Tags
The ABC of genuine happiness
08 fredag jul 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, Helse
in08 fredag jul 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, Helse
inTags
22 fredag apr 2011
Tags
Beate Grimsrud, Boktema, bøker, helse, mental helse, psykiatri
Jeg er på påskeferie og det er derfor ikke så stor aktivitet på bloggen, men i dag er det på tide med en ny bok i Anettes boktema og det ville jeg være med på. Denne gangen er det favorittbok på E. Jeg har valgt En dåre fri av Beate Grimsrud. Den er en av de beste bøkene jeg har lest dette året, men jeg har ikke skrevet om den før.
Denne boken handler om Eli, og om både det å være sterk og det å være svak. Vi følger Elis livskamp, opp og nedturer og hennes psykiske problemer. Alt starter når hun må dele seg selv for å slippe inn karakteren Espen Askeladd, som hun gjerne vil ha rollen som. Denne delingen utvikler seg til slutt til en psykotisk lidelse.
Eli bor alene i en leilighet, men deler like fullt sin tilværelse med Espen, Erik og Emil. Det er stemmer som har fulgt henne siden barndommen. Senere i livet kommer også Prins Eugen til. Periodevis er hun innlagt på psykiatrisk sykehus, og der møter hun både stor omsorg og grov uforstand i forhold til sine lidelser. Elis vilje til å leve og skape er stor, men stemmene bråker og forstyrrer. Likevel skriver hun bøker som blir gitt ut og hun lager film. Hun vokser som forfatter, samtidig som hun stadig kjemper mot sykdommen og lever med sine psykoser.
I denne romanen åpner Beate Grimsrud døren til en verden som er ukjent for de fleste; en tung og til tider maktesløs tilværelse, men også til en fascinerende og gripende verden. På spørsmål om hvor hun fikk ideene til denne romanen svarer Grimsrud; Ofte er det ting som har lagret seg, små episoder som til slutt danner grunnlaget for å begynne å skrivingen. Mye er også hentet fra egne erfaringer og historier jeg har blitt fortalt. Ideen til utdragets første avsnitt kom for eksempel etter at min mor fortalte at det ikke var uvanlig at barna ble bundet fast til sengene sine på 60-tallet. Det inspirerte meg.
En skulle tro at en bok om psykotiske lidelser ville bli en mørk og trist bok, men slik er det ikke. Selv om vi følger Eli i hennes tunge perioder følger vi henne også i de lysere sidene av livet. Hennes utrolige vilje til kamp og til å klare livet. Hun har mange seiere, det er mye hun mestrer. Og selv om hun må ha mye hjelp, som innleggelser, psykiatere, psykologer og medisiner er det hennes mestring og overlevelse som gjør sterkest inntrykk.
Det er diskutert om dette er en selvbiografisk bok. Selv sier Grimsrud at boken er den hun måtte gjøre mest grundig forskningsarbeid for å skrive. Men i boken skriver Eli bøker som Grimsrud selv har skrevet og mottar priser som Grimsrud selv har fått. Så ytre sett ligger alt til rette for at dette er selvbiografi. Uansett hva den er så er dette en god roman. En nydelig stemme som provoserer leseren til å reflektere over hva som er friskt og hva som er sykt, hva som er normalt og hva som er unormalt. En dåre fri er et originalt verk, det er opprørende, utpreget litterært, men likevel helt enestående.
17 søndag apr 2011
Posted Å være menneske, Bøker, Fagbøker, Helse
inAnn Heberlein har skrevet en fantastisk bok som heter Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Boken handler om selvmord og både hva det er som former selvmordstanker og hva som kan hindre en i å ta det siste steget. Heberlein skriver om sine egne tanker og følelser, hun blottlegger rått og direkte angsten, selvmordstankene og hva som foregår i livet hennes. Følelsene hun har for barna, for ektemannen og for elskeren. Hun skriver om problemer med jobben og om dager da angsten driver henne til å tilbringe dagen på den psykiatriske legevakten.
Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve er et uløselig filosofisk dilemma. For hvordan kan hun ønske å gjøre slutt på alt, hun som har tre skjønne barn, spennende karriere og en mann som elsker henne – alt som gjør livet verdt å leve? Heberlein skriver sterkt og personlig om sine mørke stunder, men løfter likevel blikket og tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet, døden og retten til å velge mellom dem.
Ann Heberlein skriver om sitt eget liv og sin bipolare diagnose. Hun skriver om sine egne tanker rundt dette temaet samtidig som hun diskuterer selvmord i en moralsk, filosofisk og teologisk ramme. Hun skriver om hvordan barna hennes holder henne levende, hvordan det å ikke forlate dem er det strået som holder henne igjen. Samtidig forteller hun om angsten, besøkene på den psykiatriske legevakten og hvordan tankene på selvmord nesten er begravet i personligheten hennes.
Boken slutter med et avskjedsbrev til familien, ett så sterkt avskjedsbrev at det fikk meg til å hive meg på internett for å se om hun fremdeles var i live. (Det er hun).
