Det lyser i stille grender
Av tindrande ljos i kveld
Og tusende barnehender
Mot himmelen ljosa held

Og glade med song dei helsar
Sin broder i himmelhall
Som kom og vart heimsens frelsar
Som barn i ein vesal stall

Der låg han med høy til pute
Og gret på si ringe seng
Men englane song der ute
På Betlehems aude eng

Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.

Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt.
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evigt batt.

Salmen «Det lyser i stille grender» er Jakob Sande sitt kanskje mest kjente dikt. Det ble publisert i juleheftet Jul i Sunnfjord i 1931. Da het det «Julekveld». Jakob Sande syntes ikke dette diktet var noe bra.

Da Lars Søraas d.y. tok kontakt med ham i 1948, fordi han ville bruke diktet i sangboka si, hadde Sande glemt at han hadde skrive et juledikt. Da diktet skulle trykkes i sangbøkene strøk han den femte strofen. Han synes ikke den var god nok. Sangen ble etter det som oftest trykket med bare de fire første strofene.

Jakob Sande har ikke selv diktet med i noen diktsamling. Først i 1998 tok Gyldendal det med i den nye utgaven av Dikt i samling. Den tonen som til vanlig blir brukt på denne sangen er laga av Lars Søraas d. y. (Fra Wikipedia)