God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne uken har jeg hatt ferie, men vi har også flyttet. Så det har ikke vært en avslappende ferie. Men nå er vi ivertfall ferdig flyttet. Det gjennstår litt organisering av hvor vi skal ha alle tingene våre. Spesielt siden vi flyttet fra en leilighet med tre soverom, til en med bare to. I den gamle leiligheten hadde jeg bøkene mine på det tredje soverommet. Mens her må det andre soverommet være både gjesterom og bibliotek. Jeg synes jeg har fått det godt til, rommet er koselig. Jeg skal gjøre gjestesengen om til daybed når ikke barnebarnet vårt er her og ha døren oppe til det rommet (det er skyvedør) til vanlig. Jeg synes det har blitt så koselig. (Jeg skal ta bilde og vise dere, men akkurat nå er barnebarnet vårt her).

Det er ikke mye jeg har fått lest denne uken, bare ett par manga jeg skal vurdere om skal stå på ungdom eller voksne (De havnet på voksne). Resten av juli og begynnelsen av august skal jeg være sommervikar på jobb. Da kan jeg ta med meg en bok siden det ofte er stille perioder om sommeren. Blir det fint vær har jeg også planlagt å lese ute. Vi har fått en mye finere, overbygd terrasse (med terassevarmer), så jeg håper på en sommer som gjør det koselig å sitte ute og lese.

Jeg holder på med serien «The Laundry Files» (Jeg la ut omtale om den første på jobb sin konto på instagram i dag @timebibliotek. Det er jeg som har ansvar for bokomtalene der). Jeg har kommet til bok 5; The Rhesus Chart. Men i dag skal du få smakebit av boken jeg har tenkt å lese etterpå, nemlig novellesamlingen Ryper i solnedgang av Margaret Atwood (Originaltittel Old Babes in the Woods). Jeg er veldig glad i bøkene hennes, så jeg gleder meg over at det har kommet en ny.

I smakebiten mimrer Nell tilbake til 80-tallet:

Det fantes PC-er da, noen svære drog. Og skrivere: Papirarkene som hørte til dem hang sammen i lange remser, hadde hullkant på sidene og en stiplete linje der man skulle rive av. Mobilen var ennå ikke kommet, noe som var grunnen til at Nell ikke hadde kunnet sende meldinger eller ringe Tig og spørre hvor han var.
Så mye som vi ventet, tenker hun. Ventet uten å vite. Så mange åpne felt vi ikke var istand til å fylle inn, så mange gåter. Så lite informasjon det var. Nå, i det første tiåret av det tjueførste århundret er tidrommet mer kompakt, fullpakket, luften er så stinn av ditt og datt at man knapt kan røre seg. Man kommer ikke unna folk: De er i kontakt, de trenger seg på, er bare et tastetrykk unna. Er det bedre eller verre?