derfor ikke målene mine i april. Men målet er mer å lese litt hver dag, enn det er å lese et visst antall bøker. Det klarte jeg ikke heller og jeg tenker mer på hvordan jeg kan oppnå målet om en lesestund hver dag, enn hvor mange bøker det blir.
Under er det linker til det jeg har skrevet om. Men jeg har skrevet innlegg om flere av bøkene som ikke er publisert enda. Jeg hadde skrevet innlegg om bøkene som var nominert til Sølvkniven 2020, men kunne ikke publisere dem før prisen ble delt ut. Så jeg sendte ut de innleggene istedenfor de som handler om bøker jeg har lest i april.

Jeg har lest:

Romaner:

1001-bøker:

  • Of mice and men – John Steinbeck

Krim og thriller:

Fantasy og sci-fi (dystopi):

Fagbok/biografisk:

  • En seksti under – Tor-Håkon Gabriel Håvardsen

Den beste boken, eller de to beste, var Song for Eirabu. Uten tvil. Men Before Mars er like god. Den er bok tre i Planetfallserien av Emma Newman. En helt fantastisk serie. Jeg har bestilt den fjerde og siste boken, men på grunn av korona tar det en evighet å få bøker hit fra England. Så jeg venter med lengsel. Jeg tror det er mulig jeg må lese hele serien om igjen når jeg har alle bøkene. Vi er fem er gitt sjanger roman fra forlaget, men den er også en horror. Tror jeg. Det var vanskelig å klassifisere den. Før plogen din over de dødes knokler var også meget bra. Jeg ble litt lei i midten, men så tok den seg absolutt opp i slutten. Nå prøver jeg å få tak i filmen. Den heter Spoor. Rop ut om du ser den et sted. En seksti under var også en meget god bok. Spesielt å lese om livet til en begravelseagent. Men interessant.

Statistikken blir som følger:

  • 4 romaner, 2 kriminalromaner, 1 kriminalnovelle, 1 fagbok, 2 dystopier, 1 1001-bok og 2 fantasy.
  • 4060 sider.
  • 5 menn og 7 kvinner (og noveller av begge kjønn).
  • 8 bøker på papir og 5 e-bøker.
  • 1 1001-bøker.
  • 7 norske bøker, 3 fra engelskspråklige land, 1 svensk bok, 1 islandsk og 1 polsk – 2 bøker var på nynorsk.
  • 2 lest på engelsk, resten på norsk.
  • 3 seksere, 8 femmere og 2 firere.
  • 8 jeg har skrevet om (8/13) (Noen av dem ikke publisert).
  • 5 har jeg kjøpt som papirbøker, 5 e-bøker fant jeg på BookBites og 3 var leseeksemplar.

Jeg har lånt The hills av Matias Faldbakken på Allbok, så det er boken jeg leser akkurat nå. Men jeg har også noen andre e-bøker liggende som jeg ikke har blitt ferdig med. Jeg har funnet Robinson Crusoe i bokhyllene mine, så det blir min 1001-bok i Elidas lesesirkel for mai. Kategorien er bok utgitt mellom 1700 og 1800. Nå åpner biblioteket 4.mai, og det gjør det lettere å finne 1001-bøker som passer de ulike kategoriene. Men jeg tror jeg holder meg til valget mitt for mai likevel. Jeg hører Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug på lydbok, men det går sent fremover. Jeg finner ikke tid til å høre, jeg er ikke flink til det. Jeg har bestemt meg for å lese mer fra mine egne bokhyller fremover, og ikke låne så mye på biblioteket. Så får vi se hvordan det går! Og så tenkte jeg at jeg skal være med i Anitas diktlesesirkel. Kategori for mai er «en gammel favoritt». Jeg sliter å velge mellom Jakob Sande og Edgar Allan Poe. Men det blir en av dem.

