God søndag og velkommen til nye smakebiter!

I dag er det torsdag, og jeg holder på å pakke før vi drar en tur til svigermor. Jeg har jobbet tre dager denne uken så pakkingen måtte utsettes til i dag. Men det går bra, etter å ha reist på langweekentur i så mange år så vet jeg hva jeg trenger å ta med, og pakkingen kan gjøres i søvne. Heldigvis husket jeg også å lage klar en smakebit!

Denne gangen skal du få to smakebiter fra Haruki Murakamis nyeste bok; Yrke forfatter. Jeg har lest halvparten til nå og boken gir meg et nydelig inntrykk av hvem Murakami egentlig er. Jeg har lest alle bøkene hans og kjenner noen sider av ham gjennom bøkene. For eksempel inneholder de fleste av dem katter og jazzmusikk. Men også mer filosofiske tanker og syn på livet skinner frem i tekstene. Jeg kom på når jeg leste denne at jeg ikke har lest noen biografi om Murakami, så jeg skal se på biblioteket når vi kommer hjem om vi kanskje har en slik bok.

Forfattere er, om jeg kan få være ærlig, ikke akkurat det du vil kalle sosialt hamoniske mennesker med et balansert verdenssyn, selv om dette selvsagt ikke gjelder alle, men trolig de fleste. Så vidt jeg har sett – men dette burde jeg kanskje ikke si høyt – har mange av dem en del sære og lite prisverdige karaktertrekk. De har ofte de særeste levevaner og kan oppføre seg på de merkeligste måter. Og enten de sier det høyt eller ikke, mener de aller fleste forfattere (rundt 92 prosent av dem, meg selv inkludert) at det de selv skriver, er det eneste riktige, og at alle andre forfattere, på noen ekstraordinære unntak nær, er på ville veier, og denne overbevisningen tar de med seg gjennom hele livet. Det er derfor ikke vanskelig å forstå at relativt få, for å si det mildt, ønsker slike personer som sin venn eller nabo.

Det aller viktigste er leserne. Ingen litteraturpris, ingen utmerkelse, ingen rosende kritikk, kan i mine øyne måle seg med dem som bruker av sine egne penger på å kjøpe en av bøkene mine.