God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Jeg håper du har en fin helg! Jeg dro frem noe restegarn og begynte å lage grytekluter, på fredag, så jeg ble litt opptatt av det. Jeg fikk likevel lest noen tegneserier. De tar litt kortere tid. Har du noen hobbyer som tar tiden din? Jeg liker også å strikke, men har synes det er vanskelig å lese og strikke samtidig. I sist uke fant jeg et «lesebrett» til å feste boken på slik at du ikke trenger å holde den. Nå skal jeg se om jeg får til å lese samtidig som jeg strikker noe enkelt. Kan du lese og gjøre andre ting samtidig?
Jeg leser en bok som heter Shakespeares hemmelighet, skrevet av Jennifer Lee Carrell. Jeg hadde ikke hørt om den før jeg fant den på en bruktbutikk. I beskrivelsen høres den ut som Da Vinci koden, bare om Shakespeare istedenfor. Halvveis inn i boken tenker jeg at det ikke er stor litteratur, men samtidig litt spennende. Hovedpersonen (en kvinne) får hjelp av en James Bond type mann, og det er litt morsomt. Men mest av alt handler det om Shakespeare og alt han har skrevet.
Smakebiten handler også om Shakespeare:
De fleste eventyr blekner når de slutter, men med store historier er det annerledes. Jeg hadde drømt om å elske som Julie og bli elsket som Kleopatra. Om å drikke liv til siste dråpe som Falstaff og sloss som Henrik V. Hadde jeg ikke kommet nærmere enn et fjernt ekko nå og da, var det ikke fordi jeg ikke forsøkte. Og ikke uten belønning: Selv de svake ekkoene hadde formet livet mitt til noe dypere og rikere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg på egen hånd. I Shakespeare hadde jeg sett hva det betydde å elske og le, hate, svike og til og med drepe: Alt det lyseste og mørkeste i menneskesjelen.
Eli nikket, hun fant nøkkelen og stakk den i låsen. De vinket til hverandre, Kristin fortsatte mot byen, Eli gikk inn i oppgangen med posthyllene mens ytterdøra gled sakte igjen bak henne.
Skolemestrene forstår det ikke. Hamnet lærer raskt, kan deklamere utenat, men han konsentrerer seg ikke om arbeidet.
Jeg snakker ikke om en villet og bevisst demoni, snarere en besettelse som finner grobunn der hvor jorda er gjødslet med indre raseri, offertenkning og ansvarsfraskrivelse, en slags glassklokketilstand uten noen mottakelighet for andre menneskers perspektiv. Men offerrollen må ikke forveksles med svakhet. Den viktigste erfaringen fra mitt liv med en syk mor er at offeret kan inneha en enorm styrke.
Det spiller ingen rolle hva du vet og hva du kan. Det finnes ingen garantier, ikke engang om du har en IQ som overgår det meste sør for Nordpolen. Det spiller ingen rolle hvor belest du er, hvem du har lyttet til eller hvilke bøker du har lest av verdens smarteste personer.