Ulmebrann av Monika N. Yndestad

Tags

, , , , , , , , ,

UlmebrannUlmebrann er den fjerde kriminalromanen om journalisten Alice Bratt i avisen BA i Bergen, skrevet av Monika Norland Yndestad. Boken ble gitt ut i 2019 av Cappelen Damm som også har gitt meg boken som leseeksemplar. Yndestad er heltids-forfatter og har skrevet 16 bøker innen sjangerne krim, dokumentar, biografi og underholdningslitteratur.

Alice Bratt er kriminalreporter i Bergensavisen. Idet denne boken begynner brenner det i en buss i en tunnell. Advokat Per Moen klarer å redde en kvinne med et lite barn, men mister selv bevisstheten. Bussen viser seg å være den Bergens Tidene bruker til valgkampsdekning, og ombord er en kvinnelig sjåfør, journalisten Reidun Blytt og Alices venn, fotografen Hassan Mouri. Alice og fotografen Cato Ryen er raskt fremme ved tunnelen.

Alice har en jurist i politiet som kilde, og han forteller henne at bussbrannen er et drapsforsøk. Men politiet dementerer straks dette og Alice får derfor beskjed om at hun er tatt av saken. BA har ny nyhetssjef og han tror ikke på at Alice har en kilde. Hun får istedenfor en sak som kom til tipsmottaket, et veldig gammelt mord. Nyhetsjefen setter henne til å skrive om slike gamle mord, som Isdalskvinnen, til søndagsavisen. Alice er meget uenig i den avgjørelsen.

Innimellom kapitlene om brannen og om Alice leser vi om noe som skjedde i  Bergen i 1962. En fødselslegelege er drept på kontoret. Dette blir den første saken Alice konsentrerer seg om. Men vi får flere historier enn dette. Det er valg og Stig Hågensen, Arbeiderpartiet, og Bitter Salicath, Fremskrittspartiet, er ordførerkandidater. I kapitlene der vi følger Hågensen får vi innblikk i tankene til en mann med voldsom tro på seg selv. Han mener han er det beste som kan skje Bergen og blant annet blir han kvalm ved tanken på å håndhilse på andre. Dele ut valgkampsmateriale er også under hans verdighet. Faren hans bor sammen med han, og han ser virkelig ned på den gamle mannen han har blitt. Bitten Salicat er svært opptatt av et mord onkelen hennes har begått. En liten gutt ble funnet drept på et gjesterom i onkelens hus, og selv om hun ga onkelen alibi, ble han dømt. Nå er Salicath redd dette mordet vil stå i veien for henne i kampen om ordførerstolen. Journalisten Reidun Blytt var igang med en portrettserie av ordførerkandidatene.

Bitten har en bror som heter Mårten, som jobber på Statsarkivet. Dit kommer Alice i jakt på opplysninger om de gamle mordene, og han er svært hjelpsom. Alice hater at hun ikke får skrive om brannen. Men det hjelper litt å møte hyggelige folk. Hun får også hjelp av Deskeldste som er den tidligere, nå pensjonerte, nyhetssjefen. De klarer selvfølgelig ikke å la være å etterforske litt rundt bussbrannen, selv om hun har fått beskjed om å holde seg unna.

Saken, eller sakene i denne boken blir litt fragmentert i det at vi følger så mange personer samtidig. Det er klart det er spennende å få innblikk i tankene til flere av karakterene. Men det gjør historien vanskeligere å lese. De ulike personene har betydning for det som skjer videre, men jeg tror kanskje det ville ha vært mulig å skrive samme historie uten å dele opp boken i så mange ulike stemmer. Bakteppet er valget, og drapene har betydning for hvem som kan velges. Familiemedlemmer blander seg også inn i det å styre handlingen, så det er ikke bare Hågensens stormannsgalskap og Bittens frykt som avgjør hvem som kan velges. Det som har skjedd før har direkte virkning på dagens situasjon. Det er en ganske vanlig handlingsrekke i en kriminalroman. Yndestad klarer fint å gjøre alt troverdig, men det er som sagt en anelse for komplisert.

