Smakebit ~ Tales from Earthsea

Tags

, ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Jeg har ikke lest så veldig mye denne uken, men litt har det blitt. Stort sett har jeg strikket når jeg har hatt en ledig stund. Jeg har kjøpt den type garn som skifter farge etterhvert og holder på med en kunststrikkduk i det garnet. Det er ganske morsomt å se hvordan den skifter farge fra lilla og til rosa. Jeg har også kjøpt garn som går fra svart til lilla og prøver å finne en god oppskrift å bruke det på.

Det jeg har lest ferdig er Jordsjø-serien av Ursula K. Le Guin, men jeg tenkte og også lese de to novellesamlingene hun har gitt ut fra Jordsjø-universet. Den første av dem; Tales from Earthsea får du smakebit fra i dag. Den andre heter The Other Wind. Jeg anbefaler virkelig denne serien. (Linken fører til blogginnlegget jeg har skrevet om serien, men hvis du klikker deg inn bør du virkelig lese hva David Mitchell har skrevet om serien. Link til det finner du nederst i innlegget om bøkene).

Smakebiten er fra forordet til Tales from Earthsea:

Tales from EarthseaThe event is real now, but once it’s then, its continuing reality is entirely up to us, dependent on our energy and honesty. If we let it drop from memory, only imagination can restore the least glimmer of it. If we lie about the past, forcing it to tell a story we want it to tell, to mean what we want it to tell, to mean what we want it to mean, it looses all reality, becomes a fake. To bring the past along with us through time in the hold-alls of myth and history is a heavy undertaking; but as Lao-Tzu says, wise people march along with the baggage wagons.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Trollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin

Tags

, , , , , , , , , , , , , ,

Trollmannen fra JordsjøTrollmannen fra Jordsjø, Atuans gravkamre, Den fjerneste kyst og Tehanu av Ursula K. Le Guin danner tilsammen fantasybøkene som på engelsk heter Earthsea Cycle eller på norsk serien Jordsjø. De fire bøkene er korte og enkle, men samtidig spennende og fylt med mirakler, drager og trollmenn. De norske bøkene er oversatt av Jon Bing.

Trollmannen Gad, eller Spurvehauk, som er det daglige navnet hans, kommer fra øya Gont i øyriket som kalles Jordsjø. Allerede som barn oppdager den lokale heksen kreftene hans og som tolvåring begynner opplæringen hans hos den faste trollmannen på øya. Men Spurvehauk drar ganske raskt til trollmannskolen på Roke og blir der opplært til han er fullbefaren trollmann. Når jeg forteller om bøkene vil du legge merke til at folk har to navn. Det ene er det navnet de bruker til vanlig og det andre deres sanne navn. Kjenner du en persons sanne navn kan du få makt over det mennesket, derfor er de forsiktige med hvem de forteller det til.

Den første boken; Trollmannen fra Jordsjø handler om oppveksten og om livet på trollmannskolen. Han krangler en dag med en av de Atuans gravkamreandre guttene og for å vise at han er mye sterkere enn den andre gutten tilkaller han en død person. Men i portalen som åpner seg kommer det også inn en skygge. Ettersom Spurvehauk slapp den inn, er det også hans skikkelse skyggen vil overta. Og Spurvehauk må foreta en lang, lang reise for å overvinne skyggen.

Bok nummer to; Atuans gravkamre forteller om Arha, eller Tenar, som vokser opp som prestinne. Hun ble valgt ut fordi hun ble født da den gamle prestinnen døde. Omtrent som Dalai Lama. Da hun var fem år ble hun brakt til tempelet, der det bare er kvinner eller evenukker. Mannlige slaver og voktere må holde seg utenfor muren. Hun er prestinne for De navnløse, en mørk kraft. En dag finner hun Gad innenfor muren og lurer han i en felle, men hun klarer ikke motstå å snakke med ham. Gjennom prøvelser Den fjerneste kystklarer Spurvehauk å sette henne fri.

