Tags
alzheimer, Anders de la Motte, bro bro brille, David Sarac, det blå barnet, DNA, drap, Eirik Husby Sæther, elle melle, flyktninger, Hans Olav Lahlum, heksedoktoren, Helen Grace, historie, horekunder, journalist-krim, judaskysset, Julia Gabrielsson, K2, kidnapping, Kolbjørn Kristiansen, krim lest i 2017, langrenn, lobotomisten, M J Arlidge, memorandom, Mikael Wulf, mord, naboparet, Octavia E. Butler, oslo, oslo p, Peter Katz, politikk, politikrim, psykologisk thriller, Richard Flynn, romania, Shari Lapena, speilenes bok, sporvekslingsmordet, thriller, ultimatum, whodunnit
Jeg leser mye krim, og ofte krim som også passer under kategorien thriller. Så jeg tenkte det ville være greit å samle sammen noen av de jeg har lest og gi deg en liten presentasjon.
Bro, bro brille av M. J. Arlidge
Bro, bro brille er den andre boken om politietterforsker Helen Grace fra Southampton i England. Jeg har de 2 neste bøkene og, men har ikke kommet så langt som å få lest dem. Det er ikke på grunn av at de ikke er gode nok, men bare at jeg har så mange bøker jeg har lyst til å lese.
Helen Grace må etterforske en sak der horekunder finnes brutalt drept i et horestrøk. Drapene skjer i den mørkeste og fattigste delen av byen, men mennene er «vanlige» menn med gode liv og familie. Det er klart at det er noen som angriper det at de svikter denne familien. Men ligger det mer bak?
Helen Grace blir satt på sidelinjen fordi hun involverer seg for personlig, men det hindrer henne ikke i å fortsette etterforskningen. Hun er en røff kvinne som forventer mye av kollegene og seg selv, men hun har også en røff politisjef over seg som ikke stiller mindre krav Og slik det er i alle krimbøker med en suspendert politietterforsker så er det hun som til slutt finner seriemorderen. Jakten på denne morderen er spennende og fartsfylt. Noen ganger møter de blindveier, men sakte men sikkert sirkler de seg inn på riktig person. Jeg anbefaler både den første boken om Helen Grace; Elle Melle, og jeg vil fortsette å lese denne serien.
Speilenes bok av E.O. Chirovici
Speilenes bok kom ut dette året og er skrevet av rumenske E.O. Chirovici. Den er Chirovicis først bok på engelsk og et allerede solgt til 18 land. Agenten Peter Katz får tilsendt deler av et manus fra en forfatter som kaller seg Richard Flynn. Manuset har tittelen Speilenes bok og handler om Flynns tid ved Princeton universitetet på åttitallet. Den handler om Flynns store forelskelse og om hans arbeid hos den berømte professoren Joseph Wieder. Jenta han er forelsket i er Wieders protege og han blir tatt inn i varmen på grunn av henne. Jobben hans blir å alfabetisere bøkene til Wieder og han får en nøkkel så han kan komme og gå som han vil.
Etter en stund blir Wieder drept og mistanken faller på Flynn. Men politiet, og detektiv Roy Freeman, klarer ikke bevise noe. Nå tror Katz at Flynn vil bruke boken til å tilstå det han har gjort. Katz drar til Flynn for å få resten av manuset, men da han kommer frem er Flynn død. Katz leier seg en gravejournalist for å finne sannheten om mordet og sammen med politimannen Roy Freeman, som nå har fått alzheimer prøver de å løse det 20 år gamle mordet.
Dette er en «whodunnit», selv om det bare er i den siste delen av boken de leter etter morderen. Den første delen er nødvendig for å lage historien og for å få deg til å prøve å finne morderen selv. Skikkelig smart gjort og bygget opp. Jeg håper vi får flere bøker fra Chirovici.
Det blå barnet av Eirik Husby Sæther
Det blå barnet er den fjerne kriminalromanen til politietterforsker Eirik Husby Sæther. Han jobber på kriminalvakta i Oslo og ser baksiden av byen hver dag. De to første bøkene hans, Lobotomisten og Heksedoktoren fulgte en ung og hjernevasket gutt gjennom Nordmarka til Sør-Amerika. Mens Judaskysset, og denne siste boken har handling fra Oslo og kriminalvakta.
