Det er søndag og tid for nye smakebiter. Mari og jeg har pratet litt og for en stund fremover vil du finne linkefunksjonen til smakebitene her hos meg. Mari har styrt smakebitene lenge og da kan det være godt å få en liten pause.
Det blåser og regner skikkelig ute. Da hjelper det lite å lengte etter skikkelig snø. Vi har ikke hatt snø her jeg bor det siste året og nesten to. Så det hadde igrunnen vært fint om vi kunne få en snøfull vinter. Det er riktignok varmere så lenge det regner. Men man blir litt lei av å bli våt hver gang man stikker nesen utenfor døren.
Bokbloggerprisen har blitt noen år gammel, og jeg har lest de fleste nominerte bøkene. Men vinneren av Årets roman i 2016; Jane Ashlands gradvise forandring av Nicolai Houm, fikk jeg ikke lest. Her en dag stod den til utstilling på biblioteket og jeg tok den med meg hjem. Nå har den stått i bokhylla her hjemme noen uker i tillegg, så nå er det virkelig på tide å få lest den.
Smakebiten er fra begynnelsen:
Hun har lest at det gjerne ender med at man kler av seg. En siste fatal feiltolkning av omgivelsene, så ligger man der i undertøyet, blåhvit og stram i huden, med store, gjennomfrosne øyeepler, og etter hvert draperes man i et likklede av nysnø som må børstes varsomt bort når man blir funnet.