Det er nesten sånn at det er offisielt slutt på sommerferien når Mari er til tilbake med smakebiter på bloggen Flukten fra virkeligheten. I morgen begynner også skolen, så det kan være greit å være forberedt og klar. Jeg skal begynne på skolebibliotekkunnskap og gleder meg veldig, samtidig skal jeg ta ex.fac og ex.phil slik at det til slutt kan bli en bachelorgrad. Men det er langt frem. Nå får jeg prøve å fokusere på det første halve året først og se hvor mye energi og overskudd jeg har. Jeg må jobbe samtidig, men håpet er jo at jeg også skal ha tid til å skrive regelmessig på bloggen. Fjoråret lærte meg noe om at det kan være tøft å klare alle disse tre på en gang (skole/jobb/blogg). Men jeg vil prøve. Det er spesielt deilig å ha Mari sine smakebiter, og å kunne stikke innom en søndag som dette når en ikke finner igjen sin egen kreativitet og et eget blogginnlegg!

Jeg leser diktsamlingen Barsel av Kristin Storrusten og tenkte å dele et dikt med deg. Diktene handler, som tittelen sier, om barseltiden. Egentlig et landskap man ikke vet noe om før man har vært der, men det er jo lov å smugtitte for dem som ikke har barn. Diktsamlingen er virkelig fin og jeg liker flere av diktene virkelig godt. De er åpenhjertige og direkte og skjuler ikke at barseltiden kan være en veldig tøff tid. Spesielt en tid hvor man føler noe som er både nytt og skremmende, for ikke å snakke om uventet.

Jeg må også ta med dette korte diktet:

I tillegg til å gi trøst i en røff tid er dette en fin gavebok til en som nettopp har født. Nettopp fordi den er så åpen og rett frem og ikke legger skjul på de følelsene en har når barnet skriker og en ikke vet opp ned på noe, er den trøstende i det at en ikke er alene. Den velter seg ikke i mangel på søvn og vondt i puppen, men sier noe om at slik er det for alle. Ofte i fine tanker man ser mellom linjene. Jeg synes Storrusten sier mye i disse få diktene i en liten bok. Spesielt mellom linjene. Man kjenner seg igjen og kjenner hun ser det som det var, eller er. Så denne diktsamlingen anbefaler jeg både mødre og blivende mødre, samt pappaer.

Jeg har fått Barsel av Tiden forlag.

Fra forlaget:
Hvert år fødes seksti tusen barn i Norge. I seksti tusen hjem sitter noen og føler alle ting på én gang. Denne boken er tilegnet dem – og alle som en gang skal sitte der, og alle som en gang har sittet der. Barsel er nemlig en diktsamling om å få barn. Den er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon. Det handler om følelsen av å være totalt ensom, samtidig som du aldri får være alene. Den er en beretning til deg som har glemt hvordan det var å ikke kunne spise et varmt måltid. Den river av skorpen på minnet om hvordan det var å våkne hver time natten igjennom.