Tags
Agota Kristof, beviset, den tredje løgnen, hukommelse, krig, roman, tvillingenes dagbok, tvillinger, ungarn
Tvillingenes dagbok, Beviset og Den tredje løgnen er en trilogi skrevet av ungarske Agota Kristof. (Hun bodde i Sveits og skrev på fransk). Forfatteren døde i 2011. Disse tre bøkene er gitt ut tidligere av Aventura på 80-tallet, og altså nå gitt ut på nytt. Denne gangen av Cappelen Damm.
Handlingen er lagt til et land i krig. En kan spekulere om det er Ungarn, men forfatteren forteller oss aldri den geografiske historien. I Tvillingenes dagbok møter vi et tvillingpar som blir overlatt til bestemoren sin, av moren. Der vokser de opp under tøffe omstendigheter. Vi hører ikke navnene deres, eller noe mer om familien. Livet er slitsomt, og bestemoren tar seg ikke av dem. Men guttene er også svært spesielle. De øver seg på å ikke se, eller ikke å høre. De driver utpressing og lærer seg mange knep for å få det bedre. I det ene rommet hos bestemoren bor en utenlandsk offiser og han og soldatene som kommer til ham blir fort utnyttet av guttene. Gjemt på loftet har de en dagbok de begge skriver i, og hvor alt de gjør blir notert. Det var bok en.
I bok to, Beviset, er det plutselig bare en gutt. Den andre har rømt over grensen til nabolandet. Gutten som er igjen heter Lucas og gutten som ble borte heter Claus. I denne boken følger vi Lucas sin oppvekst. Han har kun det som står i dagboken til å minnes Claus fra. Samtidig fortsetter han å skrive dagbok. Regimet i landet virker kommunistisk. Jeg tenker det fra bruken av id-papirer og statlige kontor. Lucas har ikke papirer. Han har heller aldri gått på skolen. Det han har er et munnspill. Og både før og etter bestemoren dør livnærer han seg på å spille på barene om kvelden. Samtidig har han heller ikke lagt fra seg sine evner i utpressing og stjeling. En bokhandel er også viktig i alle tre bøkene. Guttene trenger papir og blyanter for å skrive sin historie.
I bok tre, Den tredje løgnen, forteller overskriften det meste. For hva er egentlig sant i denne fortellingen? I denne boken kommer Claus hjem. Men finnes det en Claus, eller en Lucas? Hvem er hvem og hvem vokste opp i denne lille byen, og hvorfor? Først blir du forvirret, og så tenker du at dette var en bedre trilogi enn det du trodde i begynnelsen. Slutten er rett og slett slik den må være og løfter hele historien opp på et nytt nivå. Jeg hørte denne siste delen på lydbok, så jeg har ikke en fysisk bok å gå tilbake til og se i. Men tror jeg husker nøyaktig nok.
Jeg har lånt alle tre på biblioteket. De første to på lokalbiblioteket, og lydboken i appen BookBites. Jeg anbefaler alle tre. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Augusta said:
Jeg likte bøkene til Kristof godt. Men i ettertid kunne jeg ønske jeg ikke hadde lest bok 3. Tror jeg heller ville avslutt usikker på hva som var sant.
Hørte alle tre som lydbok og hun som leste var dyktig.
astridterese said:
Lydbok er fint innimellom. Men jeg klarer ikke fokusere like godt på det jeg hører som det jeg leser. Derfor hører jeg bøker det ikke er like viktig for meg å få med alt. (Som amerikansk fantasy, eller mer lettvinte romaner.) 🙂
Hanneles bokparadis said:
gillar Agota
astridterese said:
Ja, hun er fin! 🙂
Pingback: Smakebit ~ Analfabeten | Betraktninger
Pingback: Smakebit ~ I går | Betraktninger