Atlas Alone er fjerde bok i en science fiction serie som heter Planetfall, skrevet av engelske Emma Newman. Den første boken heter Planetfall og handler om en gruppe som har reist med romskipet Atlas til en annen planet for å finne Gud. Jorden hadde ikke ressurser til flere skip, så utenom en koloni på Mars har menneskene ikke reist flere ganger i verdensrommet. Bok to, After Atlas, handler om en politimann som prøver å løse mordet på en sekt-leder. Det har gått førti år siden historien i den første boken, og en kapsel den første gruppen la igjen skal åpnes. Bok tre, Before Mars, handler om kolonien på Mars og Anna Kubrin som nettopp har ankommet i et lite romskip. Hun har vært på reise i seks måneder, og skal slutte seg en koloni på fire personer i arbeidet med å kartlegge Mars. Men alt er ikke som det skal være på Mars.
I Atlas Alone møter vi igjen kulten hvor lederen ble drept i bok to. Også politimannen som etterforsket saken er med. Sammen med en venninne har han klart å forhandle seg til plass på et romskip som skal følge etter det første romskipet Atlas til planeten de dro til. Travis, som var samboeren med en svært rik og svært ubehagelig mann har tappet ham for ressurser og kunnskap og gitt alt til sekten. Samtidig som menneskene i denne sekten har kunnskap om mange sider av romfart. Vi møter disse karakterene fra de tidligere bøkene ombord på romskipet. Men ikke engang der er ting som de gir seg ut for. Etter at en av passasjerene blir myrdet får Carlos ansvaret for å etterforske saken. Det han finner ut snur alt på hodet og gir mening til det som skjer etter de tar av. Jeg har ikke lyst til å fortelle deg hva som skjer, jeg vil gjerne at du skal ha opplevelsen av boken selv og ikke gjennom meg.
Newman har skrevet fire bøker som handler om helt ulike ting, men som skjer i det samme universet og med noen av de samme menneskene. En klarer ikke gjette hvor hun vil ta historien fra bok til bok og det er noe av det som er så fantastisk med denne kvartetten. Bøkene henger sammen og du må lese dem i rekkefølge. Men samtidig kan du lese en av bøkene og få en helt enestående opplevelse hvor det ikke mangler noe for at du skal få med deg det du leser.
Jeg anbefaler virkelig disse bøkene. Jeg har bestilt dem alle fra The Book Depository i England, men det tar lenger tid å få dem hit nå når det ikke er fri flyt mellom landene. Jeg hørte om bøkene på Snaplioteket på Snapchat. Gruppen som står bak denne kontoen hadde også virkelig falt for disse bøkene. Så de anbefales av mange! (Hvis ikke du kjenner til Snaplioteket på Snapchat anbefales det også å følge dem. Det er en konto hvor det snakkes om bøker i alle former og variasjoner.)
Bøkene i Planetfall er :
- Planetfall
- After Atlas
- Before Mars
- Atlas Alone
Kometer har fra gammelt av vært oppfattet som budbringere. Tidligere tiders mennesker oppfattet dem som stjerner, og stjernene styrte menneskenes liv. Fiksstjernene stod på firmamentet år etter år på sine faste plasser; planetene vandret rundt i mer eller mindre forutsigbare baner, men kometene med sine spektakulære haler var lysende himmellegemer som kom og gikk, tilsynelatende uten noe varsel, og derfor måtte de da også bety noe ganske spesielt. Det måtte være Gud selv som sendte dem av gårde, og Han foretok seg aldri noe uten grunn. […] I 1758 kom kometen – i våre dager har den fått et eget navn, «Halleys komet» – ikke så nær jorden at den kunne få så monumentale følger. To gigantiske jordskjelv tok riktignok livet av tusenvis av mennesker i Libanon, og syvårskrigen fortsatte å rase som den første store, verdensomspennende konflikt. I vårt naboland brant store deler av Stockholm ned.
Jeg fortsatte med trenden fra juli og leste tynne bøker i juli, og å lese ferdig mummibøkene. Leselysten har vært svært laber i sommer, så jeg trengte å gjøre noe enkelt. Med en tynn bok er du raskt ferdig og det hjelper min leselyst. Til den grad at jeg til og med har fullført noen tykke bøker denne måneden. Vi har hatt hjemmeferie og da er det mye tid til å lese. Men også hatt barnebarnet vårt her halve måneden, og da fokuserer vi på litt andre ting i tillegg til lesing.
I retten var Berkshire lett å mislike, med sine dyre italienske dresser, duskemokasiner og ufordragelige opptreden. Han slet ut aktorer og dommere med taktikker fra begge sider av grensen mellom uetisk og drittsekkaktig, men han var enda mer beryktet for sine bombastiske haranger mot urettferdighet og fordommer.
Og jeg falt atter hen i mine tanker, og jeg tenkte på så meget, blant annet gleden; og så falt det meg inn: Det er underlig at menneskene rundt omkring meg sier det er glede, og jeg sier det er glede, og de vil absolutt bevise for meg, at det de synes er glede, er også glede for meg, men jeg vil slett ikke bevise for dem, at det som er glede for meg, også er det for dem, kort – vi er ikke enige.
Det var vintersolverv, årets lengste natt. I flere uker hadde dagene blitt kortere, først gradvis, og deretter raskt, og nå ble det mørkt midt på ettermiddagen. Det er godt kjent at når månetimene blir lengre, kommer mennesker i utakt med sine mekaniske klokker. De dupper av midt på dagen, drømmer i våken tilstand, slår øynene opp midt på svarte natta. Det er trolldomstid. Grensene mellom natt og dag blir tøyd til det ytterste, og det blir også grensene mellom verdener. Drømmer og eventyr smelter sammen med opplevelser, de døde og de levende stryker mot hverandre der de kommer og går, fortid og nåtid berører og overlapper hverandre. Uventede ting kan skje.
det en ny og avslappet politimann som kommer tilbake. Han ser etterhvert det positive i Heloise (Som vi som lesere også gjør), så han hjelper henne og skaper også et trygt sted der hun kan få være seg selv.
I Den siste boken, Pitbull, har forfatteren tatt et underlig grep. Det har vært en omkalfatring i både avisen og politiet. Schäfer har fått en ny partner og politiet har flyttet inn i et nytt hus, og Heloise har fått en ny sjef. Men ellers har ikke reformen hatt noe å si, så jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren har valgt å snu om på ting. Heloise har gjennom Schäfers kone begynt i våketjenesten til Røde Kors, for å skrive om denne tjenesten. Det er frivillige som sitter hos dødssyke mennesker frem til de dør. Som regel fordi den syke ikke har noen andre. Heloise møter en eldre mann hun blir veldig glad i. På grunn av ting han sier, han snakker om mord og blod, så drar hun tilbake dit han kommer fra, for å finne svar på hva som har skjedd ham. Dette blir ikke helt ufarlig og hun trenger hjelp fra Schäfer. Når en kommer forbi at det har vært reformer og historien virkelig begynner blir også denne boken riktig god.
Men smakebiten skal du få fra 
På Vigmostad Bjørkes hjemmesiden står det: 
Jeg kan bare si det med en gang; jeg falt ikke for denne. Den har en fin og ny historie men føltes langdryg og til tider stillestående. 