Godt Nytt År alle sammen!
Gleder meg til å se mer av dere i 2018!
PS: Husk at giveawayen trekkes i morgen. Siste sjanse til å bli med i dag!
Jeg vil gjerne få fyre av en salutt
for å hedre året som nå tar slutt.
Gode minner gjemmes for alltid i hjertet,
og vi prøver å ta lærdom av gammel smerte
Godt rustet går vi inn i det nye år.
Vi kaster ikke bort energi på det som var i går.
Vi setter nye mål å strebe etter
Og akter å holde alle våre nyttårsforsetter!
Jeg kan ikke unngå å tenke over hva jeg har lest i slutten av hvert år, og som regel ender jeg opp med å ikke ha nådd mine lesemål. Ikke fordi jeg ikke leser nok, skulle jeg mene, men fordi jeg sliter med å være strukturert i lesingen. Jeg er en håpløst impulsiv leser, som starter på felleslesinger i januar og detter av før sommeren.
Det betyr ikke at jeg gir opp. Så 2018 skal bli året jeg klarer strukturere meg litt. (Hm, hadde jeg ikke det som mål i fjor også?) Jeg hopper rett på 200 bøker lest, i år ser det ut til at jeg når rett over 170. 50 av dem skal være tegneserier, minst 30 stykker skal være e-bøker, 10 bør være lydbøker og 10 bøker skal enten stå i boken 1001 bøker du må lese før du dør eller regnes blant våre klassikere på annet vis. (Elida kommenterte dette innlegget og ga meg ideen til at x bøker skal være fra bokhyllen. Det slenger jeg meg på og sier at 20 bøker skal være bøker jeg allerede har i bokhyllen. Hun minnet meg også på Back to the Classics Challengen som det går an å bruke når en skal velge bøker blant 1001-bøkene eller andre klassikere).
Men jeg har også lyst til å prøve å lese sammen med andre. Jeg har hengt meg på Labbens lesesirkel på Goodreads. Der er leselisten for 2018 som følger:
Jeg har tidligere ønsket å være med på både Moshonistas biografisirkel og Heddas Bokhyllelesing uten å klare å gjennomføre. Det er alltid lett å starte, men jeg har få gjennomføringsgener når det gjelder leseutfordringer. En gang var det noen som sa til meg at suksessraten for å klare å gjennomføre økte med hver deltakelse, så da setter jeg alt inn enda en gang. Moshonista og Hedda er ikke klare med sine utfordringer, men jeg skal følge med på når de kommer. Overtenking har også en leseutfordring, denne er ulike kategorier en skal fylle i 2018, og ligner derfor på Labben sin. Jeg har også prøvd meg på Lines 1001 bøker du må lese før du dør, men datt av der og, så der satte jeg meg bare mål for bøker lest.
Jeg begynte studier i 2016 og det merkes på både antall leste bøker og antall innlegg på bloggen. Jeg har fremdeles endel år igjen, og leser selvfølgelig endel skolebøker og skriver endel (mye) på studiet. Men det teller ikke med når jeg tenker på lesing og skriving. Derfor er det å skrive flere innlegg også en plan jeg gjerne vil følge. Jeg har klart 85 i 2017 som er litt over 1,6 i uken. Siden jeg er glad i blogging og skriving har jeg lyst til å skrive mer. Jeg må bare finne tiden til det. Siden jeg leser såpass mye som jeg gjør har jeg alltid en haug med bøker jeg ikke har skrevet om.Linn på bloggen Den har jeg lest har lagt ut 5 tips for å få mer lesetid i løpet av en dag. Allerede på punkt 1 har jeg minutter å avse ettersom jeg ikke bruker å lese til frokost. Som regel føler jeg meg trett og ikke i «lesemodus», men det tror jeg bare er en vane. Jeg har ikke reisetid til jobb (3 minutt), men jeg hører lydbok når jeg går tur med hunden og der kan jeg gå både mer og oftere utover våren. Jeg har ikke lunsjpause jeg kan lese i, men jeg kan absolutt gi TV en pause. Der er jeg virkelig ikke flink. Det har noe med at jeg ikke er alene i huset og at TV også ofte står på. Men det med lystlesing er jeg veldig enig i. Hvis jeg føler press i lesingen så detter jeg fort av. Jeg skrev også et innlegg om det å lese mer, og her er også meget gode tips.
