God søndag! I dag finner du smakebitene hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg føler meg heldigvis bedre enn i sist uke og er mer klar for å skrive på bloggen. Selv om mai ble en måned der jeg leste veldig lite og skrev enda mindre. Men jeg synes det er viktig at det er helt greit Hvis lesing eller skriving blir noe jeg MÅ, så tror jeg at det er best å slutte. Samtidig så får disse smakebit-innleggene meg til å åpne pc-en og det er godt med et lite spark bak.

Jeg har ikke lest så mye siden sist, men jeg har begynt på Blå av Maja Lunde. Jeg har lest Bienes historie, som er den første boken i Klimakvartetten, og så er Blå bok 2. Den tredje boken heter Przewalskis hest, og den fjerde er ikke gitt ut enda. Bienes historie handler om at biene forsvinner, Blå handler om vann og mennesker som blir flyktninger fordi vannet som forsvinner og Przewalskis hest handler om verdens eneste egentlige villhester, og at de bare lever igjen i noen få dyrehager. (Jeg vet ikke hva den fjerde skal handle om). Alle bøkene har parallelle historier men holder seg innen et tema.

Smakebiten er om en mann som har flyktet sammen med familien sin, men de kom bort fra hverandre og nå har han bare den lille datteren sin med seg:

Lou tviholdt i meg mens vi gikk fra Røde Kors til Hall 4. Den klissete, lille hånda slapp meg ikke. Hadde ikke sluppet siden vi dro hjemmefra, kjentes det som.Hun protesterte aldri på noe, gjorde alt jeg sa, og slapp ikke.
Å være aleine med en unge er som å være halvannet menneske. Helt annerledes enn å være aleine med en kjæreste. En kjæreste er like stor som deg, i hvert fall nesten. Hun kan passe på å stille sulten selv. Få nok å drikke. Skifte undertøy. Hun kan holde deg, holde deg fast sånn at hun holder deg oppe. Hun kan ta halve vekta. Sammen med en unge er det alltid du som holder.