Kapitlene i Ulmebrann er korte, og avslører mer og mer utover i boken. Språket er konsist og kapitlene i det en kan kalle nåtiden har en god del fin dialog. Men en del er også refererende, fra gamle dokumenter og gamle avisartikler.

Det er tydelig at det er skrevet tre bøker om Alice før denne. Vi får henvisninger til det som har skjedd før, og det irriterer meg litt at jeg ikke har lest dem i rekkefølge. Men det er ikke boken sin feil, det er hvordan jeg liker å lese. Så hvis du begynner med denne, må du være klar over at det kommer henvisninger til tidligere saker i delen rundt Bergensavisen.

Ulmebrann nådde bare delvis opp hos meg. Den har meget gode partier, men hadde også partier som ikke var fullt så gode og da blir min opplevelse preget av det.

Buisness av Terje Bjøranger

Tags

, , , , , , , , ,

BusinessBusiness er den andre kriminalromanen om politietterforskeren Charlie Robertsen ved Oslo politikammer, skrevet av Terje Bjøranger. Den ble gitt ut i 2019 av Cappelen Damm som også har gitt meg boken som leseeksemplar. Den første boken i serien er Barcode som kom ut i 2017. Bjøranger jobber som politijurist og har tidligere jobbet i UDI.

Handlingen i Barcode har fått stygge ettervirkninger for Charlie Robertsen. Blant annet mistet han politikollegaen Mia i den første boken. Hun var også det kjæreste han hadde. I begynnelsen av denne boken er han guide på Island. Han ble etterforsket etter det som skjedde i Barcode, men nå er saken henlagt og kollegaen Lennart kommer til Island for å få han med seg hjem. Bakgrunnen er en ny sak, der politiet ser de vil trenge Charlie.

En ung kvinne blir skutt midt i ansiktet mens hun er på jobb på blomsterbutikken på Aker brygge. Morderen skriver ned et ord på et papir og hilser kjekt til overvåkning kamraet før han går mot utgangen. En gammel mann prøver å stanse ham og blir også skutt. Politiet har både bilde og fingeravtrykk, men mannen finnes ikke i noe register, hverken nasjonalt eller internasjonalt.

Det er ansatt en ny politibetjent ved kammeret, hun heter Aisha som blir Charlies partner i mye av etterforskningen. Samtidig er det ansatt en ny etterforsker, Pål Weimar, som Charlie ikke går så overens med. Et klassisk oppsett av karakterer. De finner raskt ut at kvinnen som ble skutt var fra Nepal og var i Norge for andre gang. Den første gangen hun var her jobbet hun  og tjente penger til familien. Politiet finner også ut at hun er blant dem som blir utnyttet i stillinger der de jobber lange dager men får svært lite lønn. De jobber på steder som restauranter og bilvaskeri. De har noen kjente navn blant dem som utnytter mennesker på denne måten og det er der etterforskningen starter. Ganske snart blir det klart at kvinnen har en liten sønn og at han er borte. Det eneste de har er et bilde.

Dette er en svært tøff sak med mye misbruk og en grusom behandling både av voksne og barn. Som en fin måte å senke pulsen på har Bjøranger lagt til Charlies nabo Luna. Hun er tatovør og istand til å få Charlie til å slappe av. Hun har det også tøft til tider og de to er der for hverandre. De har ikke noe romantisk forhold, de er gode venner. Luna var også en karakter i den første boken.

Business er en svært tøff kriminalroman, mørk, brutal, og svært realistisk. Vi møter en en knallhard virkelighet der mennesker blir utnyttet som slaver og barn blir en handelsvare. Blant mennene, og kvinnene, Charlie og Aisha snakker med finner de noen som har tjent seg rike på andres arbeid, og som driver med alt fra svart arbeid til utnyttelse av barn. Nettverket er mye større enn de først trodde og det kan virke uoverkommelig å klare å nå over alle som burde være i fengsel. Som leser sitter en igjen med bilder fra prostitusjon, overgrep og utnyttelse som en ønsker ikke skal være en del av virkeligheten, men som en må innrømme for seg selv faktisk finnes der ute. Etterforskerne finner en nettside der en blant annet kan bestille overgrep, og det er en del av nyhetsbildet i vår samtid. Bjøranger har med det skrevet en viktig kriminalroman som setter lys på noen av de mørkeste delene av vårt samfunn.

