God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Denne helgen er barnebarnet mitt her igjen, så da blir det ikke så mye lesing. Vi skal også en tur og besøke foreldrene mine, og jeg burde rydde litt blant bøker jeg har hatt til salg. Så kanskje lesingen får vente litt. Jeg har bare jobbet tirsdag denne uken og derfor fått lest ganske mye. Så det gjør ikke noe med noen dager uten lesing. Mannen mitt er opptatt av julekakebaking. Han har endel bestillinger på kaker, så han baker litt hver dag. I dag tror jeg han er ferdig med den første ladningen til foreldrene mine. De kakene må være glutenfrie, og må derfor bakes for seg selv.
Men hvis barnebarnet mitt setter seg på pc’en i ettermiddag så skal jeg begynne litt på Alene ut; fra menigheten Samfundet til evig fortapelse av Bjørn Markussen. Samfundet er en menighet ikke så langt fra der jeg bor. (Jeg har delt smakebit fra denne boken tidligere, men dette er ikke den samme smakebiten). De er veldig strenge. På baksiden av boken står det: «1749 nordmenn lærer at de – og bare de- er på vei mot himmelen. Medlemmene i Menigheten Samfundet kan bare gifte seg med hverandre. Barna skal gå på menighetens skoler. Tolv menn bestemmer.» Boken er biografisk og handler om Robin Andersen som fra han er 19 strever i syv år med tanken om å forlate menigheten, før han gjør alvor av det. Da forlater han også familien og venner, ingen har lov til å ha kontakt med ham etterpå. Boken høres interessant ut, men jeg må lese den nå fordi det er kø på den og tilbakeleveringsdatoen nærmer seg.
Forordet begynner med at politiet kommer til leiligheten hans etter melding om husbråk. Leiligheten er full av ødelagde ting og knust glass, men Robin er helt alene der, og i rapporten står det: «ambulanse og lege tar over«. Dette er fra samtalen med legen:
19-åringen starter på et par setninger, men stopper. Hvordan skal han få sagt dette? Alt er så flaut. Så skamfullt. Og antakelig helt uforståelig for legen.
Jeg tror ikke lenger på Gud, sier han, og forklarer at han lenge har ønsket å forlate trossamfunnet han er født inn i.
Men han tør ikke.
Lottens Bokblogg said:
Det är läskigt med församlingar som man inte kan lämna. Ibland är verkligheten läskig nog…
bokdivisionen said:
Julkakor redan? Men ska man baka åt alla andra är det såklart bra att börja i tid!
Pingback: en smakbit ur Bokbindaren i Oxford – BOKHYLLAN I PEPPARKAKSHUSET