En dag jeg satt med appen eBokBib og lette etter en ny bok å lese, fant jeg boken Mannen og muren av den tyrkiske forfatteren Sercan Leylek. Den er merket som fantasy på biblioteket, og har handling fra Oslo. Faktisk klarte jeg se for meg at handlingen blant annet er fra Bygdøy Alle fordi Nasjonalbiblioteket blir nevnt som nabo til den lille parken hvor Muren er plassert. Leylek har bodd og jobbet i Norge siden 2009. I Tyrkia er han mest kjent for de to sci-fi romanene Cydonia (2002) og Reis ve Nostradamus (2015). På omtalen av Mannen og muren (fra forlaget), merkes boken som en blanding av historisk roman, fantasi og magisk realisme.

Hovedpersonen Yakamoz er sykemeldt på grunn av depresjon, selv om det hintes litt til at han ikke er så syk som han gir seg ut for å være. Han går til behandling hos psykologen Jeanette. En dag går han forbi en liten mur og hører i noen få sekunder vann som bruser. Senere er det stemmen til jødiske Anna Sophie som kommer fra muren. Hun forteller at hun har vært fange i muren i 75 år, fra en episode i 2. verdenskrig. Ved foten av muren ligger en minneplate over jøder som ble deportert til Polen. Yakamoz blir fascinert av Anna Sophie, selv om Jeanette prøver å få ham til å forstå at han bare hallusinerer. Hun går så langt som å få ham tvangsinnlagt med psykose.

Anna Sophie forteller at hun ikke vet hvordan hun havnet i muren, men det må ha noe med et halskjede å gjøre og det halskjedet ligger gjemt på Nasjonalbiblioteket, siden det var der hun jobbet under krigen. Men da Yakamoz drar for å hente halskjedet er det borte, og jakten på å få tak i det er i gang. Halskjedets historie blir fortalt gjennom Anna Sophies bestemor og går tilbake til Egypt og 1500 år før Jesus ble født. I tilbakeblikk får vi Anna Sophies historie, men også historien til en av fangene på Grini i 1942. Der jobber den sersjanten som er ansvarlig for det som skjedde med Anna Sophie. (Hvis jeg forstod det riktig).

Leylek skriver i begynnelsen av boken at han hadde tenkt å skrive manus til en kortfilm, og at flere av bifigurene er tenkt å være biroller som fungerer godt på film. De aller fleste fungerer veldig godt i boken og, men akkurat historien fra Grini er litt vanskelig å få til sammen med resten av boken. Det den gjør er å forandre boken til en bok om 2. verdenskrig på en sånn måte at den vil være et godt undervisningsmiddel for å fortelle ungdommer om jøders skjebne. Og det er en bra ting i seg selv. Men i en historie for voksne legger den til (en veldig fin liten historie) som ikke er helt nødvendig. Fantasi-delen er godt ivaretatt med historien om muren og om Yakamoz forhold til den.

I begynnelsen av boken skriver Leylek noe som jeg synes er veldig vakkert:

Jeg er alltid i fremtiden.
Mitt kjære vitne,
Disse ordene har ingen mening for deg, har de vel? Men du skal få høre dem enda en gang.
Jeg er alltid i fremtiden.
Jeg kunne ha overført reisen min til en stein, til vann, til en drømmeverden, til togpassasjeren som jeg ble kjent med helt tilfeldig, eller til natten. Men jeg er en av dem som foretrekker å skrive ned fortellingen. Derfor er jeg alltid i fremtiden.

Jeg likte godt Mannen og muren. På noen måter er det boken til en forfatter i utvikling, som gjør en forventningsfull til bøker han vil skrive fremover. Samtidig som det er boken til en ny stemme som har godt grep om det å skrive fantasifulle historier. Det ekstra grepet med å plassere 2. verdenskrig som et virkelig ankerfeste til en fantastisk roman gir den, som jeg nevnte, en ekstra dimensjon. Og en dimensjon jeg likte bedre etterhvert som jeg tenkte på den. Det vil si at denne boken anbefales både til voksne og til ungdommer. Jeg tror den kan være en fin bok for ungdom som har kommet litt bort fra det å lese, samtidig som den, forholdsvis lille boken, er et fint pust i bakken for en voksen leser som kjenner historien fra 2. verdenskrig.

Boktrailer her.
På Wikipedia står disse ekstra opplysningene om forfatteren:
I 2013 ble han (Sercan Leylek) engasjert i den politiske situasjonen i hjemlandet i forbindelse med protestene mot tyrkiske myndigheter i Gezi-parken i Istanbul. Siden dette har han også deltatt i offentlig debatt i Norge. I 2016 ble Leylek kåret til vinner av «The Top 10» en utmerkelse for første-generasjons innvandrere som har utøvd lederskap eller inntatt en ledende rolle i norsk arbeids-, samfunns- eller kulturliv.