Dette er en bok du bærer med deg lenge etter du har lest den, en bok som forandrer deg og som lærer deg en hel haug nye ting. Dette er den sterkeste boken jeg har lest på lenge. Den minner meg på en måte om I morgen var jeg alltid en løve og Unyttig som en rose av Arnnhild Lauveng. Forskjellen er temaet, men likhetene er mange.
23 onsdag mar 2011
Posted Å være menneske, Betraktninger, Helse
inTags
Det er litt stille på bloggen min nå og det er fordi min kjære mann er på sykehuset.
Han er faktisk på operasjonsbordet akkurat nå! Jeg er hjemme fra jobb i dag fordi jeg ikke takler dette særlig bra, men så fort denne operasjonen er over burde ting bli mye bedre! Jeg var ikke klar over at jeg ville bli så engstelig, men det setter vel lys på hvor mye denne mannen betyr for meg.
Jeg kommer sterkt tilbake så snart jeg har fått ektemannen min hjem igjen!
04 søndag jul 2010
Posted Å være menneske, Helse, Samfunn
inVirrvarr på Revolusjonært roteloft har skrevet en kjempeviktig artikkel om drukning. Den lærte meg endel nye ting som jeg synes er viktig å dele med så mange som mulig! Du finner artikkelen her.
Virrvar har lest denne artikkelen: Drowning doesn’t look like drowning. Og forteller oss:
Artikkelen viser hvordan tv-serier og filmer feilinformerer oss om hvordan drukning ser ut. Vi tror at folk som er i ferd med å drukne roper, plasker og hoier, men tilfellet er at det er helt omvendt. Det betyr at folk som tar badevaktkurs lærer helt andre kjennetegn enn befolkningen forøvrig. Hvilket betyr at folk sjelden legger merke til om noen av sine nærmeste er i ferd med å drukne.
Det betyr ikke at folk som roper på hjelp og plasker med armene ikke har problemer. De har panikk, og det er farlig nok i seg selv. Forskjellen på dem og folk som virkelig drukner er at folk med panikk kan hjelpe til med sin egen redning. De kan gripe tau, livbøyer og klamre seg til armen din.
Når noen drukner, får de ikke luft, og dermed kan de heller ikke skrike. Lyd er annenprioritet for ånderettsystemet vårt. Oksygeninntak er førsteprioritet. Hvis vi ikke får puste, kan vi dermed heller ikke lage lyd.
Heldigvis kan vi lære oss å kjenne igjen hvordan drukning ser ut:
Se etter dette:
- Hodet lavt i vannet, munnet på vannivå
- Hodet vippet tilbake med munnen vidåpen
- Øynene glasaktige og ute av fokus
- Øynene igjen
- Håret foran ansiktet
- Bruker ikke bena og ligger vertikal i vannet
- Hyperventilerer eller gisper
- Prøver å svømme, men kommer seg ikke av flekken
- Prøver å rulle bakover på ryggen
Del dette med dine venner og la oss sammen lære videre hvordan drukning ser ut. Dette er livreddende opplysninger som flest mulig bør lese!
11 tirsdag mai 2010
Posted Helse
inTags
Livet er en reise på en ustabil berg- og dalbane. Det går både opp og ned, men noen ganger også til siden. I det siste har livet mitt vært «all of the above». Jeg har fibromyalgi, og det ustabile været vi har hatt på Vestlandet har gitt meg både smerter og stivhet. (Dette kalles: Barometri: forverring ved værskifte). Legen min bestemte at jeg måtte sykemelde meg en uke, men mer enn det gikk jeg ikke med på. Så nå sliter jeg meg gjennom dagene så godt jeg kan. Jeg kan heldigvis sette meg ned endel på jobb og det hjelper. Litt smertestillende hjelper og, nok til at jeg kan gjøre jobben min.
Jeg har en fantastisk mann som tar på seg husarbeid, matlaging og alle andre plikter jeg ikke får til akkurat nå. Jeg har bare krefter til å gå på jobb, når jeg kommer hjem er jeg helt gåen og må stappe i meg smertestillende.
Jeg fikk diagnosen Fibromyalgi som 20 åring og har derfor levd med det lenge. En periode var jeg så dårlig at jeg hadde både rullestol og handikappkort. Men jeg er blitt bedre, heldigvis! De to-tre siste årene har vært fine og med lite smerter. Det gjør at jeg blir ekstra lei meg nå som smertene er tilbake. Jeg fokuserer litt for mye på hva jeg ikke kan og for lite på at jeg har vært nesten smertefri i flere år og derfor godt kan bli det i flere år til.
Fibromyalgi hører inn under muskel-, skjelett- og bindevevs- sykdommer. Sykdommen er kronisk, og hovedsymptomet er smerter i muskulatur og ledd, i såkalte «tenderpoints» (ømme punkter). I tillegg opptrer ofte symptomer som muskelstivhet, utpreget tretthet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, hovenfornemmelse, svimmelhet, hodepine og magebesvær. Fibromyalgi kan best forståes som en biosykososial lidelse der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold kan bidra til å utløse og opprettholde den. Den kan også være genetisk (arvelig).
