Kinetic Typography #2
04 onsdag aug 2021
Posted Web 2.0
in04 onsdag aug 2021
Posted Web 2.0
in01 søndag aug 2021
Posted Boktema
inGod søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag drar jeg på ferie! Jeg har gledet meg skikkelig lenge, og som det er når du virkelig gleder deg til noe så virker det som dagen aldri skal komme. Men nå endelig er det ferietid. Vi har avlevert hunden vår til søsteren min, der den ene niesen min skal passe han, så nå er alt klart.
Vi reiser til Voss i dag, der skal vi overnatte på Voss fjellhotell før vi reiser videre til Kjeldsund leirsted. Der skal vi være sammen med Misjonsbefalingen (som jeg tror jeg har fortalt om før) og andre som har lyst å være med på sommerstevnet deres. Mannen min er «datamannen» deres og står for hjemmesiden, livesendinger på Facebook, annonser og plakater. Han skal også styre lyden for musikerne på sommerstevnet. Men ellers skal vi kose oss med gode venner, dra på sightseeing, som til Runde, og ikke minst geocache. På veien hjem igjen skal vi innom Den norske bokbyen; Fjærland. Det gleder jeg meg også virkelig til.
Boken jeg har valgt i dag er ungdomsboken Heaven av Mieko Kawakami. Den er på norsk selv om den har engelsk tittel. Jeg leser endel japansk litteratur for tiden og liker veldig godt mye av det jeg leser. Smakebiten er fra første kapittel:
«Jeg håpet vi kunne bli venner,» sa hun og snudde seg mot meg. «Hvis det er greit for deg, da.»
Jeg nikket mekanisk, uten egentlig å forstå hva hun spurte meg om. Først da det gikk opp for meg at jeg allerede hadde svart, meldte spørsmålene seg: Hva mente hun med å bli venner? Hva betydde det egentlig å være venn med noen? Men jeg fikk meg ikke til å stille dem.
30 fredag jul 2021
Posted Dikt
inTags
Dikt, poem, poetry, Roald Dahl, television, tv
The most important thing we’ve learned,
So far as children are concerned,
Is never, NEVER, NEVER let
Them near your television set —
Or better still, just don’t install
The idiotic thing at all.
In almost every house we’ve been,
We’ve watched them gaping at the screen.
They loll and slop and lounge about,
And stare until their eyes pop out.
(Last week in someone’s place we saw
A dozen eyeballs on the floor.)
They sit and stare and stare and sit
Until they’re hypnotised by it,
Until they’re absolutely drunk
With all that shocking ghastly junk.
Oh yes, we know it keeps them still,
They don’t climb out the window sill,
They never fight or kick or punch,
They leave you free to cook the lunch
And wash the dishes in the sink —
But did you ever stop to think,
To wonder just exactly what
This does to your beloved tot?
IT ROTS THE SENSE IN THE HEAD!
IT KILLS IMAGINATION DEAD!
IT CLOGS AND CLUTTERS UP THE MIND!
IT MAKES A CHILD SO DULL AND BLIND
HE CAN NO LONGER UNDERSTAND
A FANTASY, A FAIRYLAND!
HIS BRAIN BECOMES AS SOFT AS CHEESE!
HIS POWERS OF THINKING RUST AND FREEZE!
HE CANNOT THINK — HE ONLY SEES!
‘All right!’ you’ll cry. ‘All right!’ you’ll say,
‘But if we take the set away,
What shall we do to entertain
Our darling children? Please explain!’
We’ll answer this by asking you,
‘What used the darling ones to do?
‘How used they keep themselves contented
Before this monster was invented?’
Have you forgotten? Don’t you know?
We’ll say it very loud and slow:
THEY … USED … TO … READ! They’d READ and READ,
AND READ and READ, and then proceed
To READ some more. Great Scott! Gadzooks!
One half their lives was reading books!
The nursery shelves held books galore!
Books cluttered up the nursery floor!
And in the bedroom, by the bed,
More books were waiting to be read!