Hovedpersonen er Mikael Wulf, og han tilkalles ved brå død, likfunn og voldtekter. I Judaskysset ble vi også kjent med hans narkomane fosterbror William som kom litt for nærme et mord. Men i Det blå barnet har William blitt bedre. Nå er det moren sin Mikael må ta seg av. Hun har fått alzheimer og han må flytte moren sin til lukket avdeling på aldersheimen. Han besøker moren mens hun sover og ser blod på puten hennes som må være fra den som hadde rommet før henne. Det gjør ham nysgjerrig og han begynner å gå aldershjemmet nærmere i sømmene. Samtidig er moren veldig opptatt av det blå barnet og han forstår det er noe i fortiden han må finne ut av.
Samtidig forteller denne boken om fortiden i Mikals familie. Om livet på spinneriet i Kristiania tidlig på 1900-tallet. Om voldtekt, barnefødsel og det blå barnet. Forfatteren sier selv at «poenget med boken er å vise arv og hvordan fortid påvirker fremtid, og at valg kan få ringvirkninger utover vår egen levetid«. Han fortsetter med «Jeg tror faktisk at DNA styrer ganske mye av hvem vi er, og det kommer jo fra foreldre. Personlighet og styrker og svakheter er også DNA … Men mennesker kan også selv gjøre forandringer i sitt eget DNA ved adferd, og gi noe bedre videre til sine barn.»
Jeg synes bøkene til Sæther blir bedre og bedre. De to første var grusomme og mer thrillere, mens Judaskysset viste det ekle og grusomme med livet til en narkoman i Oslo. Det blå barnet er original, det vil si med en historie jeg ikke har hørt før, samtidig som Sæther skriver godt og nært og medrivende.
Naboparet av Shari Lapena
Naboparet er en psykologisk debutthriller skrevet av den canadiske advokaten Shari Lapena. Den er noe så sjeldent som en thriller som er spennende helt fra først kapittel, i motsetning til mange thrillere som ikke blir skremmende/spennende før på slutten.
I Naboparet møter vi Anne og Marco som lar sin seks måneder gamle datter bli igjen hjemme i sengen mens de går til naboene og spiser middag. De ser til henne hver halvtime, men likevel er det noen som klarer å stjele henne. Politiet kommer og letingen er i gang, men de finner ingen svar. Annes meget rike foreldre er også der for å hjelpe dem og de utlyser en dusør. Politiet vender seg etterhvert til foreldrene og tror først det er den ene og så den andre som har drept henne. Også naboene de var til middag hos blir mistenkt.
Denne thrilleren er nådeløst spennende, det er en liten baby som er borte, et barn som ikke kan klare seg selv og igjen sitter en sønderknust mor og skal takle at hennes lille jente er borte. Du føler så med foreldrene at det river og sliter i deg. Politiet graver frem alt gammelt grums de kan og ekteparet lærer nye ting om hverandre og naboene, men det hjelper dem ikke å finne babyen. Dette er en meget god thriller, som ligner litt i stilen på Piken på toget. Anbefales.
Sporvekslingsmordet av Hans Olav Lahlum
Jeg har lest alle bøkene til Lahlum, og Sporvekslingsmordet er åttende boken om politietterforskeren Kolbjørn Kristiansen (K2) og hans unge og lynende intelligente venninne Patricia jeg leser. Hun har hjulpet K2 å løse alle mord vi har vært borti i de syv foregående bøkene, men denne gangen er det knute på tråden og K2 må gjøre mer av jobben selv. De to ble kjærester, men det er tydelig det ikke fungerer, og K2 har funnet seg en ung bibliotekar.
I Sporvekslingsmordet er det en ung skiløper som blir drept i sporet under en konkurranse. Det er misvisende spor på åstedet og politiet står ganske fast. Politiet prøver å grave i historien til det unge mordofferet. Men dess mer K2 finner ut om henne dess mer føler han det er ting ikke vet. Hun var et adoptivbarn, og det er vanskelig å finne ut hvor hun kommer fra. Lahlums historier handler alltid om 60- og 70-tallet og han fletter inn historiske hendelser fra den tiden. Men denne gangen må K2 også se på et uoppklart drap i Oslo i 1941 og en forsvinning i Østfold i 1956.
Lahlums bøker er ekte «whodunnit» med det psykologiske puslespillet arvet fra Agatha Christie. De er nydelige som kontrast til bøker med blod og gørr, som er en ganske vanlig del av norsk krim. Lahlum gir oss en pause fra de groteske bildene og en sjanse til å bruke hodet og løse den innviklede saken han presenterer.
