Jernulven er den første boken i trilogien Vardari av den norske fantasydronningen Siri Pettersen. Mest kjent for trilogien Ravneringene, med bøkene Odinsbarn, Evna og Råta. Denne nye trilogien er fra det samme universet som Ravneringene, men også helt uavhengig av dem. Hvis du har lest Ravneringene husker du kanskje at det finnes porter der du kan reise til andre verdener, og de finnes også i Jernulven. Så uten at jeg vet det sikkert tror jeg at trilogien Vardari skjer i en annen av de verdene du kan nå gjennom portene. Blant annet blir, i løpet av boken, også Evna en del av historien, og den spilte en stor role i Ravneringene.
Hovedpersonen i disse bøkene heter Juva Sannseyr. Hun er datter av en blodleser som også er en av overhodene i Seidlauget i byen Náklav. Blodlesere er en form for synske kvinner som leser i blod blandet med saltvann. Moren til Juva, Lagalune, har i hele Juvas liv lært henne opp til å bli blodleser. Derfor vet også Juva at mye som disse kvinnene sier er løgn, og at de fleste blodleserne er uten evner. Juva har valgt å bli ulvejeger. Blodet til ulvene trengs for å drive portene i denne verdenen, og sammen med jaktlaget sitt står Juva for mye av dette blodet. Men det finnes også noe som kalles ulvesjuke. Mennesker som får huggtenner som ulvene og som blir gale. Blodet deres kan også drive portene, og de blir jaktet på med den unnskyldningen at innbyggerne i Náklav må beskyttes fra dem. Så finnes det en myte, om Vardari, eller De evige. Noen som gjennom blod har fått evig liv og som er enda farligere enn de ulvesjuke.
Juva er en ung og komplisert kvinne. Hun hater blodleserne og ønsker bare å være jeger. Men da Lagalune klarer å lure henne til å komme hjem en tur blir hennes verden mye, mye mer komplisert. Hele livet har Juva hørt om djevelen, hun har tegnet djevelen og brent tegningene og hun tror hun så ham som liten. Lagalune sier det ikke er sant. Men nå, da Lagalune skal dø sier hun at Juva må beskytte djevelen og ikke la Vardari få ham. Hva er sant i alt dette? Juva er full av frykt, men sterk, og begynner å nøste opp i hva som er sant og hva som er løgn.
Siri Pettersens fantasy er av den kompliserte sorten. Med det mener jeg at hovedkarakterene er sammensatte og kompliserte. De er både gode og ikke fullt så gode. Noen av dem setter sine egne interesser over alt annet. Noen av dem har virkelig vonde forhistorier og reagerer ut fra det, og noen av dem er mer ensidig på den gode eller onde siden. Men det er ikke alltid så lett å få øye på med første blikk hvem som er hvem. Juva har helt tydelig en vond forhistorie, samtidig som hun har en styrke hun selv ikke er klar over. Men hva med Nafraím, som er Vardari, og også en hovedkarakter. Hvilken side står han egentlig på?
Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven. Forfatteren skaper en verden for oss som fremstår som ekte, levende og med både geografi, historie, seder, skikker, plante og dyreliv. Karakterene fremstår som de virkelig kunne levd, nesten som de kunne vært naboen (om en drar fra de mest overnaturlige trekkene). Det skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok i serien. Jernulven er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.
Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I denne boken absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.
Pingback: Smakebit ~ Sølvstrupen | Betraktninger
Pingback: Sølvstrupen av Siri Pettersen | Betraktninger