Such wondrous, fine, fantastic tales
Of dragons, gypsies, queens, and whales
And treasure isles, and distant shores
Where smugglers rowed with muffled oars,
And pirates wearing purple pants,
And sailing ships and elephants,
And cannibals crouching ’round the pot,
Stirring away at something hot.
(It smells so good, what can it be?
Good gracious, it’s Penelope.)
The younger ones had Beatrix Potter
With Mr. Tod, the dirty rotter,
And Squirrel Nutkin, Pigling Bland,
And Mrs. Tiggy-Winkle and-
Just How The Camel Got His Hump,
And How the Monkey Lost His Rump,
And Mr. Toad, and bless my soul,
There’s Mr. Rat and Mr. Mole-
Oh, books, what books they used to know,
Those children living long ago!
So please, oh please, we beg, we pray,
Go throw your TV set away,
And in its place you can install
A lovely bookshelf on the wall.
Then fill the shelves with lots of books,
Ignoring all the dirty looks,
The screams and yells, the bites and kicks,
And children hitting you with sticks-
Fear not, because we promise you
That, in about a week or two
Of having nothing else to do,
They’ll now begin to feel the need
Of having something to read.
And once they start — oh boy, oh boy!
You watch the slowly growing joy
That fills their hearts. They’ll grow so keen
They’ll wonder what they’d ever seen
In that ridiculous machine,
That nauseating, foul, unclean,
Repulsive television screen!
And later, each and every kid
Will love you more for what you did.
1916-1990
Roald Dahl var en norsk-britisk forfatter som blant annet har skrevet en rekke novellesamlinger preget av en utsøkt svart humor med overraskende vendinger, foruten rundt 30 burleske og fantastiske barnebøker hvor mange er blitt filmatisert. (fra Wikipedia)
25 søndag jul 2021
Posted Boktema
inGod søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har jeg hjulpet til med å lage bibliotek i kirken. Det er en ny person som har tatt over ansvaret for biblioteket og siden vi er venninner var det naturlig at jeg hjalp til med å rydde. Vi kastet utrolig mange gamle bøker! Det var en eldre mann som hadde ansvaret før, og han synes nok bøkene var ok, men det syntes altså ikke vi. I tillegg til bøker du venter å finne i en kirke skal vi ha en avdeling for romaner og krim. Jeg tok med meg en hylle i dag, det var det jeg fikk med meg. Men jeg har mer krim jeg skal flytte til kirken. Da får enda flere glede av den.
Jeg var også å hentet boken The Space Between Worlds av Micaiah Johnson på biblioteket i dag. Jeg leste om den i sist uke da Goodreads hadde fokus på sci-fi og fantasy bøker. Den handler om at det er mulig å reise mellom dimensjonene. Men du kan ikke reise til en dimensjon der ditt andre selv er i live. Hovedpersonen Cara er død i hele 372 dimensjoner og er derfor en perfekt kandidat for posisjonen som reisende. Hun blir hentet fra et liv i fattigdom til egen leilighet og en mulighet til et liv med alt det hun trenger. Men så skjer det selvfølgelig noe, og Cara oppdager en hemmelighet. Den er en sci-fi som ble utgitt i fjor av en flerkulturell kvinnelig forfatter. Jeg ser frem til å lese den!
Smakebiten er fra begynnelsen:
When the multiverse was confirmed, the spiritual and scientific communities counted it as evidence of their validity.
The scientists said, Look, we told you there were parallel universes.
And the spiritual said, See, we’ve always known there was more than one life.