Business er godt skrevet og bruker virkemiddel som å la ofre for utnyttelse snakke og fortelle litt av sin historie. Kapitlene er korte og språket rett på sak uten lange beskrivende setninger. Gjennom forholdet til Luna får vi se de menneskelige sidene av Charlie. Han blir en flerdimensjonal karakter med mange gode sider og en person en tror på og heier på. Han er tøff og smart nok til å gå løs på en torpedo og tvinge han til å avsløre andre. Samtidig som han kan komme hjem og være helt knust over bilder og historier han får tilgang til som etterforsker. Business har en høy spenningsfaktor og spenningskurven har flere høydepunkt. Luna gjør at en får «hvilt litt» mellom takene, men det er ikke før helt på slutten man får utløp for den sterke spenningen som bygger seg opp. Språket blant karakterene i politiet er en fin blanding av det tøffe og humor. Som jeg kan tenke meg det er i virkeligheten.

Det drar litt ned at denne boken er ganske avhengig av den første. Mye har skjedd i Barcode som blir nevnt i Business og jeg ser at jeg også må lese Barcode for å få bakgrunnen til en del av privatlivet til Charlie. Men den svært realistiske følelsen en har gjennom boken er et stort pluss. Business oppleves som en viktig politisk roman som forteller oss at vi må ha øynene oppe for det som foregår rundt oss. Når bilvasken eller kebaben blir så billig, hva tror vi egentlig de som utfører arbeidet tjener? Når det kommer innvandrere med barn, hvor sikre er vi på at det faktisk er deres eget barn de reiser med? Kvinnene som prostituerer seg. Hvor frivillig tror vi egentlig at det er? Og når barn har smarttelefon. Hva vet vi egentlig om hvordan pedofile kan få tak i dem? Business reiser viktige spørsmål og setter søkelyset på en del av vårt samfunn vi burde være mye mer opptatt av å få bukt med. En del som vi «vanlige mennesker» kanskje ikke ser. Men som vi burde få øynene opp for.

Business anbefales virkelig!

Smakebit ~ Før plogen din over de dødes knokler

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Det har vært deilig sol den siste uken og jeg har kunnet sitte ute og lese. Vi har heldigvis et stille hjørne på terrassen der det passer å trekke seg tilbake og nyte å lese samtidig som en nyter solen. På fredag kom barnebarnet vårt hit, og i dag faren hans (sønnen min). Mannen min ligger under bilen til sistnevnte og skifter bremser. Mens de to yngste står og ser på. Det er godt at vi har en som jobber som vaktmester og som virkelig er flink med alt mekanisk. (For det er virkelig ikke jeg).

De siste dagene har jeg konsentrert meg om boken Før plogen over de dødes knokler av Olga Tokarczuk. Den er krevende. God, men delvis vanskelig å komme inn i. Så det blir til at jeg bare leser korte stunder om gangen og da tar det litt tid. Jeg kom over smakebiten tidligere i uken, men bestemte meg med en gang at det skulle bli smakebiten for i dag og lagret den. Den er litt lang, men fikk meg til å le. (Teksten har av og til ord med stor bokstav)

Noen personer er det vanskelig å prate med, som oftest er det menn. Jeg har en Teori om det: Med alderen pådrar mange menn seg testosteron-indusert autisme, som viser seg gjennom gradvis tap av sosial intelligens og evne til mellommenneskelig kommunikasjon, samt nedsatt evne til å formulere tanker. Den som rammes av denne Plagen blir taus og ser ut som han har falt i staver. Han utvikler en interesse for ulike Redskaper og maskiner og blir opptatt av andre verdenskrig og biografiene til kjente personer; som oftest politikere og forbrytere. Evnen til å lese skjønnlitteratur forsvinner nesten fullstendig; testosteron-indusert autisme minsker kapasiteten til å forstå romankarakterenes psykologi.

