God søndag og velkommen til nye smakebiter!
I dag er barnebarnet mitt her og vi skal prøve å få sett noe av den delvise solformørkelsen i dag. Jeg var akkurat ute og tittet og da var det skyer foran solen, så vi får følge med om skyene flytter litt på seg.
Jeg leser fremdeles serien om Clara Wahl. I Norge kaller vi slike bøker serieromaner, kiosklitteratur og husmorporno. Ikke så vakre navn, og den type litteratur har svært lav status. Hva kaller man dem i Sverige?
Tidligere fant en ingen slike serier på biblioteket, men det har endret seg. Hos oss har vi en 10-15 serier, og nabobibliotekene våre omtrent det samme antall, bare andre serier. Så sender vi serier oss imellom etter behov. Jeg har tidligere lest Margit Sandemo, som også kommer inn under dette begrepet, og en annen serie av Natalie Normann som har skrevet Clara Wahl. Men det er alt, så jeg tenkte at dette var et område jeg trengte å sette meg bedre inn i.
Men jeg leser andre bøker innimellom, og nå er jeg nettopp ferdig med The Cat Who Saved Books av Sosuke Natsukawa. Så den skal du få smakebit fra:
Books can’t live your life for you. The reader who forgets to walk on his own two feet is like an old encyclopaedia, his head stuffed with out-of-date information. Unless someone else opens it up, it’s nothing but a useless antique.
I think the power of books is that – that they teach us to care about others. It’s a power that gives people courage and also supports them in turn. [. . .] Empathy – that’s the power of books
Kiosklitteratur finns som begrepp på svenska också. Tantsnusk antar jag är motsvarigheten till husmorsporno. Tänk så föraktfulla begrepp!