Barsakh er første bok av tre (de neste er Verdensredderne og De som ikke finnes) som delvis henger sammen. De er ungdomsbøker skrevet av norske Simon Stranger og oversatt til flere språk. Jeg har lest Barsakh før, men har den med i dag fordi den er pensum på skolen og jeg derfor skal lese den om igjen. Linken på tittelen fører til innlegget jeg har skrevet om alle tre bøkene. Men jeg skal gjenta det viktigste av handlingen i Barsakh her.

Hovedpersonen i alle tre bøkene er Emilie. Vi møter henne i Barsakh hvor hun er på ferie på Gran Canaria med foreldrene og lillebroren Sebastian. Emilie holder på å utvikle spisevegring og hun lurer og lyver for foreldrene om hvor mye mat hun spiser. Samtidig løper hun så mye hun kan for å få brukt opp kalorier. En dag hun er ute og jogger ser hun en båt som dupper i havet utenfor en bortgjemt strand. Ombord er flyktninger fra Afrika. De som er igjen av den gjengen som forlot Afrika. Emilie hjelper dem i land, kjøper mat til dem og gjemmer dem i et hus. Blant guttene i båten er Samuel fra Ghana. Han og Emilie blir venner og løper avgårde sammen da politiet kommer. Før Emilie drar hjem gir hun Samuel en lapp med adressen sin.

Smakebiten er fra da Emilie finner båten:

En båt.
En liten, skrøpelig trebåt, fylt til randen med mennesker. Afrikanere. Akkurat som på bildet i avisen.
De var ikke mer enn femti meter fra land, likevel lå de fleste av dem urørlige mens båten langsomt drev innover. Et hode stakk opp over ripa. En gutt på omtrent hennes alder hadde fått øye på henne og vinket inn mot land.

Og Samuels perspektiv:

Båten drev sakte innover. Samuel hevet hodet over kanten for å se hvor de var. Først så han bare klippene, sandstranden og bølgene som skummet inn mot land. Så fikk han øye på henne. En ung, europeisk jente med moderne, tettsittende treningstøy. Akkurat som på tv. Endelig. Endelig var de fremme.
Ved siden av ham lå alle de andre flyktningene med øynene lukket. Tørre lepper. Hvor mange dager hadde de ligget slik? Hvor lenge var det siden sist noen av dem hadde spist eller drukket noe? Det burde vært et eget ord for noe så idiotisk: å være omgitt av vann på alle kanter, men likevel holde på å tørste i hjel.