God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det blåser storm ute i dag og det uler rundt hushjørnene. Vi måtte ta en tur rundt huset og sjekke at det ikke lå noe løst noe sted. Det gikk ut advarsel om at man igrunnen ikke engang burde kjøre bil i dag. Men det gjelder mer for dem som bor høyere enn det vi gjør. Vi bor helt ved kysten. Jeg liker stormer når det er masse vind og regn og man kan være inn og lese. Jeg er ikke fullt så glad i dem når man må ut av huset. Selv om det er fascinerende å dra ned til sjøen og se på bølgene.

Jeg fikk melding fra biblioteket om at lånetiden var gått ut på ett par bøker. Så denne helgen har jeg tenkt å lese dem. Den første var Som man reder ligger man, en novellesamling av Margaret Atwood. Den andre er Odd Apocalypse av Dean Koontz fra serien Odd Thomas. Men jeg har enda ikke lest Odd Interlude, boken før det, og som er en sånn samling av mindre historier (amerikanske) forlag ofte gir ut for å tjene mer på en populær serie. Jeg har lest alle de andre i riktig rekkefølge og vil fortsette med det, så jeg fant Odd Interlude på Amazon.

Smakebiten kommer fra Som man reder ligger man. Sam er antikvitetsforhandlere kjøper opp conteinere på auksjon. En dag finner han dette:

Han skyver til side skjørtet på brudekjolen. Det er stivt, det rasler og knitrer i det. Det er mer bryllupssaker lenger inne: et lite nattbord med en diger bukett på, ombundet med et rosa silkebånd. Den består av roser mest, men er knusktørr. På den andre siden, bak det hvite skjørtet, står det et tilsvarende nattbord med en svær kake på, under et sånt kakelokk som de har på bakeriene. Det er hvit glasur og hvite sukkerroser på den, og et lite brudepar på toppen. Den er urørt.
Han får en veldig rar fornemmelse. Han klemmer seg inn bak kjolen. Hvis det han tror stemmer, bør det være champagne her: Det er det alltid i brylluper. Og ganske riktig. Her står det tre kasser av den, uåpnede […] Ved siden av står det flere kasser med høye champagneglass, likeledes uåpnet: av glass, ikke plast, god kvalitet. Og videre noen kasser med hvite porselenstallerker og en stor eske med hvite servietter, av tøy, ikke papir. Noen har lagret hele bryllupet sitt her inne. Et luksusbryllup.
Bak pappeskene står det noen kofferter – helt nye, matchende, kirsebærrøde.
Og bak der igjen, inne i det borterste, mørkeste hjørnet, er brudgommen.