Tags
den svarte vinteren, dødsønsket, Gotland, krim, krim lest i 2013, Kuivalihavaara, Marianne Cedervall
Jeg fikk en hyggelig hilsen fra Pantagruel med de to bøkene Dødsønsket og Den svarte vinteren av Marianne Cedervall. Det viste seg å være to fine krimbøker hvor fokus ikke er på så mye på ugjerningen som den er på rettferdighet.
Hva om tankekraft kan brukes til å drepe? Det blir en dramatisk sommer i den lille gotlandske byen Kajpe Kviar. Tre menn dør med bare noen ukers mellomrom. Etter hvert dødsfall sitter to kvinner i et gammelt kapell og feirer med champagne og snitter. Det er den jordnære legen og prestedatteren Mirjam og hennes venninne og rake motsetning, Hervor. Oppmuntret av Hervor, bruker Mirjam tankekraft og kvinnelist for å hevne seg på de tre mennene som har gjort henne ille. Men er tankens kraft så sterk, eller gir noen skjebnen en hjelpende hånd?
Mirijam og Henvor er virkelig to ulike kvinner. Henvor er datter av en Lapplandsheks og innehar nå selv den samme tittelen, mens Mirjam er prestedatter og lege. De fant hverandre da Mirjam rømte til den lille bygda Kuivalihavaara i Lappland etter å ha blitt rundlurt av tre sleipe menn fra hjemtraktene på Gotland. De tre fikk Mirjam til å drive et eldresenter for seg, men da regningene skulle betales skviste de henne ut og lot henne stå igjen med en kjempegjeld. I Kuival fikk Mirjam livet sitt på beina igjen, mye takket være Henvor. Og i denne boken drar de to tilbake til Gotland med hevntanker i bagasjen. Henvor får Mirjam til å affimere hevntankene, (Tenke seg), og de tre mennene dør sannelig ganske raskt. Er det Mirjam som har tenkt seg det med overnaturlige evner eller har noen «hjulpet» henne?
Store deler av boken er viet til Mirjams liv, hva som skjedde da hun ble lurt, hennes forhold til datteren som er reist til Amerika. Og hennes forhold til foreldrene og broren. Mye av Mirjams liv har vært vanskelig, men nå begynner det å lysne.
Når den kjente operasangeren Ralph Sörarve kommer til den lille byen Kuivalihavaara i Lappland, og flytter inn på det gamle hotellet, byens stolthet, får landsbyboerne straks en hel del å spekulere i. Verre skal det bli når Ralphs kjæreste Eric, ankommer tettstedet og planene deres for det ærverdige hotellet blir kjent. Noen vil dem virkelig ille, og dessuten virker det som om hotellet skjuler en dyster hemmelighet. Heldigvis får Ralph og Eric to forbundsfeller i Hervor og Mirjam, som kommer dem til unnsetning på sin helt egen måte.
Dette er en frittstående fortsettelse på Dødsønsket. Men den begynner med at Mirjam og Hervor har vært i Amerika for å besøke døtrene sine, og da de kommer tilbake faller naboen på Gotland og spidder seg på høygaffelen. Fordi han har vært innpåsliten på Mirjam og hun i et øyeblikk ønsker han var død, tar hun på seg skylden og drar Hervor med seg tilbake til Kuivalihavaara i Lappland.
I Kulival skjer der spennende og nye ting. En kjent operasanger, Ralph, har arvet et gammelt hotell og kommer til bygda for å se om det kan la seg restaurere og bære en virksomhet. Det viser seg at denne operasangeren er homofil og det blir tungt å svelge for mange av bygdas innbyggere. En dag finner de et lite barneskjelett i et av rommene og det blir viktig å finne ut hvem dette er sitt barn. Samtidig finner Ralph ut at det var en spesiell grunn til at han arvet hotellet og at der er en som lengter etter ham.
Dette er fin krim. Stille og rolig og forsiktig krim som en kan slappe av med, kose seg med og fortape seg i. De er to hyggelige krimbøker som handler like så mye om livet som om døden. Det er bøker om to svært ulike kvinner som også er to svært nære venninner. Om deres rettferdighetssans og vilje til å gjøre det gode. Samtidig som de overhdet ikke tåler ondskap og urettferdighet og legger drastiske planer for å bli kvitt dem som driver med slikt. Først og fremst er det to gode bøker og jeg håper det kommer flere om Mijam og Henvor!
Bøkene har jeg fått av Pantagruel.
Bøkene kan du også lese om hos:
Dødsønsket:
Beathes bokhylle
Bentebings weblog
Rita leser
Tine’s blogg
Den svarte vinteren:
Beathes bokhylle
Tine’s blogg