God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag har jeg vært på jobb, noe som var virkelig travelt. Vi hadde film for barna og en politimann som leste billedbøker, så det var mange, mange barn med foreldre på besøk. Nå er jeg hjemme igjen og det var godt å sette seg i stolen med føttene på krakken. Mannen min er i Sandefjord og hjelper til med å feire sin mors 80-års dag. (Jeg måtte jobbe). Så det er stille og rolig her, og perfekt for å lese litt.

I dag leser jeg Quicksilver av Neal Stephenson, den første boken i «The Baroque Cycle». Det er en ukjent bok for meg, så jeg er spent på hvordan jeg liker den. Helt fremst står det en «Invocation» (påkallelse/åkallan):

State your intentions, Muse. I know you’re there.
Dead bards who pined for you have said
You’re bright as a flame, but fickle as the air.
My pen and I, submerged in liquid shade,
Much dark can spread, on days and over reams
But without you, no radiance can shed.
Why rustle in the dark, when fledged with fire?
Craze the night with flails of light. Reave
Your turbid shroud. Bestow what I require.

But you’re not in the dark. I do believe
I swim, like squid, in clouds of my own make,
To you, offensive. To us both, opaque.
What’s constituted so, only a pen
Can penetrate. I have one here; let’s go.