Så har en faste boktema/bloggtema som Top 10 Tuesday for eksempel. Jeg likte å delta på det før, så kanskje jeg kunne finne gleden i det igjen. I 2018 flytter hele «greia» over til That artsy reading girl:
I Sverige er det mange som deltar på boktema og jeg har kastet et øye på for eksempel Helgfrägan hos Mias Bokhjørne. Foreløpig hjelper jeg Mari med Smakebit på søndag, så det hjelper meg jo til et innlegg i uken. Det er så mange av dere som er flinke med månedsoppsummeringer og det burde jeg jo få til. I tillegg hadde jeg mye gøy med å skrive mandagsinnlegg om hva jeg leser/leste siste uken. Så det kunne jeg dra frem igjen. Ina med bloggen I bokhylla skriver i tillegg innlegg om helgelektyren (det hun skal lese i helgen) som også er en ide. (Jeg kom på at Belinda med bloggen Bokvrimmel skriver om nye bokvenner hver måned. Der tror jeg at jeg klarte ett innlegg før jeg glemte meg av. Problemet ble at jeg hadde satt de nye bøkene på ulike steder og ikke husket hvilke de var. Men jeg skal ha det blogginnlegget også i bakhodet. Sammen med Hanna Matildes Bokryggpoesi på bloggen Hanna Matildes kulturkrok, som jeg synes er veldig gøy):
Nå mener jeg ikke at jeg skal skrive alt dette. Det ville bli en virkelig umulig oppgave å opprettholde over tid. Men noe mer enn det jeg gjør burde være mulig. Egentlig er det jeg gjør å ønske meg et mer planlagd sinn som synes det er enkelt å holde seg til lister. Det vil si lister over bøker som skal leses og lister over innlegg som skal skrives.
Det lyser i stille grender
Av tindrande ljos i kveld
Og tusende barnehender
Mot himmelen ljosa held
Og glade med song dei helsar
Sin broder i himmelhall
Som kom og vart heimsens frelsar
Som barn i ein vesal stall
Der låg han med høy til pute
Og gret på si ringe seng
Men englane song der ute
På Betlehems aude eng
Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.
Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt.
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evigt batt.
~ Jakob Sande
Salmen «Det lyser i stille grender» er Jakob Sande sitt kanskje mest kjente dikt. Det ble publisert i juleheftet Jul i Sunnfjord i 1931. Da het det «Julekveld». Jakob Sande syntes ikke dette diktet var noe bra.
Da Lars Søraas d.y. tok kontakt med ham i 1948, fordi han ville bruke diktet i sangboka si, hadde Sande glemt at han hadde skrive et juledikt. Da diktet skulle trykkes i sangbøkene strøk han den femte strofen. Han synes ikke den var god nok. Sangen ble etter det som oftest trykket med bare de fire første strofene.
Jakob Sande har ikke selv diktet med i noen diktsamling. Først i 1998 tok Gyldendal det med i den nye utgaven av Dikt i samling. Den tonen som til vanlig blir brukt på denne sangen er laga av Lars Søraas d. y. (Fra Wikipedia)
Mor hadde med seg lokalavisa fra Jæren da hun var på besøk i jula. Der fant jeg Jærsk julevise, tydeligvis skrevet i fjor, men ny for meg. Det er Heidi Strand Harboe som har skrevet teksten og Bjarte Lending som står bak melodien. Den julesangen måtte med i tampen på året.
Det er så mørkt på jorda i desember
Me drøymer om at lyset finn oss att
Når stormen piskar hav og draum og tanke,
og livet pakkar dagen inn i natt.
Ei stjerne lyser kvar gong himlen klarnar
I trassig tru, så skin ho sterkt og klart
Ho seier lyset finst om natta tynger
og alt du ser er avmakt kledd i svart
Me tenner lys og lykt og søkjer saman
Me dekker bord, og håpet tek me med
Om styrken i å vera hos kvarandre,
og om vår gøymde draum om julefred.
Der svarte skarvar står på kalde steinar,
og vintertrea bøyer seg i vind
Står husa her i rennedrev og reggen
og lyser medan jula ringest inn
Sjå ville stormkast ruskar hus og strender,
høyr nordavinden syng at Gud er stor
Nå møtes me med hjarte blikk og hender,
og trur på englesong og fred på jord.
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
“Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.
Det kimer nu til julefest,
det kimer for den høje gæst,
som steg til lave hytter ned
med nytårsgaver: fryd og fred.
O, kommer med til Davids by,
hvor engle sjunger under sky,
o, ganger med på marken ud,
hvor hyrder hører nyt fra Gud!
Og lad os gå med stille sind
som hyrderne til barnet ind,
med glædestårer takke Gud
for miskundhed og nådesbud!
O Jesus, verden vid og lang
til vugge var dig dog for trang,
for ringe, om med guld tilredt
og perlestukken, silkebredt.
Men verdens ære, magt og guld
for dig er ikkun støv og muld,
i krybben lagt, i klude svøbt,
et himmelsk liv du har mig købt.
Velan, min sjæl, så vær nu glad,
og hold din jul i Davids stad,
ja, pris din Gud i allen stund
med liflig sang af hjertens grund!
Ja, sjunge hver, som sjunge kan:
Nu tændtes lys i skyggers land,
og ret som midnatshanen gol,
blev Jakobs stjerne til en sol!