I Den fjerneste kyst har vi kommet noen år frem i tid og Gad er blitt erkemagiker på Roka. Den øverste av alle trollmennene. En prins kommer med bud fra en av øyene og sier at trolldommen har sluttet å virke på de ytterste øyene. Gad og gutten, Arren, eller Sverd, drar til de ytterste øyene i syd for å prøve å finne svar på hvorfor. De må dra lenger enn langt og må snakke med drager, før de finne den skyldige og kjemper med ham.

Den tredje boken heter Tehanu. Tehanu er en liten jente som har blitt mishandlet, voldatt og kastet i bålet før hun blir reddet av Tenar. Tenar er nå voksen, enke, og bor på Gont. Hun steller for den første trollmannslæreren til Gad før han dør, og for Gad etter at han kommer tilbake fra den lange reisen i boken før. Denne boken samler alle trådene fra de foregående bøkene, så det er litt vanskelig å fortelle mer. Men i hovedsak er dette fortellingen til den lille jenta.

Dette er nydelig fantasy. Jeg valgte å lese den norske oversettelsen fordi jeg også er glad i bøkene til Jon Bing, og liker språket Tehanuhans. Men i tillegg til disse fire bøkene er det også utgitt to novellesamlinger fra samme univers; Tales from Earthsea og The Other Wind. De skal jeg lese på engelsk (de er ikke oversatt). Jeg har hatt disse bøkene på leselisten i evigheter og er glad jeg valgte å lese dem. Selv om bøkene er korte og derfor ikke heller inneolder lange utlegginger, så treffer de i sin enkelthet hjertet mitt som er så glad i fantasy.

Jeg tror at disse bøkene også passer for dem som ikke er en typisk fantasyleser, rett og slett fordi de er så gode fortellinger. Det er fint å følge Gad fra historie til historie, og nydelig når trådene samles. Det går kanskje ikke akkurat sånn som er vanlig for de fleste fantasy-bøker, og det er også en fin ting. Bøkene tilbyr en ny type slutt for denne sjangeren, men en veldig fin og behagelig slutt allikevel. Anbefales!

Her er en artikkel fra The Guardian av David Mitchell om hva han synes om denne serien.

Smakebit ~ Trollmannen fra Jordsjø

Tags

, , , , , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det er lørdag morgen for meg, og jeg må få skrevet dette innlegget før en travel dag. Barnebarnet mitt er her på besøk. Han ble 14 år på torsdag, så vi skal ha familieselskap. Det er hyggelig med bursdagsselskap, men det skal gjøres rent, og handle og bake og gjøres i orden. Samtidig som bursdagsbarnet skal ha en hyggelig dag.

I går så vi filmen Eternals på Disney sammen. Den hadde jeg gledet meg til lenge. Jeg har flere ganger lest tegneserien til Jack Kirby, som den er basert på. Jeg skulle ønske jeg hadde tegneserien her, så jeg kunne hatt smakebiten fra den. Men kanskje jeg kan få det til senere en gang.

Nå skal jeg endelig begynne på Jordsjø-serien av Ursula K. LeGuin (Earthsea). Jeg leste The Dispossessed av henne tidligere. Den er i serien The Hainish-cycle og ikke oversatt til norsk. Den syntes jeg kanskje ikke var så veldig god. Den er en skikkelig politisk sci-fi, og jeg er ikke så glad i den politiske delen. Nå håper jeg at jeg vil like Jordsjø bedre. Den første boken heter Trollmannen fra Jordsjø.

Trollmannen fra Jordsjø Smakebiten er fra begynnelsen:

Heksen sa til ham: «Du sier ikke et ord av hva jeg lærer deg til de andre barna?»
«Det lover jeg.»
Hun smilte av den troskyldige uvitenheten hans. «Javel. Men jeg vil binde løftet ditt. Tungen din er bundet til jeg løser den, og selv da, når du kan snakke, så kan du ikke si et ord jeg har lært deg så et annet menneske hører det. Vi må holde på hemmelighetene våre.»

