Silent night, holy night!
All is calm, all is bright.
Round yon Virgin, Mother and Child.
Holy infant so tender and mild,
Sleep in heavenly peace,
Sleep in heavenly peace.
Silent night, holy night!
Shepherds quake at the sight.
Glories stream from heaven afar
Heavenly hosts sing Alleluia,
Christ the Saviour is born!
Christ the Saviour is born
Silent night, holy night!
Son of God love’s pure light.
Radiant beams from Thy holy face
With dawn of redeeming grace,
Jesus Lord, at Thy birth
Jesus Lord, at Thy birth
Det er kvelden før fjerde søndag i advent hos meg, og jeg er ferdig med å pynte juletreet. Vi har valgt å ha flere mindre juleselskap denne julen og det første er i morgen. Så da måtte huset og juletreet pyntes. Nå er det virkelig jul her. Jeg er virkelig glad i julen og gleder meg like mye til å pynte hver desember. Vi er hos svigermor annenhver jul, så jeg har bare juletre annenhvert år. Da setter jeg også ekstra pris på det.
Jeg har ikke lest så mye denne helgen, men nå når jeg er ferdig med pyntingen har jeg tenkt å lese tre tegneserier jeg har funnet frem. Den ene har jeg lånt på biblioteket, men de andre er kjære gjensyn. (Flight og The Sandman Dream hunters). Men jeg har funnet frem en bok jeg har tenkt å lese. Den heter Fortellingen om Nahrog er skrevet av Susan Abulhawa. Den er også gitt ut som Nahrs siste dans. (På svensk: Berättelsen om Nahr). Hovedpersonen sitter i et israelsk høyrisikofengsel og tenker tilbake på hendelsene som gjorde at hun havnet der. Fofatteren har tidligere gitt ut Morgen i Jenin.
Jeg bor i Kuben. Jeg skriver på de blanke, grå slaggbetongplatene på veggen med det jeg har for hånden – med neglene til å begynne med, og blyant nå etter betjentene har kommet med forsyninger.
Lyset faller inn gjennom det lille vinduet av herdet glass som bare kan nås av de flerbeinte kravlende krypene som også bor her. Jeg er glad i edderkoppene og maurene, som har etablert seg i separate domener og greier å unngå hverandre i det ni kvadratmeter store universet vi deler […]
En gang prøvde jeg å nå opp til vinduet. Jeg stablet alt jeg hadde oppå sengen – nattbordet, den lille esken til toalettsaker, og tre bøker som betjentene hadde gitt meg. Jeg klatret opp på stabelen og strakte meg så langt jeg kunne, men det eneste jeg nådde opp til var et spindelvev.
Do you hear what I hear?
Said the night wind to the little lamb
Do you see what I see?
(Do you see what I see?)
Way up in the sky, little lamb
Do you see what I see?
(Do you see what I see?)
A star, a star, dancing in the night
With a tail as big as a kite
With a tail as big as a kite
Said the little lamb to the shepherd boy
Do you hear what I hear?
(Do you hear what I hear?)
Ringing through the sky, shepherd boy
Do you hear what I hear?
(Do you hear what I hear?)
A song, a song high above the trees
With a voice as big as the sea
With a voice as big as the sea
Said the shepherd boy to the mighty king
Do you know what I know? (Do you know what I know?)
In your palace warm, mighty king
Do you know what I know? (Do you know what I know?)
A Child, a Child shivers in the cold
Let us bring him silver and gold
Let us bring him silver and gold
Said the king to the people everywhere
Listen to what I say! (Listen to what I say!)
Pray for peace, people, everywhere
Listen to what I say! (Listen to what I say!)
The Child, the Child sleeping in the night
He will bring us goodness and light
He will bring us goodness and light
Det er allerede midt i desember og advent, og vi gjør prøver å få gjort unna gavekjøp og kakebaking. Det vil si at jeg er nesten helt ferdig med gavene og kakebakingen er i god gang. Jeg har også heklet litt ny juletrepynt, og prøver å strikke en julekule. Det er veldig kronglete, men jeg håper det skal bli fint til slutt. Vi har pyntet med lys og stjerner, og resten av julepynten (utenom juletreet) skal opp i neste uke. Juletreet bruker jeg å ha klart til fjerde søndag i advent, for da har vi de første julegjestene.
Jeg har ikke fått lest så mye denne måneden, men jeg er godt igang med Tidshjulet-serien som jeg leser for tredje gang. Ellers leser jeg Helge Kåre Fauskangers siste kriminalroman, Skorpionbrosjen, på sengekanten. Jeg har lånt litt tegneserier fra biblioteket, og tenkte å lese dem denne helgen. Jeg har også lånt Analfabeten av Agota Kristof. Jeg likte virkelig trilogien Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen, så jeg vil også lese denne novellesamlingen.
