Tags
å leve, Adolf Hitler, dannelsesroman, død, et helt liv, kjærlighet, nasjonalsosialisme, østerrike, Robert Seethaler, roman, Sigmund Freud, sorg, tobakkshandleren
I fjor plukket jeg opp Et helt liv av Robert Seethaler etter en anbefaling i appen eBokBib. Etter å ha lest den så jeg andre bloggeres anbefalinger og at den var kortlisten til den internasjonale Man Booker prisen. Jeg falt for den lille, stille boken og ble glad for anledningen til å lese Tobakkshandleren da den dukket opp i eBokBib.
Robert Seethaler er en østerriksk forfatter og skuespiller. Tobakkshandleren kom ut i 2012 og er hans fjerde roman. Den oversatt til norsk i 2017 og representerer hans internasjonale gjennombrudd, mens det var Et helt liv, som kom ut i 2014 og ble oversatt til norsk i 2016, som kom på kortlisten til Booker prisen.
Et helt liv er bare på 129 sider og handler om Andreas Egger. Han bor i en liten landsby i Østerrike og jobber som guide for turister. Han kom til landsbyen da han var fire og foreldreløs, for å bo hos sin tante og onkel. Der har han det ikke så bra, og fikk blant annet det ene benet ødelagt av onkelens juling og vanskjøtsel. Som attenåring står han opp mot onkelen for første gang. Han har blitt stor og sterk og onkelen blir nå den som er redd for Andreas. Romanen følger Andreas, som tittelen antyder, gjennom hele livet. Han er først arbeider som er med på å lage taubaner opp i fjellene, så soldat i Russland i andre verdenskrig. Han finner kjærligheten med Marie. De bor i en liten hytte høyt oppe i fjellet, og Marie omkommer i et skred.
Romanen følger Andreas indre liv og vi får følge utviklingen fra han er ung, (i tilbakeblikk) til han blir en gammel mann. Han er ingen utadvent mann, heller stille og forsiktig. Samtidig har han en nydelig stemme som gir oss innblikk i hvor tøft og brutalt livet var i de østerrikske fjellene, og hva Andreas både finner seg i når andre bestemmer og hvordan kjærligheten og så sorgen, forandrer ham.
Et helt liv er en fantastisk nydelig bok. Stille og rolig, forsiktig og levende. Den anbefales virkelig.
Tobakkshandleren ligner på Et helt liv i det at vi følger én mann, og er små romaner. Denne er på 203 sider. Men i en mye kortere periode, det vil si 1937- 1938. Franz Huchel er 17 år og bor sammen med moren i en liten fiskerhytte ved et vann i en liten østerriksk landsby. Moren har et forhold til en rik mann, noe som gjør at Franz ikke trenger arbeide for å forsørge dem. Men da den rikt mannen dør sender moren ham til Wien for å arbeide hos tobakkshandler Otto Trsnjek. Trsnjek er tidligere soldat og har mistet det ene benet under kneet. Livet i Wien blir meget anderledes for Franz, men det er da han møter professoren Sigmund Freud romanen møter sin hovedtråd. Franz spør Freud om råd for å finne en jente og Freuds svar sender ham avgårde til Risenrad parken (det store pariserhjulet i Wien) hvor han finner en jente han forelsker seg i.
Men kjærligheten er ikke enkel og Franz setter seg av og til på benken som Freud kan se fra vinduet sitt, noen ganger i mange timer, for å få råd av professoren. Samtidig følger vi alt han gjør før å tiltrekke seg jenten, Anezka, og alle tilbakeslagene han må igjennom. I denne perioden vokser nasjonalsosialismen i Østerrike. Hitler er østerriker og mange har stor tro på ham. Freud er jøde og tobakkshandleren blir angitt og satt i fengsel for å ta i mot ham i butikken. Franz driver butikken videre, men da Freud reiser fra Wien til England er det med stor sorg han ser den gamle mannen forsvinne. Ikke så lenge etter blir også Franz arrestert for å ha et forhold til jøder.
Som Et helt liv er dette en meget rolig og forsiktig bok. Vi følger Franz tanker og følelser, og hans desperate og ulykkelige kjærlighet. Men også hans utvikling fra gutt til mann. Gjennom hele boken skriver han kort og etterhvert brev til moren, og både i hans brev og i morens svar ser vi to familiemedlemmer som er sterkt knyttet til hverandre. Tobakkshandleren er like nydelig som Et helt liv, og anbefales like mye.
Begge bøkene ga meg nydelige leseopplevelser. De er begge korte, små, utrolig levende og engasjerende. De etterlater deg med følelser for hovedpersonen. Glede og sorg for livet deres og en positiv følelse fra å ha følgt den stille og vakre stemmen til Seethaler.