God søndag og velkommen til nye smakebiter!

Denne helgen har det vært deilig vær på Jæren. Til og med uten vind, noe som ikke er så vanlig i det flate landskapet jeg bor på. På fredag gikk jeg en lang tur sammen med venner, på Geocaching. Det var virkelig fint. Lørdag startet Goodreads Read-a-thron (lesemaraton) klokken 14. Så fra det tidspunktet har jeg lest. Jeg skal se hvor mye jeg orker utover natten, men litt søvn skal jeg få meg. Innlegget mitt om lesemaratonet finner du her.

Jeg leser Bian Shen, som er en fantastisk bok (for andre gang), og skal snart begynne på Kelestriel, som er oppfølgeren. Bian Shen kom ut i 2013, og Kelestriel skulle komme ett par år etter det. Men så ble den utsatt frem til nå. Jeg elsker Bian Shen. Derfor har jeg ventet med lengsel på Kelestriel. (Det skal komme en bok tre).

Bian Shen handler om barn som ikke kan bli eldre enn 14 år. Det vil si at de dør og gjenfødes i en ny kropp, samtidig som de husker alle sine tidligere liv. Det gjør at de som baby snakker tidligere, og de er flinke til alt mulig. Men samtidig må de skjule hvem de er, de kan ikke fortelle noen om de tidligere livene. Vi følger Arthur, som er et av disse barna, og som klarer å bryte noe av mønsteret.

Drømmen forsvant på et øyeblikk. Arthur var lys våken, og han visste at noe var galt. Han trengte ikke åpne øynene for å vite at han var i det samme huset, i den samme sengen, i den samme kroppen som da han sovnet …
Var han virkelig blitt fjorten år?
Han dro hendene over ansiktet. Om en halvtime ville familien komme inn på rommet hans med gaver og gratulasjoner, og av en eller annen grunn var han fremdeles her, i live. Han hadde planlagt mye frem mot denne dagen, forberedt seg på igjen å være fanget i en nyfødt og forsvarsløs kropp.
Men dette hadde han ingen plan for.