God søndag og velkommen til nye smakebiter!
Det er vinterferie på Vestlandet og vi har besøk av barnebarnet vårt, Sebastian, som nettopp ble 12 år. I tillegg passer vi på hunden til sønnen vår. Så det er folksomt i den lille stuen vår.
Vi har en blandingshund selv. En mix mellom Norsk buhund og Whippet, og den vi passer er en Golden Retriver. Sebastian spiller en del Mindkraft og Sims 4, men er også med på turer ut for å lufte hundene. I går blåste det stikker og strå og jeg var iskald lenge etterpå. Men i dag skinner solen innimellom, så jeg håper det ikke skal være så kaldt. – Eh, mens jeg skrev dette kom skyene og dekte for sola, så nå er det ikke så fint vær ute likevel.
Det blir ikke så mye lesing når vi har besøk. Men jeg får lest litt på sengekanten. Jeg er akkurat ferdig med Ulmebrann av Monika N. Yndestad. Og må finne en ny krim jeg kan lese på sengen, men i mellomtiden titter jeg litt på Vanndanseren av amerikanske Ta-Nehisi Coats. Den høres virkelig interessant ut. Vi befinner oss på en slaveplantasje i Virginia. Hovedpersonen er sønn av den hvite plantasjeeieren og en slave. Plantasjeeieren selger slaven videre mens gutten, Hiram, enda er helt liten, og han flytter etterhvert inn i hovedhuset for å passe på halvbroren sin. Hiram har magiske krefter og fotografisk hukommelse.
Smakebiten er fra begynnelsen:
Og jeg kunne bare ha sett henne der på steinbrua, en danserinne drapert i spøkelseaktig blått, fordi det var veien de måtte ha tatt henne med seg da jeg var liten, den gangen Virginaias jord ennå var rød som murstein og rød av liv, og selv om det gikk andre bruer over elva Goose, hadde de nok fraktet henne, bastet og bundet, over denne, for det var denne brua som førte til hovedveien som buktet seg gjennom de grønne åsene og ned i dalen før den svingte i én retning, og den retningen var sørover.