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Skorpionbrosjen av H. K. Fauskanger

Tags

, , , , , , , , , , ,

SkorpionbrosjenSkorpionbrosjen; gjengitt etter Oskar Prods Brattenschlags etterlatte nedtegnelser, er en kriminalroman skrevet av norske H. K. Fauskanger. (Helge Kåre Fauskanger). Han har tidligere gitt ut Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet med Oskar Prod som hovedperson og jeg har likt dem alle sammen. Den helt riktige sjangerbetegnelsen er historisk krim, som en av mine favorittsjangre.

I den første boken griper forfatteren tak i ordene: «Dersom De trenger meg i retten, vil min og Watsons adresse være et sted i Norge …» som står i slutten av den klassiske historien The Adventure of Black Peter om Sherlock Holmes. Dermed kan han la den kjente detektiven ta del i en kriminalhistorie i Norge. Der møtes Holmes og Oskar Prod, og det blir begynnelsen på en rekke historier hvor Oskar blir blandet inn i mystiske begivenheter.

I Skorpionbrosjen har vi kommet til 1909 og Oskar er ansatt som assistent ved den norske ambassaden i London. Her bor han sammen med sin kone Ada og deres sønn John. I Oslo bor professor Lagergren, som er Oskars «medsammensvorne». Han er professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, og en både overlegen og selvbevisst mann. I denne boken kommer han til London på ferie og skal bo ett par dager hos Oskar og Ada. Samme dag som han skal komme møter Oskar en mann ved navn Powell som (gjennom litt utspørring og manipulering) sier han bør gå på et visst antikvariat og kjøpe en brosje som er utstilt der i fødselsdagspresang til sin kone, slik at «verdens ondeste mann» ikke skal få tak i den. Samtidig kjøper Oskar også et sett gamle tarotkort i bryllupsdagspresang. Det skal vise seg at disse kortene og brosjen er del av et gammelt mysterium.

Selve mysteriet er skikkelig innviklet. Men kort sagt inneholder tarotkortene spor som kan lede til en gammel «tavle» som en rekke mennesker vil ha tak i. Den skal ha overnaturlige kvaliteter. Den kjente okkultisten Aleister Crowley er en av dem, og også mannen som Powell mente var «verdens ondeste mann». Lagergren blir svært interessert i historien om denne gamle tavlen, og vil også gjerne finne den først. Men det skrer en masse mystiske og uforklarlige hendelser før vi kommer så langt. Oskar og Lagergren tror det er Crowley som står bak i et forsøk på å hindre dem å finne tavlen, men etterhvert tegner det seg et bilde av en ukjent angriper.

Jeg har virkelig kost meg med denne serien, og jeg anbefaler deg å lese dem alle sammen. Men denne var ikke den beste av dem. Boken er spennende og historien intrekat og full av fart og spenning. Men den er også full av lange dialoger. Lagergren, en av hans venner ved British Museum og Oskar diskuterer kortene, funnene de gjør underveis og historien de etterhvert finner ut av til det kjedsommelige. Hver gang fordi de får nye opplysninger, og hver gang fordi det avdekkes mer av hva som skjedde på 1200-tallet. Eller fordi de har funnet ut mer av legenden rundt denne tavlen. Men det blir litt i meste laget. Jeg bruker lese krim på sengen hver kveld, og det var kanskje ikke det beste å lese denne boken når en er trett, på grunn av dialogene. Men jeg synes med fordel forfatteren kunne kuttet i den delen.