19 mandag jul 2021
Posted Betraktninger
inTags
a study in scarlet, Arthur Conan Doyle, de fires tegn, den greske tolk, den krypende mann, det tomme hus, en studie i rødt, fryktens dal, hans siste bedrift, Helge Fauskanger, his last bow, hunden fra baskerville, krim, krim lest i 2021, kriminalromaner, Sherlock Holmes, skandale i bøhmen, skrinet, the adventures of sherlock holmes, the case-book of sherlock holmes, the hound of the baskervilles, the memoirs of sherlock holmes, the return of sherlock holmes, the sign of four, the valley of fear
Jeg har lest bøkene om Sherlock Holmes, skrevet av den engelske forfatteren Arthur Conan Doyle. Så mye som en hører om denne karakteren skulle en tro at Doyle skrev mange bøker om ham. Men det motsatte er faktisk tilfelle. Tilsammen finnes det 4 kriminalromaner og 56 noveller. De siste er gitt ut i 5 novellesamlinger. (Du finner en oversikt nederst i dette innlegget). Både bøkene og novellesamlingene er gitt ut mange ganger og er oversatt til en mengde språk. Det er også laget, tror man, rundt 200 filmer og Tv-serier om karakteren Holmes. Noen tro til bøkene og noen bare løselig basert på originalteksten.
Kanskje mest kjent er den engelske TV-serien Sherlock med Benedict Cumberbatch som Sherlock Holmes og Martin Freeman som dr. John Watson (2010 – 2017). Men jeg er også stor fan av den amerikanske Tv-serien Elementary med Jonny Lee Miller som Sherlock Holmes og Lucy Liu som dr. Joan Watson (2012 – 2019). Det eksisterer også en mindre kjent TV-serie (1984 -1985); The Adventures of Sherlock Holmes med Jeremy Brett som Sherlock Holmes og David Burke som dr. John Watson.
Filmen Sherlock fra 2002 med James D’Arcy som Sherlock Holmes og Roger Morlidge som dr. John Watson er ikke like kjent. Men det er derimot filmen Sherlock Holmes fra 2009 med Robert Downey Jr. som Sherlock Holmes og Jude Law som Dr. John Watson. Det har mye å si hvilke skuespillere som har hovedrollene.
Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881. Watson er arketypen på den lojale vennen, som hjelper detektiven. Selv om han ikke er like smart som hovedpersonen er han svært lojal. Det er også han som forteller de fleste historiene. Bare to av novellene har Holmes som forteller. (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott)
Sherlock Holmes fascinerer kanskje mest fordi han er så anderledes enn alle andre detektiver. På en måte kan han minne om Hercule Poirot i det at han er svært nøye og at han ser små ting som andre ikke får med seg. (Pirot kom etter Holmes). Men Holmes er mye mer ekstrem. Han sover ikke og spiser lite når han etterforsker en sak, og når han ikke har noe å gjøre så tar han morfin. Han er også veldig opptatt at naturvitenskap, noe som var svært populært i England på den tiden bøkene kom ut. Det er sagt at Doyle baserte karakteren på sin gamle lærer, Joseph Bell, som var kirurg og veldig flink til å diagnostisere. Holmes påstår selv å være den eneste konsulterende detektiven i England. Det vil si en person som hjelper andre med å løse saker, og som ikke tar på seg egne oppdrag. Men i novellene gjør han nettopp det, så det er en selvmotsigelse her hos Doyle.
Det er i tillegg til filmene og TV-seriene skrevet en stor mengde tegneserier og kriminalromaner med Sherlock Holmes som hovedperson. Der løser han alt fra saker som ligner på de Doyle diktet opp, til mord begått av vampyrer. Jeg har lest spesielt mange tegneserier om ham, men også noen bøker. De fire kriminalromanene til Doyle er gitt ut i tegneserieform som holder seg strengt til originalene. Det finnes også tegneserier fra mange av novellene.
En av disse bøkene er Skrinet av norske Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger at Holmes helt til slutt i novellen The Adventure of Black Peter, sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. Jeg nevner denne boken fordi det er en veldig god kriminalroman som anbefales!
I tillegg til alt dette finner du et museum dedikert til Holmes i Vaud i Sveits, og 221B Baker Street i London finner du Sherlock Holmes Museum som åpnet i 1990. Mange fans reiser også til Reichenbach fossen som ligger i byen Meiringen i Sveits. Det var her Holms antatt døde sammen med Moriaty. Doyle var lei av hele Holmes og ville heller skrive historiske romaner, men det ble så ramaskrik blant tilhengerne av Holmes at han dukket opp igjen noen år senere.
18 søndag jul 2021
Posted Ukategorisert
inGod søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag er den andre sommerdagen på rad. Her på Vestlandet er vi ikke bortskjemt med sommerdager. Mens Østlandet og Sverige har hatt veldig varme dager har vi hatt regn, vind og ofte 14-16 grader. I går satt jeg ute i solen og hørte lydbok, men i dag har jeg vært på bruktbutikker og på biblioteket. Jeg lånte to bøker på biblioteket og fant to bøker jeg lette etter og noen bluser og en bukse på bruktbutikken. Jeg elsker å bruke tid på begge disse to stedene, så det var en god lørdag.
Jeg har lest en god del i det siste, blant annet Så den store fuglen ikke tar deg som jeg hadde smakebit fra sist søndag. Den anbefales virkelig. Det er en dystopi som handler om å redde menneskeheten som rase etter mangfoldige katastrofer. Du kan lese hva jeg skriver om den HER. Nå leser jeg en annen dystopi/spenningsroman som heter En nær himmelen opplevelse og er skrevet av Tom Nevle. I denne boken har ulike land sendt atombomber mot flere byer. Men kineserne går inn som fredsmeklere og ender opp med å styre mye av verden etterpå. Handlingen er fra to boenheter i Norge hvor det skjer et mord. Jeg har ikke kommet så langt enda, men liker det jeg leser.
I smakebiten har hovedpersonen truffet en jente han vil se igjen:
Alle, eller nesten alle, har lagt ut noe om seg selv på vennskapsnettet – det FN-drevne, lovlige nettet for samkvem… Det ville vært uhøflig ikke å ha lest hvordan hun presenterer seg selv innen de møtes neste gang.
En gang i tiden var det mange sosiale nettverk, men nå har det offisielle nettet overtatt nesten all aktiviteten. Alternativene ble, som så mye annet privat initiativ, drevet vekk av en solid blanding regler, begrensninger og avgifter. Makten holder et finslepent grep om hva som har livets rett. Det gjør den lovlige skjermverdenen tryggere og mer forutsigbar, men også mindre spennende.
15 torsdag jul 2021
Posted Ukategorisert
inTags
Agatha Christie, beatrice, Charlie Lager, Coppers Chase, Eddie Stubb, Frode Eie Larsen, Gullspång, krim, kriminalroman, Lina Bengtsdotter, passenger to frankfurt, politi-krim, privatdetektiv-krim, Richard Osman, så ble det kaldt, thriller, torsdagsmordklubben
To av bøkene i dette innlegget har jeg fått som leseeksemplar. Men det jeg skriver om dem er bare mine egne tanker. Så ble det kaldt har jeg fått av Liv forlag og Torsdagsmordklubben av Gursli Berg. De to siste siste; Passenger to Frankfurt og Beatrice har jeg lånt på biblioteket. Disse krim-innleggene er ment å handle om det jeg har lest i år. Men jeg har noen bøker jeg leste i fjor som jeg ikke har skrevet om, og som jeg synes fortjener å bli nevnt.
Passenger to Frankfurt er kanskje den rareste boken jeg har lest av alle Agatha Christies bøker. Den er ikke en krim, og kan vel kalles en thriller. Men kunne nesten også kalles en dystopi/sci-fi. I forordet kaller Christe den en fantasi, og det er det jammen.
Den handler om verden på 70-tallet og om en ungdomsbevegelse som drives av mektige krefter. De bygger på ideer om den ariske rase og ender opp med å styre flere land i Sør-Amerika. Men de finnes også i Europa og USA. I England er det en gruppe diplomater og viktige menn (politikere og adel) som prøver å sloss mot dette «ungdomsoppgjøret» og det er først og fremst deres kamp vi følger.
Opp i dette havner diplomaten sir Stafford Nye. En mann med humor som menn i «høyere kretser» er litt usikker på. Han treffer på spionen Mary Ann på en flyplass og ender opp med å kjempe sammen med henne. Men på hvilken side?
Alt er veldig ullent og uklart helt frem til slutten av boken. Ingen vet egentlig hva de sloss mot eller hva som egentlig skjer. Mot midten hadde jeg nesten gitt opp hvis det ikke var for prosjektet med å lese alle Christies bøker. Rar var boken hvert fall, men også for uklar. En vet på en måte ikke hva det er en leser eller hva man leser om, så dette var ikke en bok etter min smak. Det dreide seg for mye om politikk og spionering, uten resultat. Med andre ord, absolutt ikke blant mine favoritter.
Torsdagsmordklubben er den første kriminalromanen til Osman. Han er ellers kjent som komiker og programleder på BBC. Vi blir med Osman til en luksuriøst landsby for eldre, Coopers Chase, der det bor en gjeng fantastiske karakterer. De har en klubb, Torsdagsmordklubben, som prøver å løse gamle uløste mordsaker. «Joyce er tidligere sykepleier, Ron er eks-fagforenings-leder, Ibrahim er en pensjonert psykiater, og den hemmelighetsfulle Elisabeth var spion i sine yngre dager.» Tidligere førstebetjent Penny Gray har skaffet dem politimappene til de ulike sakene, men nå er hun dessverre blitt dement og har havnet i koma.
Da det skjer et mord i landsbyen, på mannen som har bygget husene de bor i, konsentrerer de seg helt på å løse det, helst før politiet. Ikke så lenge etter blir den hovedmistenkte drept og politiet skjønner ikke hvordan det henger sammen. Pensjonistene samarbeider etterhvert med politiet da de viser seg at de klarer å grave frem den ene opplysningen etter den andre før de lokale politibetjentene. Spesielt er Elisabeth ressursfull og har mange kontakter. Da de får vite at kirkegården må rives for å gi plass til en utbygging av senteret setter de seg på bakbeina, og jobber hardt for å finne en løsning som beskytter kirkegården.
Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste: Mannen som døde to ganger allerede er på planen til Gursli Berg forlag.
Beatrice er den tredje boken i serien om politietterforsker Charlie Lager. De to første het Anabelle og Francesca. Charlie Lager er en av de mange litterære politietterforskerne som har problem med alkohol. Men hun holder seg på beina og er dyktig i jobben sin.
De tre kriminalromanene har handlet om helt separate krimsaker, men de skjer alle i Gullspång, en liten by utenfor Karlstad. Dette er det samme stedet som Charlie vokste opp sammen med sin spesielle mor. (Og hvor Lina Bengtsdotter selv er fra). Charlie var utsatt for omsorgsvikt og har mange demoner i forhold til oppveksten og stedet hun vokste opp som vi får lese om i bøkene. Så denne serien er en blanding av en ren krimserie og en oppvekstroman.
I Beatrice blir en ung jente kidnappet og Charlie leder etterforskningen. Saken er i selvsagt alle avisene og lokalbefolkningen gjør det de kan. Men saken er vanskelig, selv Charlie finner flere spor fører de ikke til noe. Hun begynner å få mistanke at selv foreldrene lyver om hva som har skjedd.
Jeg liker denne serien. Bøkene er ganske tynne og historiene er ganske rett frem, selv om alt det personlige for Charlie tar like stor plass som etterforskningen. Charlie er en likendes person, hun sliter med det hun har opplevd i barndommen og ikke alt hun gjør er like lurt. Men man får godhet for henne likevel. Bøkene er selvstendige når det gjelder krim-delen, men jeg anbefaler likevel at du leser dem i rekkefølge på grunn av historien til Charlie. Jeg tror det må være ganske forvirrende å havne midt i den fortellingen.
Så ble det kaldt er en meget god kriminalroman. En forrykende og utmerket god krim med utrolig godt sammensydde handlingstråder. Den er lett å lese, har god flyt, og virkelig spennende fra begynnelse til slutt. Den har korte og effektive kapitler med god driv. En bok det er vanskelig å legge fra seg.
Boken handler om en kidnapping. Stubb finner spor som sender ham til Paris og etterhvert får vi vite hva som skjedde der i 1978. Som i flere av bøkene sine går han tilbake i tid for å vise oss hva som er grunnen til handlingen.
Persongalleriet er rikt og mangfoldig. Man møter karakterer som er redde, som er sårbare, og som føler på det å stå utenfor. Men også den andre ytterligheten; en hevnlyst som tar kontroll over hele livet. Man møter karakterer med styrke og pågangsmot, men som også lever helt ordinære liv. Felles for alle karakterene er at de er troverdige. Jeg tror på livet deres, sammensetningen av følelser og på hva som driver dem. Eie Larsen har virkelig fått til hovedkarakteren Eddie Stubb, med sine lyter og sine gode egenskaper. Han er en troverdig figur som fungerer godt sammen med resten av persongalleriet.
Eie Larsen har hatt en distinkt utvikling som forfatter. Språket og spenningsoppbyggingen har blitt bedre bok for bok. I Så ble det kaldt imponert språket virkelig. Det er blitt enda bedre enn sist bok. Eie Larsen skriver konsentrert, direkte og særpreget, samtidig som en føler på en sårbarhet i noen av beskrivelsene.
I denne siste boken lar han oss oppdage hva som ligger bak en kidnapping på en utspekulert og meget spennende måte. Lag for lag finner vi løgn og svik, samtidig som hovedpersonen Eddie Stubb leter etter hvem som står bak. I Så ble det kaldt finner du få dødpunkt. De mange handlingstrådene henger sammen, og har sin funksjon i den overordnede fortellingen. Til sammen gir de en god opplevelse av spenning og en solid kriminalroman. Eie Larsen vant Sølvkniven for denne boken. (Jeg sitter i juryen og dette skrev jeg som begrunnelse for at dette var vinnerboken).
13 tirsdag jul 2021
Så den store fuglen ikke tar deg er en dystopi skrevet av den japanske forfatteren Hiromi Kawakami. Den er gitt ut av Press forlag nå i år. Jeg har tidligere lest Merkelig vær i Tokyo av samme forfatter og har Herr Nakanos forretning for avlagte gjenstander i bokhyllen. Kawakami har skrevet ganske mange bøker, men det er disse tre som er oversatt til norsk.
Jeg har blitt svært glad i dystopier og prøver å finne ulike typer fra ulike land. Dette er den første japanske dystopien jeg har lest, og på mange måter minner den meg om andre japanske romaner. Men samtidig er dystopi en sjanger under science fiction, og bøker innenfor en sjanger minner om hverandre.
I denne boken møter vi en hel rekke ulike karakterer, som har hvert sitt kapittel. Men samtidig danner de en hel fortelling. Det har skjedd ulike katastrofer, pest, krig og naturkatastrofer avløser hverandre og menneskene dør ut. Samtidig er vi kommet så langt at kunstige intelligenser klarer å eksistere på egen hånd. De har funnet en måte å «leve» i bukhulen til mennesker og på den måten skape en egen form for liv. To mennesker; Jakob og Ian, finner ut at hvis små grupper med mennesker bor isolert i egne samfunn så er det større sjanse for mutasjoner som kan styrke menneskerasen. I ulike kapitler møter vi noen av disse gruppene.
Den kunstige intelligensen har skapt en mødrerase som oppdrar (klonede) barn til å være våkere. De skal reise en og en til de ulike samfunnene og passe på dem. Skulle det skje uheldige konflikter eller andre ting som kan true eksistensen til gruppen, så skal våkerne gripe inn. Hvis ikke skal gruppene få være i fred. Disse våkerne er alle den samme «personen», bare klonet på nytt og på nytt. Jakob og Ian er også våkere, selv om de er mennesker, og kloner seg selv når de blir gamle. Når vi møter dem er de ca 5000 år.
I den første og siste fortellingen møter vi mennesker dyrket frem på fabrikker, men med basis i dyr. Det brukes dyreceller fordi menneskets egne celler ikke virker så godt. Da kan man spørre seg hva som er forskjell på mennesker og dyr. Og jeg tror det er det forfatterne mener med å velge dette eksemplet. Det finnes også mennesker i denne verdenen som kan produsere energi selv fra sol og vann, og som helst sitter stille i solen. Altså nesten en plante.
Dette er en nydelig dystopi. Det var spesielt å merke den japanske stilen i en bok som handler om å bevare mennesket og kunstig intelligens. Men samtidig passer Kawakamis stemme svært godt til denne historien. Noen ganger møter vi bare en person i en gruppe, men vi får også se grupper gjennom flere øyne. Og kanskje aller mest i det å beskrive andre kjenner jeg igjen Kawakami fra den første boken jeg leste av henne. Så den store fuglen ikke tar deg er lettlest, men samtidig er den så full av ideer som kan provosere eller vekke ettertanke. Jeg sitter igjen med en god følelse etter å ha lest den, og synes dette er en vakker bok. Anbefales!
11 søndag jul 2021
Posted Boktema
inGod sommer og velkommen til nye smakebiter!
Jeg hadde dessverre ikke fått med meg at Mari har tatt sommerferie. Men sånn i full fart lager jeg et innlegg her som dere kan bruke til å legge inn smakebiter. Jeg kommer tilbake med nytt innlegg hver uke til Mari er tilbake.
Jeg har en liten smakebit fra den japanske sci-fi romanen Så den store fuglen ikke tar deg av Hiromi Kawakami. Jeg er veldig glad i japansk litteratur, men dette er den første sci-fi romanen jeg har lest av en japaner.
Frøken Chiaki har vært gift tre ganger. Den første mannen mistet hun etter to år, den neste var hun sammen med i sju før også han døde i sykdom, og den nåværende sendte hun inn ekteskapspapirene med i fjor.
«Jeg skjønner ikke hvorfor hun er så opptatt av formalitetene», hvisket frøken Yukiko meg i øret. Selv føler jeg at jeg forstår frøken Chiaki litt. Ikke at det å ha papirene i orden egentlig endrer noe. de skal jo tross alt bare bo og stille eldes sammen.
04 søndag jul 2021
Posted Boktema
inGod søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag har vi vært i Kongeparken (den fornøyelseparken som ligger nærmest der jeg bor) sammen med det eldste barnebarnet vårt, Sebastian. Han er på ferie hos oss og da gjør vi så klart besteforeldre-saker. Vi har bowlet, sett film, geocachet, lest Harry Potter og besøkt familie. I neste uke skal vi også dra til det yngste barnebarnet vårt, Daniel, så de to fetterne får være sammen. Jeg elsker slik barnebarn tid. Sebastian er tenåring, så da er han opp like lenge som farmor om kvelden. Hvis ikke lenger!
Innimellom spiller Sebastian spill på pc-en og da får jeg tid til å lese littegrann. Det har blitt mest tegneserier og de enkeltstående romantikk-bøkene til Margit Sandemo. Men nå tok jeg frem en islandsk dystopi som jeg har store forhåpninger til. Den er ganske spesiell og mørk, men det føler jeg ofte islandske bøker er. Jeg liker ganske bra det jeg har lest så langt.
Boken heter Den avstengte øya og er skrevet av Sigríður Hagalín Björnsdóttir. Den er delt inn i kapitler der ulike personer forteller historien. Dette er om Hjalti – journalisten:
Landet ligger og flyter ute i den isnende kalde Nord-Atlanteren, 65 grader nord, 18 grader vest, vintersolen framkaller alt knivskarpt den korte stunden den viser seg. Hjalti sitter ved skrivebordet og betrakter herligheten ut gjennom vinduet, den skitne, frosne byen, lange plastremser som henger i trærne som slitne selskapsflagg. Plenene ligger og blir ødelagt under de skitne haugene med is, der en råtten vår i vente.
Bare et ville begynne å snø.
Mangel på kontakt med omverdenen er blitt et fast punkt i nyhetssendingene og på nettsidens forsider, avisen har sluttet å trykke annet enn helgeutgavene for å spare på papiret.