Jeg har funnet ut at det hjelper å ta tilskudd av Magnesium og Omega3. Magnesium: Små mengder magnesium bidrar til å frigjøre energi fra maten og å bygge nye celler, får musklene til å slappe av og virker forebyggende på høyt blodtrykk. 4-600 mg magnesium på kvelden kan bedre søvn, motvirke kramper i muskulaturen (særlig legger) og lindre smerter. Omega 3: Disse påvirker bl.a. glatt muskulatur, trombedannelse og betennelser/inflammasjoner. Økt inntak av Omega-3 vil hemme Omega-6-prostaglandinsyntesen på samme måte som NSAIDs og COX-2-hemmere. (Dvs. på samme måte som Ibux, Ibumetin, Naproxen osv)
I dag har jeg slappet av etter at jeg kom hjem fra jobb. Rett og slett sittet rett opp og ned i sofaen med laptopen på fanget. Så nå føler jeg meg ikke så verst! Alle timer uten smerter er solstråler i livet mitt! Jeg prøver også å tenke positivt, tenke på at en ikke er til for å krympe til en blir mindre men tvertimot til for å blomstre til en blir mer! Er jeg riktig heldig er dette bare et midlertidig «settback», så snart solen begynner å skinne skal jeg blomstre til å bli mer, og til mindre smerter.
Kilder: Norges Fibromyalgi Forbund, Dr. Roald Strand, Kilden Helse i Oslo, Forsker Anna Haug og Olav Albert Christophersen, universitetet for miljø- og biovitenskap
03 mandag mai 2010
Posted Helse
inJeg har i mange år vært plaget av migrene. Det hele begynte for 20 år siden, men da men sjeldne anfall. Over en periode på ca 10 år økte anfallhyppigheten slik at jeg ente opp med ca 15 anfall i måneden. Det sier seg selv at jeg ble veldig invalidisert av migrenen. Jeg hadde ofte anfall som varte over flere dager, jeg tålte ikke lys og måtte tilbringe mye tid i sengen med lyset av. Jeg prøvde ulike typer smertestillende også Imigran (migrenemedisin) men enten virket det ikke eller så ble jeg veldig dårlig av medisinen. Jeg prøvde homeopatisk behandling og tilskudd av urten Matrem uten at det hjalp noe særlig. Til slutt valgte legen min å gi meg forebyggende medisiner; betablokker. Jeg tar nå to Atenolol hver morgen og har kun 1-2 anfall i måneden. Det føles helt fantastisk, det er helt nytt liv å ikke våkne med migrene nesten hver dag!I tillegg til Atenololen bruker jeg Zomig nesespray når jeg har et migreneanfall.
Det finnes to typer migrene; med og uten aura, jeg har migrene med aura, dvs:
Aura er et fenomen som oppleves som et forstadium til hodepinen og fenomenet varer ca 5 til 20 minutter og skal ikke vare mer enn 1 time. Når fenomenet forsvinner får oftest pasienten hodepine innen kort tid. Aura kommer fra forstyrrede signaler fra hjernebarken og man tror at det kan skyldes forbigående blodsirkulasjons forstyrrelser. Oftest berører de forstyrrede signaler synshjernebarken. Av den grunn er det vanligst å oppleve synsforstyrrelser i form av «hull i synsfeltet» (skotomer) eller ulike sikksakk mønstre.
Når jeg har disse synsforstyrrelsene nytter det ikke å se på noen ting. Synet forsvinner (blir grått/tåkete) først i en liten flekk, så vokser denne flekken til den dekker hele synsfeltet, før den blir borte. Ca 5 minutter etterpå kommer hodepinen. Zomig nesespray skal ikke tas før auradelen er over og hodeverken kommer. De siste ukene har jeg flere ganger fått synsforstyrrelser uten å få hodeverk etterpå. Dette skjer ofte når jeg sitter for lenge ved dataen. Jeg vet at en av triggerene mine er pulserende/flakkende lys og er redd for at jeg har utviklet en intoleranse for lyset fra dataskjermen. Det ville jo vært helt katastrofalt! 🙂 Jeg er «noe» avhengig av pcen min!
I tillegg til Atenolol tar jeg Magnesium hver kveld og Omega-3 hver morgen. Begge deler skal ha en lindrende effekt på migrene og kunne redusere smerten. Jeg synes ting har blitt bedre etter jeg begynte på Magnesium, også den «vanlige» hodepinen er blitt lettere.
I Norsk ukeblad, i dag, er det en artikkel om Migrene. De lister opp en masse forskjellige ting som kan hjelpe. Både «vanlige» medisiner og «alternative» behandlinger. Jeg har prøvd endel av rådene de gir men ikke akupunktur eller Botox. Akupunktur høres spennende ut, men jeg er ikke så veldig positiv til Botox.
Kilde: Wikipedia, Norsk Ukeblad, Pfizer, Felleskatalogen