Selv historien og mysteriet er interessant og forfatteren sitter med store kunnskaper om religionshistorie. (Han har studert filologi og religionsvitenskap) Og klarer skape en skikkelig spennende mytisk virkelighet med fremvekst i Europa. En finner ikke feil i historien selv om den er kompleks og innviklet. Den er virkelig intens og det er interessant hvordan den høres sann og ekte ut. Men, det er et men der. Jeg mister tråden iblant når Lagergren og vennen hans doserer over historiske personer eller hendelse fra gammelt av. Eller kanskje mest når de skal finne ut av hva denne tavlen egentlig er og hvor mye av historiene rundt den man egentlig skal tro på. Oskar tror endel på alt det overnaturlige rundt den, spesielt fordi han opplever noen hendelser som han tenker ikke kan være virkelige. Mens Lagergren er helt overbevist at det ikke finner «overnaturlige» ting. Noe som er ganske morsomt siden han er professor i religionshistorie.

Det er et visst humoristisk preg på boken i tillegg. Det samme har det vært på alle i denne serien. Det gir et godt inntrykk. Humoren er intelligent og går som regel ut over Oskar. Men den får meg til å humre litt for meg selv, noe jeg synes er et godt tegn.

Jeg anbefaler Skrinet, Skarlagenssalen og Skamtegnet. Og fordi denne boken er en del av historien, også denne. Men jeg vil tror du vil kose deg mest med de første tre, og hvis du leser dem, også med denne, fordi man kan ikke noe annet enn å like Oskar Prod.

Smakebit ~ Tolv lysår

Tags

, , ,

En smakebit på søndagGod søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg hatt en lesedag der jeg har dykket ned i flere tegneserier. Jeg har funnet en ny forfatter jeg liker, Simon Spurrier, så jeg prøver å få lest en del av det han har skrevet. Det er heldigvis ganske lett å finne tegneserier på biblioteket. Jeg har også lånt noen krimnovelle-samlinger med det samme jeg var på biblioteket.  Så det skal jeg lese fremover. Men jeg har også lånt de fire bøkene i Jordsjø-serien (Earthsea) av Ursula K. LeGuin. De har stått på leselisten min i lange tider.

Det mangler med andre ord ikke på lesestoff. Jeg holder på med en tykk krimbok, Skorpionbrosjen, som jeg har lest litt i hver kveld. Men den har enorme mengder dialog, så det tar sin tid. Og så leser jeg Tolv lysår av Gro Dahle. Det handler om en reise til Mars. Det vil si at så langt har det handlet om astronautene og treningen. Men jeg regner med den også vil handle om reisen. Smakebiten er fra side 136:

Tolv lysårHan var ikke negativt innstilt til arrangerte ekteskap, under gitte omstendigheter, slik som dette, kunne det være det mest praktiske, og på en reise slik som dette kunne være en fin ordning, hvis det var innsiktsfullt arrangert. Han mente at romantikk var betydelig overdrevet, dessuten var det høyrisiko forbundet med romantikk og ikke minst begjær – både helsemessig og i praktisk forstand. På en reise som varte så lenge som femtito år, kunne vi ikke risikere skilsmisser og høykonfliktproblematikk.

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Professor Hieronimus og På St. Jørgen av Amalie Skram

Tags

, , , , , ,

Professor HieronimusProfessor Hieronimus og På St. Jørgen er skrevet av den norske forfatteren Amalie Skram, men etter at hun hadde giftet seg og flyttet til Danmark. De kom ut i 1895 og er selvbiografiske fortellinger om hennes eget opphold på psyriatisk avdeling ved Kommunehospitalet i Kønbenhavn og sinnsykehuset St. Hans utenfor byen.

I 1984 følte Amalie Skram seg psykisk dårlig og trengte noen å snakke med. Hun hadde tidligere vært innlagt på Gaustad på grunn av ekteskapsproblemer, og var dypt takknemlig til leger og sykepleiere for den hjelpen hun fikk. Etter oppholdet ble hun skilt fra sin daverende mann. Senere giftet hun seg med den danske forfatteren Erik Skram. Når hun igjen føler seg dårlig er det derfor naturlig for henne å vende seg til datidens høyt respekterte nervelege Dosent Knut Pontoppidan. Hun har lest artikler av ham og var overbevist om at han ville kunne hjelpe henne.