Ultimatum av Anders de la Motte
Ultimatum er en krimthriller skrevet av den kjente svenske forfatteren Anders de la Motte. Han skriver sterke bøker hvor han avslører baksiden ved det svenske samfunnet og maktkampen blant både politikere og forretningsmenn. Ultimatum vant prisen for beste svenske krim i 2015.
Regjeringspartiet er på kurs og har en avslappende kveld med noen drinker da de finner en kvinne drept på utsiden. Politietterforsker Julia Gabrielssons får saken men noen har gjort alt de kan for at den unge kvinnen ikke skal kunne bli identifisert. Politimannen David Sarac som er i en ulykke og mister hukommelsen i MemoRandom (som er boken før denne). Han er innlagt på en klinikk med høy sikkerhet, men gjemmer sovetablettene sine og planlegger å rømme. Så får han et mystisk besøk av en person som kan gi han noe. Gabrielsson leter også etter Sarac, men blir så involvert i saken sin og det hun finner ut at det blir vanskelig å skille det som er rett og galt.
De la Motte skriver utrolig bra. Ultimatum er spennende og har et sterkt driv. Jeg vil likevel anbefale deg at begynner med MemoRandom. Det forklarer en del ting og gir deg en ny dybde i Ultimatum.
Jeg har fått Bro, bro brille av Vigmostad & Bjørke, Speilenes bok, Sporvekslingsmordet og Det blå barnet fra Cappelen Damm, Naboparet fra Gyldendal og Ultimatum fra Aschehoug. Ingen av forlagene har påvirket min mening om bøkene.
Tine said:
Skal si du har kommet deg gjennom mye krim i vår og sommer 🙂 Jeg hadde lest noen av de du presenterte i forrige innlegg, Kvinnen i lugar 10 blant noen til. Treffer du så bra at alle får det til å gå kaldt nedover ryggen din, da er du god, det skal mye til hos meg, men jeg er sikkert blitt hardhuda med tiden. (Har Lahlum blitt skummel?)
Ser du leser Myrkongens datter, den likte jeg godt 🙂 God krimsommer Astrid Terese!
astridterese said:
Nei, de passet ikke helt inn alle sammen 🙂 Men de passet sammen i et innlegg der jeg fikk samlet opp den store mengden jeg ikke har fått skrevet om.
Det blir mye krim og thrillere i løpet av et år. Jeg kunne selvfølgelig skrevet ett innlegg om hver, men det er ikke alltid jeg får gjort det.
Anita Ness said:
Her har jeg lest flere av dine, og enig med deg at de ga gode lesestunder. Jeg likte Chirovizi sin spesielt odt- den hadde også et veldig godt språk, god litterær kvalitet. Sæthers bok gjorde også inntrykk, spesielt historien fra Akerselva/spinneriet.. Naboparet funka bra som reiselektyre og flytur hjem fra Kanariøyene. Lettbent, men spennende nok på reise.:)
Arlitges første bok har jeg fortsatt liggende ulest som flere andre bøker, samt ei bok av Lahlum som jeg har vunnet; Haimennesket. Spørs hva jeg får lest unna i sommer.. I dag skal jeg lese videre på Krokodillevokteren, en dansk krimdebutant; Katrine Engberg. Den lover bra ..
Ønske deg fortsatt en god lesesommer.:)
astridterese said:
Takk 🙂 Ja, jeg er enig i at Chirovizi var bra og at Naboparet godt kan passe som reiselektyre 🙂
Problemet er at jeg også har flere bøker jeg ikke har fått lest, og må prøve å prioritere det jeg tror jeg liker best. Da er Lalhum en hitt hos meg, jeg liker virkelig bøkene hans så de synes jeg du må prøve deg på 🙂
Krokodillevokteren har jeg ikke fått med meg, jeg må lese på den 🙂
Anita Ness said:
Har aldri tenkt at Lahlum skriver den type krim jeg liker, men jeg skal lese den boka jeg har. Man kan jo bli positivt overrasket:)
Elin skrev anmeldelse av krokodillevokteren i VG for en stund siden.. Boka e ganske ny, fra Goliat forlag:
http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-katrine-engberg-krokodillevokteren/a/24073547/
astridterese said:
Takk, skal se på den ?
Birthe said:
Jeg som leser lite krim må si at det var flere av disse jeg fikk lyst til å lese. Takk for tips 🙂
astridterese said:
Så bra 🙂