 

 

Iskald av Agnes Lovise Matre

Tags

, , , , , , , , , , ,

Iskald er den andre kriminalromanen til Agnes Lovise Matre, som handler om lensmannen Bengt Alvsaker ved Kvam lensmannskontor. Kvam er en kommune i Hardanger, der du for eksempel finner stedene Norheimsund og Øystese. Det er forfriskende med et nytt geografisk sted i krimbøker, vi leser nok om de store byene. Iskald ble gitt ut av Gyldendal i 2019, de har gitt meg boken som leseeksemplar. Skinnet bedrar kom i 2017.

Agnes Matre er med denne boken vinner av Sølvkniven 2020. Randabergs egen krimpris. Jeg nevner det fordi jeg sitter i juryen og fordi jeg skrev denne omtalen før begrunnelsen til prisen ble skrevet. Det kan derfor være du finner noen av de samme setningene i begge deler.

Denne boken starter med triatlonen Isklar Norseman Xtreme som blir arrangert i Eidfjord. Dette er av de virkelig tøffe triatlonene. Så det er ikke uventet at etter svømmerne har kommet i land for å fortsette på sykkel, ligger det en mann igjen i sjøen. Han har druknet, og de første til stedet tenker at det er en ulykke. Men så oppdager politiet at en mann med samme startnummer som han de fant i sjøen har har passert et sjekkpunkt underveis til mållinjen på Gaustatoppen, og det gjør dette til et mistenkelig dødsfall. Men Odda Lensmannskontor, som egentlig skulle ta saken la mannen på kjøl istedenfor å sende han til obduksjon. Så politimesteren overfører saken til Kvam. Mannen fra sjøen er full av sår, vaselin og grass innenfor våtdrakten og blodprøvene viser han var dopet på Ketamin. Alvsaker må sette igang og etterforske dette som drap. Lerke Ribenholt, Alvsakers kjæreste og stedets kriminaltekniker, kjenner igjen mannen som Fredrik Kjepso, og det blir straks lettere når de nå vet hvem han er og de finner ut at han har et langt rulleblad.

Etterforskningen av mordet på Kjepso blir etterhvert en veldig komplisert sak. Jakten på en drapsmann i det lille lokalsamfunnet skal virvle opp mye grums og avdekke gamle og betente hemmeligheter. Ikke lenge etter triatlonen blir enda en mann drept. Børge Naustveit var tilstede da de fant den Kjepso og var også en venn av den avdøde. Han blir skutt inne på sitt eget loft. Alvsaker har heldigvis gode kolleger i Lerke, Susanne Hauso, som nettopp er tilbake fra sykemelding, og den nye betjenten Lars Staupe. Men de er få til å etterforske to drap. Noe hjelp med blodprøver, fingeravtrykk og andre tekniske funn får de fra Bergen. Men hovedlinjene må de trekke selv. Det blir endel kjøring frem og tilbake for å finne hvor Fredrik egentlig bodde. Og for å avhøre de som ser ut til å være nærmest det som viser seg å være en svært formuende mann.

Hovedetterforskeren til Matre er lensmann Bengt Alvsaker. En sympatisk politimann og sjef. Jeg setter pris på disse sympatiske politimennene. Det er nok av dem som ikke faller inn i denne kategorien. Innimellom vil jeg gjerne lese krim med hyggelige mennesker. Da bør man jo trekke morderen fra det hele, men av og til er en morder også et sympatisk menneske. Men Alvsaker har en side som ikke er så sympatisk. Han er far til tolvårige Thomas. En gutt han ikke har hatt kontakt med før året før, og som han sliter svært med å knytte seg til. Det bli Lerke som må foreslå ting de kan gjøre sammen og holde kontakten med Thomas mens Alvsaker er opptatt med sitt. En tidligere kamerat kalt Esso-WIlliam blir også en hyppig barnevakt. For Thomas kommer til Øystese midt i etterforskningen og Alvsaker sliter med å prioritere sønnen. Selv om jeg liker sympatiske hovedpersoner så blir de mye mer tredimensjonale når de også sliter med sitt, så Matre har mesterlig formet sin hovedetterforsker.