Smakebiten er fra novellen «Begynnelsen»:
Jeg leser. Det er som en sykdom. Jeg leser alt jeg får tak i, alt jeg får øye på: aviser, skolebøker, plakater, papirlapper jeg finner på gata, matoppskrifter, barnebøker. Alt som er trykt. Jeg er fire år. […] Bortsett fra stoltheten til besteforeldrene mine fører lesesyken mest av alt med seg bebreidelser og forakt.
«Hun gjør ingenting. Hun bare leser.»
«Hun ever ikke å gjøre annet.»
«Det er det mest uvirksomme man kan drive med.»
«Det er latskap.»
Og særlig: «Hun leser i stedet for å …»
Oh, Holy night
The stars are brightly shining
It is the night of the dear Saviour’s birth
Long lay the world in sin and error pining
‘Til He appeared and the soul felt it’s worth
A thrill of hope the weary world rejoices
For yonder breaks a new and glorious morn
Fall on your knees
Oh, hear the angel voices
Oh, night divine
Oh, night
When Christ was born
Oh, night divine
Oh night
Oh, night divine
A thrill of hope the weary world rejoices
For Yonder breaks a new and glorious morn
Fall on your knees
Oh, hear the angel voices
Oh, night divine
Oh, night
When Christ was born
Oh, night divine
Vi har dratt en tur til Sandefjord for å levere julegaver. I går var vi i bursdag i Halden. Begge deler ligger på andre siden av Norge for der vi bor, så det har blitt mye kjøring på kort tid. (Over 100 mil) Derfor vil Emeli hjelpe meg med smakebitene i dag.
Denne lørdagen har jeg ikke så mange planer. Jeg har lest litt og må se på noen ark jeg har fått tilsendt og som trenger litt redigering. Men det går på tekststørrelse og plassering, så det er egentlig arbeid en kan gjøre uten at hodet er med. Så jeg tror jeg skal lytte på lydbok underveis. Mannen min har begynt å bake lefse og har noen plakater som må lages, så jeg tror dette blir en stille lørdag. I morgen skal jeg være vertsdiakon i kirken (da tar en seg av alt det praktiske i gudstjenesten), men ellers tror jeg det blir lesing.
Boken jeg leste i dag heter Ti amo og er en biografisk roman skrevet av Hanne Ørstavik. Hun skriver om mannen sin, som har fått kreft og om forholdet mellom de to. Han var italiensk og hun flyttet til Italia og bodde sammen med han der. Det er en sterk roman. Jeg har valgt å hente ut en smakebit fra Ti amo. Den står på side 81 i min elektroniske utgave:
Jeg tror at fra nå av vil all glede ha død i seg. Kanskje den alltid har hatt det for andre, at jeg bare har vært naiv. Men jeg har vært så glad, så enkelt glad. Sånn glad kjennes det som at ikke finnes mer. Og en lang periode gjorde bare det å se på deg vondt, jeg kunne ikke se på deg uten å vite at du skal dø, øynene dine, alt i deg sa DØD til meg. Og selv om det ikke er like akutt lenger så går det heller ikke over, nå er det på en måte roligere, nærmest vanlig, døden har blitt en nærværende tilstand, alt bare er som det er, jeg er her sammen med deg og om ikke så lenge så er du her ikke mer.
Denne helgen er det julemesse og basar i kirken, så barnebarnet vårt er her for å være med på dem. Vi har allerede vært på julemessen hvor vi spiste grøt laget av tankmelk. Den er virkelig god og et høydepunkt! Barnebarnet vårt tok lodd og vant to sjokolader og et Yatzy-spill, så han ser veldig frem til å vinne mer på basaren. Det er ikke så vanskelig å glede barn når de får vinne noe.
Jeg får bare lest på kvelden når han er her, men vi har begynt å se serien Tidshjulet (Wheel of Time) på Amazon Prime sammen, og det er en serie jeg har gledet meg til i evigheter. Jeg er veldig glad i bøkene og har lest dem på nytt. Jeg har også lest den første boken som tegneserie. Men i år fikk jeg tak i noen av bøkene som er gitt ut på norsk. (De syv første) Og vil derfor lese de enda en gang. Jeg har alle på engelsk, men ikke alle på norsk. Men jeg leter og leter. De første kjøpte jeg på et bibliotek-utsalg, noen fant jeg på et antikvariat og de siste kjøpte jeg på Bookis. Jeg skal lete etter resten og.
Den første boken The Eye of the World, er gitt ut i tre bøker på norsk, og den første av dem igjen heter Flukten fra Emondsmark. Det er den som er den første episoden av TV-serien. Smakebiten er fra kapittel 1:
Tidshjulet dreier, aldre kommer og går, etterlater minner, minner blir legender, legender svinner hen i myter, og selv om mytene er for lengst glemt når Alderen som var opphavet, igjen ruller frem. I en Alder, av noen kalt Den Tredje Alder, en Fremtidens Alder, en Svunnen Alder, reiste det seg en vind i Tåkefjellene. Vinden var ikke begynnelsen. Det finnes ingen begynnelse og ingen slutt når Tidshjulet dreier. Men det var en begynnelse.