God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg jobbet igjen, så nå har jeg tatt meg en liten hvil på ettermiddagen. Det har vært travle dager, pluss at jeg skal jobbe mye i neste uke, så det er greit å få seg litt ekstra søvn. Datteren vår har solgt leiligheten sin og bor hjemme hos oss akkurat nå, så vi er litt flere enn vanlig. Men det er veldig koselig. Jeg har også fått meg en kattunge, som krever ganske mye oppmerksomhet.

I dag på jobb leste jeg ferdig Lorden av Tore Renberg. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om den. Jeg syntes den var godt skrevet, men innholdet ble ganske rart mot slutten. Jeg likte begynnelsen veldig godt, men kanskje ikke slutten. Jeg hadde ikke lest noe om den før jeg leste den, men ser nå at jeg hadde vært mer forberedt hvis jeg hadde lest baksideteksten. Der står det blant annet at den er en av tre «psykologiske mysterieromanar om utsette og desperate menn». Jeg har lest og likte godt de andre to (Du er lys og Tollak til Ingeborg). (Det er også en av tre nynorske romaner). Renberg er en lokal forfatter for meg og jeg har lest alt han har gitt ut, utenom Lungeflyteprøven, som kom i fjor. Jeg skal nok få lest den og.

Boken du skal få en smakebit fra er Lorden:

Ver observante når de nyttar dei sterkaste verkemidla i språket. Det sa eg alltid til elevane mine. Nyttar de dei for mykje, då mister dei krafta si. Men, la eg til, ver heller ikkje så tørre at de aldri nyttar dei.
Språk, det sa eg ofte, skal leve!
Som livet!
Og då smelte eg til med både eitt og to utropsteikn (biletleg tala; eg stod ikkje der og skreiv dette på tavla. Men kanskje eg skulle ha gjort det? I dag er tavla borte frå skulen. Tragisk).