Etterforskningen bølger litt frem og tilbake, og det er ikke før mot slutten en skjønner hvordan ting henger sammen. Innimellom mord og vennskap finner vi også Isak Naustveit, onkel til det siste mordofferet. Han er en predikant og tidligere rektor for den lokale folkehøgskolen. Han har hatt et samarbeid med det som kalles for abort-prestene og drevet folkehøgskolen etter en ekstrem religiøs forståelse. Flere kvinner har fått unngjelde på denne skolen, og dette viser seg å være relevant for saken. Her er kanskje Matre veldig tydelig på hvor mye hun tar avstand fra denne tankegangen. Og selv om en er enig skulle en ønske hun var mer nøytral i sine beskrivelser.

Iskald er en svært god kriminalroman. Den er som sagt komplisert og intrikat, med mange personer som har motiv for ugjerningen. Den er godt skrevet, med enkelte meget malende eller poetiske partier, som en enten liker eller ikke liker. Som:

Svarte dønninger krystet seg som punkterte halvnoter i det gjerrige lyset på øvre dekk.

Og

Sola hadde omsider klart å kare til seg en stripe blått og starte tørkeprogrammet.

Den inneholder et stort persongalleri, men det er ikke vanskelig å holde menneskene fra hverandre. De får alle egne karakteristikker, enten med jobbtittel, utseende eller familiære relasjon som gjør at det er lett å holde oversikten. Og så er det et stort pluss at en ikke klarer å finne morderen før mot slutten. Det gjør den mer spennende. En kan forsvinne inn i historien til Matre og bli virkelig underholdt. Boken inneholder en intelligent mordhistorie og hun har sterkt grep om virkemidler en kan bruke i en kriminalroman. Selv om jeg gjerne skulle delt mer av dette med deg, så er det bedre jeg overlater resten av historien til du leser boken selv. Da vil du få en meget bedre opplevelse.

Smakebit ~ Drapet på kommandanten (bok 1)

Tags

, , ,

Smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært sol og vindstille denne helgen. Noe som ikke skjer så ofte her jeg bor (vindstille-biten). Vi har vært mye i hagen og fått gjort ren terrassen, vasket hagemøbler, klippet litt på hekken, klippet gresset og skiftet vekster i krukkene utenfor inngangsdøren. Og selvfølgelig sittet i solen og lest. Det er utrolig deilig når det endelig begynner å kjennes ut som vår. Det gror litt blomster i hagen og fuglene kvitrer i hekken. Best av alt er å lese ute. Jeg er av typen som gjerne sitter og leser på kafe, eller på en parkbenk, men holder meg nå mest hjemme – så det var deilig å kunne flytte ut i en god stol i hagen.

I dag leste jeg ferdig min bok i Elidas 1001-bøker lesesirkel: Of mice and men av John Steinbeck, og begynte på Drapet på kommandanten av Haruki Murakami. Denne boken er delt i 2 bøker. Hver på rundt 400 sider. Så det vil ta litt tid å komme gjennom denne historien. Men jeg elsker Murakami, så jeg ser frem til mange timer med disse to bøkene. Jeg fant raskt en smakebit, men så fant jeg en til to sider senere. Det ble umulig å vurdere hvilken som var best, så her får du begge to.

Drapet på kommandantenJeg grep tak i en plankebit og lot meg drive avgårde med strømmen. Rundt meg var det bekmørkt, og på himmelen var verken stjernene eller månen å se. Så lenge jeg klamret meg til plankebiten, ville jeg ikke drukne, men jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg var på vei.

Og smakebit nummer to er:

Faktisk kunne jeg slutte å spise og heller sulte hvis det var det jeg ville. Jeg var fri til å gjøre som jeg ville uten å ta hensyn til andre.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter