Tags
This gallery contains 12 photos.
24 onsdag nov 2021
Posted Forfattere, Sitat
inTags
This gallery contains 12 photos.
27 onsdag okt 2021
Posted Forfattere, Sitat
inTags
This gallery contains 12 photos.
29 onsdag sep 2021
Posted Forfattere, Sitat
inTags
This gallery contains 11 photos.
27 onsdag jul 2016
Posted Data/internett, Forfattere, Humor, Samfunn, Sitat
inTags
åpningslinjer, boktitler, dansk, det mørke tårn, Dikt, Endicott, eventyr, folklore, hymner, internett, J.R.R.Tolkien, JoMA, nasjonalbiblioteket, Nei Gaiman, norsk, poems poetry, poeter, quotes, ringenes herre, sagaer, salmer, sannhetens øyeblikk, sitat, skole, Stephen King, tatoverong
Da jeg begynte å skrive blogg hadde jeg noen innlegg om rare og fantastiske ting en kunne finne hvis en dykket ned i det utrolig store internett, og ikke minst brukte StumbleUpon flittig. Jeg tenker å blåse litt liv i den gamle ideen, og i dag får du servert litteraturrelaterte linker til alt mulig.
It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair, we had everything before us, we had nothing before us, we were all going direct to Heaven, we were all going direct the other way.
The 100 best Opening lines har samlet sammen noen av de mest kjente begynnelsene HER.
27 tirsdag okt 2015
Posted Betraktninger, Bøker, Data/internett, Dikt, Forfattere, noveller, Tegneserier
inTags
a fall of stardust, angels and visitations, Dikt, duran duran, feeders and eaters, humble bundle, Maddy Gaiman, murder mysteries, Neil Gaiman, noveller, P. Craig Russell, tegneserie, tegneserier, the gaiman foundation
Jeg bruker å følg med på Humble Bundle – det vil si at jeg får epost når de legger ut nye bøker. Og i sist måned la de ut en med Neil Gaiman som jeg selvfølgelig kjøpte. Det er ikke min første Humble Bundle. Tidligere har jeg også kjøpt en Dr. Who pakke og flere tegneserier.
Men for deg som ikke vet hva Humble Bundle er kommer en kort forklaring. Det er et firma i USA som driver en nettside hvor de selger bøker, tegneserier, spill osv. De setter sammen en pakke med en overskrift, akkurat nå er det Capcom. Du velger selv hvor mye du vil betale for den aktuelle pakken, men det finnes alltid en minstepris. For Capcom er den $1. For Neil Gamian tror jeg også det var $1. Betaler du mer enn $10 får du flere ting, og på Neil Gaiman og Dr. Who var det også slik at betalte du mer enn $20 så fikk du enda mer. Poenget med det hele er at pengene du betaler går til ulike veldedige formål. Du velger selv hvor mye av pengene dine som skal gå til de ulike formålene. Neil Gaiman skrev på bloggen sin at grunnen til at han la ut dette denne gangen var for å samle inn penger til The Gaiman foundation. Så jeg valgte å la pengene mine gå dit. Det er også viktig å nevne at det er en tidsfrist på hver pakke, så tiden er dessverre ute på Neil Gaiman pakken. Men det kommer stadig nye og spennende ting.
Det jeg tenkte å skrive om var noen av de rare tingene jeg fant i Neil Gaiman bundelen. For eksempel en diktsamling skrevet av datteren hans Maddy, taler han hadde skrevet og holdt, tegneserier, utkast til tegneserier, biografien om Duran Duran. Den biografien forteller Gaiman om på bloggen; det var så få bøker i omløp av den at han selv kjøpte en for $800 og at han hadde sett den til salgs for $4000. Jeg har ikke lest den enda, den er litt lang. Og så er jeg ikke så veldig fan av Duran Duran heller.
Men jeg har lest flere av tegneseriene, essayene og novellene. Feeders and Eaters for eksempel. Det er en mørk fortelling uten noen egentlig slutt, men forstyrrende bare i de mørke bildene.
A fall of Stardust er den totale motsetning til Feeders and Eaters. Den inneholder en nydelig liten novelle om en jente, Jenny, som teller kråker. Vi har ikke den samme reglen på norsk, men på engelsk er den slik:
One for sorrow,
Two for joy,
Three for a girl,
Four for a boy,
Five for silver,
Six for gold,
Seven for a secret,
Never to be told.
Eight for a wish,
Nine for a kiss,
Ten for a bird,
You must not miss
Jenny kommer til 7 og får vite hemmeligheten av en kråke. Den handler om det å bli voksen.
Noe av det nydeligste er diktsamlingen til Maddy Gaiman, Love. Fishie. Der skriver hun sine egne dikt (som 8 åring) og tegner til dem, i tillegg finnes det noen få dikt som Neil Gaiman har skrevet. Men min favoritt er nok Angels and Visitations som er en novellesamling. Jeg har lest den noen ganger før, fordi i den finner du novellen Murder mysteries som er min absolutt favorittnovelle av Gaiman. Den har senere blitt gitt ut som tegneserie. Jeg har skrevet om den HER. Men kan gjenta hva den i hovedsak handler om:
Selve historien handler om en engelskmann som sitter fast i Los Angeles fordi flyene ikke kan lande på Heathrow (tåke). Der besøker han en gammel venninne og etterpå treffer han på en eldre mann. Det som skjer hos venninnen blir først fortalt på vanlig måte, men så skjer det noe og bildene bare hinter til sannheten. Den gamle mannen bommer en sigarett og som gjengjeld forteller han en historie fra The silver city (himmelen), hvor han selv var Raguel – hevneren. En engel dør og Raguel må finne ut hva som er skjedd. Etterhvert viser det seg at det første mordet er begått.
Jeg kunne fortsatt og fortsatt om disse ulike tegneseriene og novellene, men da blir dette innlegget superlangt. Jeg tenkte jeg skulle fortelle deg om Humble Bundle hvis du ikke hadde hørt om det, og det har jeg jo gjort. Og si noen flere positive ord om Neil Gaiman enn jeg allerede har. Nå skal jeg gå i bokhyllen og finne tegneserien Murder mysteries og lese både den og novellen. Jada, jeg er blodfan!
04 onsdag jun 2014
Posted Fagbøker, Forfattere, Skjebne/biografi
inTags
adverb, biografi, fagbøker, gramatikk, om å skrive, ordforåd, passive verb, skriving, Stephen King
Om å skrive er en biografi og lærebok skrevet av den kjente amerikanske forfatteren Stephen King. Boken står blant biografiene på jobb og den hører nok mest hjemme der, selv om en også får mange flotte skrivetips i den midterste delen.
Boken er delt i tre deler hvor den første er en biografi om Stephen King hvor han plukker frem episoder fra hele livet sitt som handler om skriving eller hvorfor han skriver. Men vi får også fortellingen om en fattig familie og om hvordan han hadde flere jobber i begynnelsen av sin karriere., før han begynte å tjene penger på bøkene. Del to handler om det King kaller verktøykassen og om hvordan dialog er viktigere enn handling. Eller rettere sagt hvordan handling ikke skal være med i en roman. Det er historien som skal drive det hele og en skal bruke det en har av litterære virkemidler til å fortelle historien uten å beskrive handlingen. Jeg forstod hva han mente da jeg leste det, men jeg er allerede litt forvirret over hvordan. Del tre handler om bilulykken King var utsatt for i 1999 og om hvordan han kom på bena igjen.
I mine favorittbøker (serie) av King; Det mørke tårn, har denne bilulykken en sentral plass i en av bøkene. Der må to av karakterene fra boken komme til ulykkesstedet og hjelpe King for at han skal overleve. Derfor var det spesielt interessant å lese om hva som virkelig skjedde. Og ikke minst å lese nesten ordrett det samme som står i Det mørke tårn boken.
King har et interessant syn på hva det å skrive bøker er. Han mener at det kan regnes som telepati i det at forfatteren og leseren befinner seg på ulike steder og i helt forskjellige år. Og at når leser leser en bok er det som bevisstheten til forfatter og leser møtes. Han sier;
Jeg sa det ikke til deg. Du spurte meg ikke. Jeg åpnet aldri munnen, og du åpnet aldri din. Vi er ikke engang i samme år sammen, for ikke å si samme rom … bortsett fra at vi er sammen. Vi er nær hverandre.
Det er et møte mellom din bevissthet og min.
Ellers skriver han om viktigheten av ordforråd, kunnskap om grammatikk ol. Men det å ha et stort ordforråd må ikke overskygge det å skrive slik at den vanlige leser forstår hva du mener. King bruker et eksempel hvor han sammen ligner H.P. Lovecraft og John Steinbeck. Først fra boken Vanviddets fjell av H.P Lovecraft:
Det læraktigere, uforlignelige og nesten uoppslitelige preget var en iboende attributt ved tingens struktur, og var forbundet med en viss kenozoisk syklus innenfor de virvelløse dyrs utvikling som lå hinsides enhver menneskelig forestillingsevne.
Og så fra boken Vredens druer av John Steinbeck:
Noen av [eierne] var vennlige fordi de hatet det de måtte gjøre, og noen av dem var sinte fordi de hatet å være grusomme, og noen av dem var kolde fordi de hadde funnet ut for lenge siden at en ikke kunde være eier unntagen en var kold.
Slik kunne jeg i grunnen fortsatt, med eksempler og sitater om banning, avsnitt, passive verb, adverb osv. Men i grunnen ønsker jeg heller at du skal lese boken selv. Hvis du liker King vil du få et fint innblikk i livet hans og lære om hva han legger vekt på når det gjelder skriving. Og er du ingen stor fan kan du helt sikkert ha like mye utbytte av skriverådene som jeg føler jeg hadde. Noen av dem gjelder igrunnen bare når du skriver prosa, men mange kan godt tilpasses det å skrive blogg.
07 fredag feb 2014
Posted Forfattere, Forlagsmøte
inTags
advokatkrim, de uønskede, Espen Røsbak, Hanne Kristin Rohde, islandsk forfatter, Jon Ottar Olafsson, Kagge, krimturne, mørke hjerter, norsk forfatter, overvåket, politikrim, sølvberget, stavanger
Jeg fikk med meg mannen min og dro på Kagge forlags kimturne på Sølvberget i Stavanger i går. På forhånd hadde jeg fått bøkene, så jeg tok dem selvfølgelig med meg for å bli signert. Forfatterne som var med på turneen var islandske Yrsa Sigurdardottir og Jon Ottar Olafsson og norske Hanne Kristin Rohde. Olafsson og Rohde er i tillegg debutanter.
Sølvberget hadde ordnet en koselig sal med litt servering og mannen min og jeg satte oss ned ved et bord for å nyte kvelden. Forlagsjef Mari Gaathaug og salgs- og markedssjef Julie Prestøe tok godt i mot oss og allerede før forfatterne gikk på scenen var to av bøkene mine signert.
Bokbader for kvelden var Kapittelsjef Espen Røsbak og han inviterte først Yrsa Sigurdardottir til å komme opp på scenen. Hun presenterte seg og fortalte at hun i tillegg til å skrive en rekke krimbøker også har skrevet barnebøker. Den ene av dem har hun også vunnet en pris for. Boken hun utgir nå heter De uønskede. Den er en advokatkrim som tar for seg barn som vokser opp på barnehjem. Både de foreldreløse og også småkriminelle ble plassert på steder hvor de ble mishandlet. Denne delen av historien er hentet fra hvordan noen av disse hjemmene faktisk fungerte i virkeligheten. Parallelt skriver hun en historie om en jente som jobber på et av disse hjemmene på 70-tallet. Advokaten, Odin, mister også kona si i en ulykke, men etterhvert som historien skrider frem blir det usikkert om dette faktisk var en ulykke.
Da Jon Ottar Olafsson også kommer på scenen tar Espen Røsbak opp at det skjer svært få mord på Island og han lurer på hvor de finner inspirasjon til de mange mordene. Olafsson kan da fortelle at de islandske krimforfatterne har drept nok mennesker til å rekke langt inn på 3000-tallet skal en følge den islandske mordraten. Han sier videre et de aller fleste mord, på Island, har en kjent gjerningsperson, ofte fordi morderen selv ringer politiet. Og det er svært sjelden du finner et «who’s done it» mord på Island. I bøkene hans er det likevel den type mord som blir beskrevet. Olafsson er både utdannet innen kriminologi og økonomi og skriver en bok hvor begge elementene er til stede.
Olafssons debut er en politikrim som heter Overvåket. Hovedkarakteren er en sober politimann, med noen skjeletter i skapet. Han kommer over en sak hvor de finner en død kvinne i et fiskerskur. De overordnende ser en død junkie i et skur, men David er sikker på at hun er blitt flyttet og med det også myrdet. Selv beskriver Olafsson boken som et klassisk mordmysterium som toucher innom overvåkning og finansiell kriminalitet. Han sier at fra sin erfaring fra politiet er islandsk kriminalitet ofte knyttet til andre land, og slik er det også i boken. Samtidig drar han inn Islands bankkollaps og spørsmålet om hvordan direktørene i bankene klarte seg så godt da alt kollapset. Olafsson selv var politi frem til for to år siden og er nå knyttet til et forsikringsselskap som privat etterforsker.
Den tredje som blir invitert opp på scenen er Hanne Kristin Rohde. Hun forteller også at hun har skrevet en barnebok, den heter Kråka som hadde høydeskrekk. Hun har tatt permisjon i ett år fra volds- og sedelighetsavsnittet ved Oslo politikammer for å skrive. Krimromanen hun har skrevet heter; Mørke hjerter. Hovedkarakteren, Wilma, har hun plassert i samme avdeling som seg selv og sier selv at Wilma har tatt over jobben hennes for ett år. Wilma er en vanlig jente uten store problemer selv om hun roter seg borti en utroskapshistorie. Det var viktig for Rohde at karakteren skulle være et vanlig menneske. Tanken er å skrive flere bøker med denne karakteren og hun forteller at hun har skjelettet til en bok til liggende hjemme. Rohde beskriver plottet i boken som et litterært kinderegg hvor en del dreier seg om menneskehandel, en del om det å måtte jobbe som leder fordi at sjefen ikke «funker helt» og en del er politiske stikkpiller. I Mørke hjerter skjer der tre drap og en hel rekke overgrep og Rohde mener at boken ikke er overdrevet, men heller dempet, i forhold til hvordan virkeligheten er. Samtidig er den en spenningsroman om offentlig forvaltning; «blir det igjen av budsjettet på min avdeling så jeg får analysert disse prøvene?». Rohde ønsker også at krimromanen skal være litt feelgood innimellom og beskrive enkle hverdagscener. Hun sier at hendelsen hun skriver om, med en sliten innbygger i kassakøen, har hun opplevd selv.
Alle de tre krimromanene er politisk bevisste og de tre forfatterne mener at å skrive innenfor krimsjangeren er en god måte å være en deltaker i samfunnskritikk. Olafsson og Sigurdardottir mener at mange islandske forfattere har unnlatt å skrive om bankkollapsen på Island, men at krimforfattere også tar tak i denne delen av Islands historie. Samtidig mener de at det er litt i tiden å sette viktige tema på kartet innen litteratur.
Seansen blir avsluttet med mulighet for spørsmål fra salen og det blir spurt om de er inspirert av andre krimforfattere. Olafsson svarer at han er inspirert av eldre krimforfattere som Michael Connally og Raymond Chandler, og at hans ønske er å blande skandinavisk tradisjon med ny krim. Sigurdardottir forteller med et smil at hun ble mest inspirert av dårlige forfattere fordi hun da tenkte at dette ikke kunne være så vanskelig.
Det var en meget hyggelig stund på Sølvberget.
26 torsdag sep 2013
Posted Bøker, Forfattere, Forlagsmøte
inTags
Anne Kristin Furuseth, Åsne Seierstad, Atle Nielsen, bokbloggere, De røde sjøhus, forlagsmøte, Guled Abdi, Jørn Lier Horst, Kagge, Karsten Alnes, Kjartan Brügger Bjånesøy, Margit Walsø, Samantha Shannon, Schibsted, Sigmund Falch, Stephen King, Toppen Bech, Viktoria Hislop, Washim Sahid, Yann de Caprona
På tirsdag var jeg sammen med syv andre kolleger, og viste det seg; ett par bokbloggere (Marianne og Karete, og selvfølgelig sjefen min; Elin), på Bøker i by’n i Stavanger. Kagge og Schibsted hadde dekket nydelige bord og serverte flott mat og drikke i lokalene til De røde sjøhus. Kvelden ble full av inntrykk, både av bøker, ord fra forfattere og av bøker en måtte notere seg. Forlagene hadde med seg en rekke både kjente og ukjente forfattere; Jørn Lier Horst som snakket om siste bok i barnebokserien Clue. Ingvild Tenfjord som har skrevet en bok om vin; Skål. Margit Walsø snakket om Dronningens løfte (som vi også fikk et eksemplar av). Karsten Alnes nakket svært engasjert om boken sin 1814 – Miraklenes år og om hvordan stemningen var i Norge rundt det å få sin egen grunnlov. Anne Kristin Furuseth presenterte boken Norske nazister på flukt, om flukten til Argentina. Jeg lærte mye nytt bare i presentasjonen, så den boken tror jeg at jeg må lese. Kjartan Brügger Bjånesøy snakket om sin bok Komlelandet og litt om kona sin, Solveig Kloppen. Til slutt var det Atle Nielsen sin tur med bok to i ungdomsserien om Vikinger; Ropene fra Valhall.
Jørn Lier Horst presenterte den nyeste boken i barnebokserien Clue. Jeg har lest de tre første; Salamandergåten, Maltesergåten og Undervannsgåten. Den nye heter Gravrøvergåten. Horst snakket endel om at hver av bøkene skal inneholde litt av læren til de kjente filosofene og på den måten presentere mer enn et krim-mysterium. Jeg ser på jobb at bøkene er veldig populære og etter å ha lest dem selv forstår jeg hvorfor.
Av andre bøker jeg kunne tenke meg å lese finner en 22.11.63 av Stephen King. Jeg har den hjemme på engelsk, men har ikke kommet i gang. Så det kunne kanskje svare seg å lese den på norsk, selv om Anne Iversen hos Schibsted fortalte at den er på nesten 1000 sider! I romanen havner en mann i en tidstunnell tilbake til dagen da Kennedy blir skutt og han skal forhindre at dette skjer. Kagge fortalte om Drømmegjengeren av Samantha Shannon, som jeg allerede har fått. Den er en fantasy/dystopi fra 2059 hvor hovedpersonen Paige er klarsynt. Det er strengt forbudt i denne virkeligheten og Paige blir arrestert og ført til en by ingen vet finnes. Boken er den første i en serie planlagt til å bli på 7 bind.
Washim Sahid har skrevet det han kaller en yrkesbiografi som heter På liv og død – en leges bekjennelser. Han forteller i boken om ansvaret en lege har, om hva han egentlig gjør på jobb, om det å gi triste og vonde beskjeder til pasienter og pårørende, og om etiske valg en lege må ta. Det hørtes ut som en bok man kunne lære svært mye av, så den havnet på leselisten.
Viktoria Hislops Siste dans, en novellesamling hvor mye av handlingen foregår i Hellas hørtes også ut som god lesning. Det samme gjorde Åsne Seierstads nye bok En av oss, som handler om enkelte av de som overlevde 22. juli på Utøya og om Breivik. Hun har gått tilbake i tid og sett på Breiviks engasjement, interesser og ideer for, om mulig, å se litt av drev ham til dette ufattelige angrepet.
Kvelden sluttet med loddtrekning, men jeg ble ikke blant de heldige denne gangen. Men mett på inntrykk og med ny kunnskap om mange bøker satte jeg meg på toget og dro hjem.
14 torsdag mar 2013
Posted Boktema, Forfattere
inTags
Jeg laget en liste over alle bøkene som var med i Anettes boktema over favorittbøker og siden jeg er så glad i lister som jeg er, vil jeg også lage en liste av alle innleggene om favorittforfattere. Hvis du trykker på tittelen kommer du til det aktuelle blogginnlegget i serien.
A – Douglas Adams
B – Terry Brooks
C – Cecelia Ahern, Eoin Colfer og Mike Cary
D – Charles Dickens
E – Ruben Eliassen og David Eddings
F – Cornelia Caroline Funke og Tor Fretheim
G – Neil Gaiman
H – Jørn Lier Horst, Joe Hill og Vigdis Hjorth
I – John Irving
J – Robert Jordan
K – Stephen King
L – Maria Lang
M – Elizabeth Moon
N – Naomi Novik
O – Maggie O’Farell
P – Terry Pratchett
Q – Qiu Xiaolong
R – J. K. Rowling
S – Margit Sandemo
T – J.R.R. Tolkien
U – Helene Uri
V – Fred Vargas
W – Jeanette Walls
XYZ – William P. Young og Richard Zimler
ÆØÅ – Finn Øglænd
07 torsdag mar 2013
Posted Boktema, Forfattere
inAnette hadde et boktema der vi skrev om våre favorittforfattere fra A-K. Dessverre valgt Anette å gi seg men hun skrev at hvis noen ville fortsette var det helt i orden. Jeg har lyst til å fortsette ut alfabetet, men å finne noen på ÆØ og Å er ikke så enkelt. Men her er hva jeg fant:
Finn Øglænd (født 7. oktober 1957 i Stavanger) er en norsk forfatter, lyriker, oversetter og litteraturkritiker. Han vokste opp på et småbruk ved Tananger i Sola kommune.
Øglænd har tatt Forfatterstudiet i Bø. Han har arbeidet ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Han debuterte i 1983 med diktsamlingen Det opplyste landskapet. Han er en svært produktiv forfatter, og har arbeidet både som lyriker, romanforfatter og forfatter av barne- og ungdomsbøker. Øglænd har mottatt flere litterære priser. For ungdomsboka Dei penaste jentene på TV (2001) mottok han både Sunnmørsprisen og Skolebibliotekarforeningens litteraturpris. I 1998 ble han nominert til både Brageprisen og Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris for ungdomsboka Fem dagar, fire netter.
PS: Jeg fant egentlig en forfatter på Å. Men han var det knøtt umulig å finne bilde av! (Erlend Aas)
Kilde: Wikipedia