Det som fulgte var derimot overgrep av en mann som viste seg å være noe helt annet enn Skram trodde. Møtet med overlegen på 6. avdeling på Kommunehospitalet ble en kamp og en stor skuffelse. Skram la seg frivillig inn på avdelingen men ble etterhvert holt der under tvang og senere også tvangsoverført til St. Hans hospital. Et sted for de aller sykeste langtidspasientene. Her var hun en måned før overlegen på St.Hans skrev henne ut.

De to bøkene Professor Heronimus og På St.Jørgen kom ut året etter. (1895) Allerede ved utskrivelsen fra 6. avdeling skriver hun et brev til Pontoppidan der hun går til rette med han for den behandling hun har blitt utsatt for: «For alt dette og mere, skal professoren, så snart jeg er sloppet ud fra Bidsstrup (St. Hans) bli draget offentlig til ansvar«. Og der holder hun sitt ord. De to romanene ble sett som innlegg i kritikken mot Pontoppidan og behandlingen av sinnsyke. Dette førte til at Pontoppidan trakk seg fra sin stilling.

Begge disse romanene handler om livet på lukket avdeling. De er fulle av vakre beskrivelser av sykepleiere og medpasienter. Men de er samtidig rystende fortellinger På St. Jørgenom maktmisbruk og datidens syn på sinnsyke. Hovedpersonen Else Kant (som kan leses som Amalie Skram) er søvnløs og revet mellom sitt kunstneriske kall og rollen som mor og hustru. Hun blir lagt på enerom, men skrikene og ropene fra andre pasienter holder henne våken om natten. Etter flere søvnløse netter er nervene frynset og hun ber om hjelp fra overlegen. Hun er likevel ikke en myk og føyelig pasient, men krever sin rett. Det tåler ikke overlegen og han gjør bevisst ting som han vet vil gjøre det verre for henne. Deriblant lyver han både for henne og mannen hennes og prøver å drive dem fra hverandre.

Livet på St. Jørgen er lettere. Først og fremst fordi overlegen der er en rettskaffen mann. Her er samme gode sykepleiere og medpasienter. Men her er medpasientene sykere og mer krevende. Så Else Kant føler at de ønsker mer av henne enn hun klarer gi. Hun sover mer, men det å være tvangsinnlagt tærer på henne.

Begge bøkene er et portrett av en lukket verden. Skram skriver naturrealistisk, det vil si at hun overdriver og drar frem smerte og lidelse. Men hun er også svært realistisk i bildebruk og beskrivelsene av medpasientene og deres lidelser. Lysende i forgrunnen står Else Kant, som man bare må like. Hun har en kampvilje og en stå på vilje som bærer henne gjennom prøvelsene og alle de lutfordringene som helt unødvendig blir lagt på henne.

Jeg har lenge tenkt at jeg skulle lese disse bøkene og fant dem etterhvert på en brukthandel. Men de burde også være lette å få tak i på biblioteket. Du burde gå og låne dem. Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene, men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Smakebit ~ Dyrenes gård

Tags

, , , ,

2022Jeg ønsker deg et riktig Godt Nytt År! Og velkommen til nye smakebiter.

Noe av det første jeg gjør i et nytt år er å sette nye lesemål. På venstre side av denne siden kan du se at jeg har satt meg mål for hvor mange bøker jeg skal lese, og hvor mange av dem som skal være tegneserier, 1001-bøker, ebøker, lydbøker og bøker fra egen hylle. I fjor klarte jeg lesemålet med glans, jeg leste faktisk hele 525 bøker. Av dem var 200 tegneserier, 62 ebøker, 13 lydbøker og 55 fra egen hylle. Så alle de målene ble nådd. Men jeg klarte bare 6 av 12 1001-bøker, så der må jeg skjerpe meg litt. Derfor har jeg også valgt en 1001-bok som første bok ut i det nye året.

