Tags
Anne Tyler, barn, en blå tråd, familie, familieliv, feelgood, roman, USA
En blå tråd er det jeg trodde var en feelgood-roman av amerikanske Anne Tyler. Men etterhvert som jeg leste følte jeg romanen hadde større dybde enn hva jeg forventer av den type bøker, og også bedre og mer omfattende karakterbeskrivelser. Det kan være jeg tar helt feil når jeg tror den er en feelgood-roman, men ut fra forsiden og beskrivelsen på baksiden var det det jeg forventet meg.
Abby og Red er gift og har fire barn. To jenter og to gutter. Den eldste gutten har de overtatt fra en av farens arbeidskollegaer etter at konen hans forlot dem. Men han vokser opp som et integrert medlem av familien. Den yngste gutten, Danny, gir foreldrene mange sorger. Han er innesluttet og egenrådig og forlater hjemmet så snart han kan. De hører svært lite fra ham, opplever at han skifter jobb hele tiden og bor ulike steder. Etter noen år inviterer han dem i bryllup og får straks etter en datter. Susan blir da enda en besteforeldrene bekymrer seg for. De to eldste døtrene blir gift og får barn og bor i nærheten, det samme gjør gutten de tok til seg.
Huset de bor i er nesten en karakter i seg selv. Det var Reds far som bygde det til en formuende familie, og som kjøpte det tilbake i de harde tretti-årene. Red bor der fra han er tenåring. Etter at faren dør flytter han og Abby inn sammen med Reds mor, og det er i dette huset hele familien møtes og forlater hverandre. Kommer tilbake og blir borte.
Det er først og fremst Abby vi har synsvinkel fra, men vi får også høre litt fra Red. Familielivet deres, og spesielt Dannys fravær, er bakgrunnen i historien. Men Abby forteller om da hun var ung, hvordan hun møtte Red og om tanker, mål og drømmer. Det er i hennes beskrivelser av livet jeg føler jeg finner dybden. Jeg blir glad i karakterene i boken, bekymrer meg for Danny, humrer over barnas ablegøyer og tenker over Abbys måter å se verden på.
Jeg likte virkelig En blå tråd, den er sterk, god og full av en mors omsorg. Men også en fin og kjærlighetsfull far og en tett sammensveiset familie. Den gir et bilde av Amerika fra de harde trettiårene og frem til i dag. Forteller om hvordan livet var for en småbarnsfamilie og hvordan det er å bli besteforeldre. Les gjerne denne boken når du trenger noe godt å fordype deg i.
Tine said:
God fordypning og feelgood som ikke er feelgood høres helt perfekt ut. Flott omtale, og supert lesetips!
astridterese said:
Takk Tine 🙂 Ja, dette var virkelig en super bok. Den anbefales.
Ina said:
Ukjent bok og forfatter. Veldig skeptisk til feelgood sjangeren generelt, men godt du likte boka så godt. 🙂
astridterese said:
Det er egentlig jeg og, men jeg fant denne i bokhyllen på rehabiliteringsstedet jeg akkurat var på, og der og da var et noe lettvint jeg var ute etter. Jeg fikk mer dybde enn jeg hadde ventet og også en bedre bok enn jeg så for meg.
A ROOM OF MY OWN said:
Anne Tyler har mig veterligen aldrig skrivit en feel – goodroman. för en del år sedan läste jag allt vad hon skrev och har även läst Den blå tråden.
https://mrscalloway.blogspot.com/2015/08/den-bla-traden.html
astridterese said:
Den er virkelig fin jeg er enig i det. Jeg skrev vel at jeg trodde det var en feelgoodroman, men forstod jo at jeg fant noe med mye mer dybde.
Mariann, Lillasjel said:
Jeg prøvde å unngå den når jeg shoppet pocket men ta tre betal for to og til slutt, etter tredje runde, måtte den bare være med hjem. Jeg har ikke lest den enda, men da gleder jeg meg. Jeg ser du har lest jeanette Walls bøker. De er jeg så glad i. Har du sett filmen Krystallslottet? Den var også bra
astridterese said:
Jeg liker virkelig Jeanette Walls, men har ikke sett filmen. Det må jeg gjøre!