God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Det har vært sol og vindstille denne helgen. Noe som ikke skjer så ofte her jeg bor (vindstille-biten). Vi har vært mye i hagen og fått gjort ren terrassen, vasket hagemøbler, klippet litt på hekken, klippet gresset og skiftet vekster i krukkene utenfor inngangsdøren. Og selvfølgelig sittet i solen og lest. Det er utrolig deilig når det endelig begynner å kjennes ut som vår. Det gror litt blomster i hagen og fuglene kvitrer i hekken. Best av alt er å lese ute. Jeg er av typen som gjerne sitter og leser på kafe, eller på en parkbenk, men holder meg nå mest hjemme – så det var deilig å kunne flytte ut i en god stol i hagen.

I dag leste jeg ferdig min bok i Elidas 1001-bøker lesesirkel: Of mice and men av John Steinbeck, og begynte på Drapet på kommandanten av Haruki Murakami. Denne boken er delt i 2 bøker. Hver på rundt 400 sider. Så det vil ta litt tid å komme gjennom denne historien. Men jeg elsker Murakami, så jeg ser frem til mange timer med disse to bøkene. Jeg fant raskt en smakebit, men så fant jeg en til to sider senere. Det ble umulig å vurdere hvilken som var best, så her får du begge to.

Jeg grep tak i en plankebit og lot meg drive avgårde med strømmen. Rundt meg var det bekmørkt, og på himmelen var verken stjernene eller månen å se. Så lenge jeg klamret meg til plankebiten, ville jeg ikke drukne, men jeg ante ikke hvor jeg var eller hvor jeg var på vei.

Og smakebit nummer to er:

Faktisk kunne jeg slutte å spise og heller sulte hvis det var det jeg ville. Jeg var fri til å gjøre som jeg ville uten å ta hensyn til andre.