Nu kom han, patriarkers håb,
med flammeord og himmeldåb,
og barnet tyder nu i vang,
hvad David dunkelt så og sang.
Kom, Jesus, vær min hyttegæst,
hold selv i os din julefest,
da skal med Davidsharpens klang
dig takke højt vor nytårssang!
~ N.F.S. Grundtvig
Det kimer nu til julefest er en dansk julesalme som også brukes meget i Norge. Teksten er skrevet av N.F.S. Grundtvig i 1817, og melodien er komponert av C. Balle i 1850.
Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.
~ Eyvind Skeie
«Tenn lys« er en adventssang skrevet av Eyvind Skeie (tekst) og Sigvald Tveit (melodi). Sangen er skrevet for NRK-serien Portveien 2, som gikk som julekalender på NRK i 1987. Den har siden blitt en av de mest populære adventssangene i Norge.
Nå tennes tusen julelys, det stråler rundt vår jord,
og himlens stjerner blinker ned, til liten og til stor.
Og over land og by ikveld, går julens glade bud,
om han som fødtes i en stall, vår frelser og vår Gud.
Du stjerne over Betlehem, send dine stråler ned,
og minn oss om at Julens bud er kjærlighet og fred.
Til hvert et fattig hjerte send et lysstreif i fra sky
så finner det den rette vei og det blir jul på ny.
~ Emmy Köhler
«Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med Salmer 1997 også inn i Den norske kirke, oversatt til norsk av Lars Søraas d.y. Sangen er kjent på norsk også i en oversettelse av Arnfinn Klakegg. Denne er litt enklere i språket og litt friere oversatt enn oversettelsen som står i Salmer 1997. (Fra Wikipedia)
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang.
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang.
Aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den,
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød.
Fred over jorden,
menneske fryd deg.
Oss er en evig Frelser født.
~ B.S. Ingemann
«Deilig er jorden» er en julesalme, teksten er skrevet av B.S. Ingemann i 1850, til en tysk folkemelodi fra 1842. Ingemanns tittel var «Pilgrimssang», mens «Deilig er jorden» er den første linjen. Den tyske originalteksten er «Schönster Herr Jesu».
Ingemann var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen, og skrev teksten på bakgrunn av slaget på Isted. (Fra wikipedia)
Det er tredje søndag i advent og jeg legger ut den siste smakebiten dette året. Jeg tror det blir fint å ta jule- og nyttårsferie, og er tilbake med nye smakebiter 7. januar. Vi får besøk av familie hele julen og jeg gleder meg til å feire fire generasjoner sammen. Det gjør nok at det ikke blir så mye tid til å lese, men noen sider på sengekanten skal jeg klare!
På bloggen min har jeg for tiden en giveaway. Jeg har laget tre pakker med ting en bokelsker trenger og konkurransen er åpen for alle. Du finner innlegget og kan bli med, HER.
Jeg leser litt for mange bøker om gangen nå (og), men skal prøve å få avsluttet noen av dem før nyttår. Den jeg har minst igjen på er Profetien om Laura av Alexander H. Sandtorv. Det er en fantasyroman for ungdom – men absolutt lesbar for voksne. Jeg har en svakhet for fantasyromaner og liker godt denne. Den er komplisert nok til å være en spennende historie også når en krever mer avanserte historier.
Smakebiten er fra det fjerde kapitlet:
Skogen er enorm, både mørk og skremmende. Det finnes nesten ingen stier og få landemerker. Hvis du går mot øst, vil du møte de døde slettene og til slutt havet. Mot nord, sør og vest er det bare skog og ødemark. Hvis du på en eller annen måte finner nok mat til å overleve og fortsetter å gå hardnakket i månedsvis, vil du til slutt bli fortapt i den uendelige tåka. Ved verdens ende er det en tomhet hvor det hverken finnes kropp eller sjel, hvor det ikke en gang finnes tanke. Men sulten og tørsten tar deg, altså, lenge før det.
Men jeg leser også mordnovellene jeg hadde en smakebit fra sist uke (Murder under the Christmas tree). Den er en virkelig fin samling, noen av novellene er meget bra. Akkurat nå holder jeg på med «The Price of Light» av Ellis Peters. Smakebiten er fra begynnelsen av novellen:
Though a gross feeder, a heavy drinker, a selfindulgent lecher, a harsh landlord and a brutal master, he had reached the age of sixty in the best of health, and it came as a salutary shock to him when he was at last taken with a mild seizure, and for the first time in his life saw the next world yawning before him, and woke to the uneasy consciousness that it might see fit to treat him somewhat more austerly than this world had done. Though he repented none of them, he was aware of a whole register of acts in his past which heaven might construe as heavy sins.
Godt Nytt År alle sammen!
Jeg vil gjerne få fyre av en salutt