Dyrenes gård av George Orwell er også gitt ut med tittelen Kaptein Napoleon på norsk. På engelsk heter den Animal farm og på svensk heter den både Djurfarmen og Djurens gård. Den er en politisk satire over maktens korrumperende kraft. Jeg har lest den som tegneserie, men ikke som roman. Så det tenkte jeg å gjøre i dag (Den er bare på 115 sider).

Dyrenes gårdSå fort lyset i soverommet var slått av, kunne det høres en tusling og rasling i alle gårdsbygningene. Det hadde gått rykter den dagen om at den hvite premierånen gamle Major hadde hatt en merkelig drøm natten før og ville fortelle dyrene om det. […] Gamle Major (det var det de kalte ham, selv om han var blitt utstilt under navnet Willingdons Pryd) var så høyt respektert på gården at alle gjerne ga avkall på en times søvn for å høre hva han hadde å si.

En smakebit på søndag

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Auld Lang Syne ~ Home Free

Tags

, , , ,

 

Should auld acquaintance be forgot
And never brought to mind?
Should auld acquaintance be forgot
And days of auld lang syne?

For auld lang syne, my dear
For auld lang syne
We’ll tak a cup o’ kindness yet
For days of auld lang syne

We twa hae run about the braes
And pu’d the gowans fine
But we’ve wander’d mony a weary fit
Sin days of auld lang syne

We twa hae paidl’d i’ the burn
Frae morning sun till dine
But seas between us braid hae roar’d
Sin days of auld lang syne

For auld lang syne, my dear
For auld lang syne
We’ll tak a cup o’ kindness yet
For days of auld lang syne

And surely ye’ll be your pint-stowp
And surely I’ll be mine
And we’ll tak a cup o’ kindness yet
For auld lang syne

And there’s a hand, my trusty fiere
And gie’s a hand o’ thine
And we’ll tak a right gude-willy waught
For auld lang syne

For auld lang syne, my dear
For auld lang syne
We’ll tak a cup o’ kindness yet
For auld lang syne

For auld lang syne, my dear
For auld lang syne
We’ll tak a cup o’ kindness yet
For auld lang syne

Smakebit ~ Afghanske vers

Tags

, , , ,

cegoh / PixabayGod jul og velkommen til nye smakebiter!

I dag har vi hatt en stille og rolig dag, med spilling, lesing og kortspill. Barnebarnet vårt er her og han har spilt på nye spill (til pcen) han fikk til jul, og jeg har lest i ulike diktbøker. Sammen har vi spilt Uno, spist snop og gått tur med hunden vår. Første juledag er alltid fredelig. En god dag. I morgen får vi besøk til middag og slike julebesøk er også en fin ting med jul. Jeg har fått nye bøker jeg har tenkt å begynne å lese nå i romjulen. Den føste blir nok Dune, som jeg virkelig ønsket meg.

Jeg har lest dikt av Trygve Skaug og Keltiske bønner i dag. Og så har jeg begynt på en bok med Afghanske vers. Det er også der jeg har hentet smakebiten fra. Diktene er noe som heter Landey. Et dikt med to linjer, hvor det første har 9 stavelser og det andre 13. Det er også en mengde andre regler. Den norske tradisjonen som kommer nærmest er stevet. Landey gir uttrykk for både følelser og fornuft og er en sentral del av litteraturen til pashto-språket. Landey blir som regel sunget. Det er kvinnene som først og fremst synger vers til hverandre. En synger et vers og så svarer en annen med et annet vers. Her er tre eksempel:

LandeyI morgen når du bryter leiren
vil duften av dine beinklær nå markblomstene

Vil du se meg ved elvebredden
så vil jeg jo håndfull for håndfull fylle krukka!

Kabul er overfylt av blomster
jeg savner Kandahar med de grønne hagene

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter


Juleevangeliet

Tags

, , , ,

 

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

Lukas 2, 1.20

juleevangeliet

Bibelselskapet – Juleevangeliet