Ina på I bokhylla delte på søndag et innlegg om sommerlesing og lesevaner man har om sommeren. Jeg forteller om mine egne vaner under. Ina fant spørsmålene hos Siri og lenken går bakover til Sverige og Lotten og Lyran.
1.Bruker du å lese mer eller mindre, eller som vanlig på sommeren?
Jeg leser mer, tror jeg. Jeg leser på stranden, i solen og om kvelden. Det er ikke mange dager, utenom sommeren, det går å lese en hel dag.
2.Leser du samme type(r) av bøker som ellers i året, eller leser du noe spesielt på sommeren?
Jeg leser nok rimelig det samme, men det er nok fordi jeg leser så mange sjangre. Men det er klart det er de lette bøkene som feel-good og krim som blir med på stranden.
3. Beskriv den ultimate sommerleseplassen!
Jeg tror nok det må være på stranden. Gjerne under parasolen, men med halvtimer i solen innimellom. Det er noe av det mest avslappende jeg kan tenke meg. Men jeg liker også godt å lese i solen på terassen. 4. Hvilken bok er perfekt for en sløv dag på stranden?
Tja, en god feel-good, en lett krim eller en fin historisk roman. Det er igrunnen ikke sjangeren som er viktigst, men at den er lett å lese og at den er en paperback.
5. Fortell om en bra bok som utspiller seg på sommeren!
Hm, det var et godt spørsmål. Den eneste jeg kommer på akkurat nå er Sommerboken til Tove Janson. Det er en meget vakker liten bok som handler om forfatterens egne sommerminner.
Jeg har fått tilsendt en fil med boken 13-21 av forfatteren Vilde Bratland Hansen, og skriver om den med et åpent sinn og uten noen føringer. 13-21 er en selvbiografisk roman om tiden som juniorspiller og elitespiller på Gjøvik håndballag. Om de store krav hun satte til seg selv, og ikke minst hvordan hun sammenlignet seg selv med andre kvinner og begynte å gå ned i vekt. Dette førte til 3 år med spiseforstyrrelser og perioder der hun var for tynn til å spille. Men boken handler også om hvordan hun kom seg ut av spiseforstyrrelsen.
Hansen har gitt ut boken på Alea forlag dette året, men den har ikke ført til den store debatten. Noe som er veldig synd. Hun skriver meget bra og med et meget viktig tema. Jeg tror det er svært mange idrettsutøvere, av begge kjønn, som opplever et innbilt ytre press på å se ut på en spesiell måte. Hansen er selv en høy jente på 178 cm, men hun sammenlignet seg selv med de små og tynne og ville være som dem. Foreldrene hennes stod bak henne hele tiden, men hadde et regime der de veide henne hver uke og hvis ikke hun la på seg fikk hun ikke trene. Det førte til at hun overspiste og drakk store mengder vann før hver veiing, og det sier seg selv det ikke var bra. Etterhvert sendte de henne til ernæringsspesialist og etter det hører vi ikke mer om vekten hennes. Jeg følte det hadde vært fint med en oppdatering om hvordan det gikk på slutten av boken.
Presset fra å bli god på håndballbanen ble sammen med presset om å veie lite ble for mye, og hun skylder den prolapsen hun etterhvert fikk på det. Det ble prøvd mange behandlingsformer, men hun måtte opereres. Da det fortsetter å gjøre vondt etter operasjonen slutter hun med håndball. På den tiden har hun begynt på juss studiet i Lillehammer og fått ny kjæreste og man merker at håndball ikke er så viktig lenger. På ingen måte så altoppslukende som den var i de viktige tenårene. Men hun var også en jente med lav selvtillit i tenårene; hun ønsket å være den beste, være den som ble lagt merke til – ofte et behov hos den som ikke har noen betydning for seg selv. Selv kaller hun seg «vet ikke-jenta». Den andre måtte bestemme for.
Det er noen småfeil i boken, som feil navn på en trener i styrkeløft Kristoffer/Olav. Og av en eller annen grunn kaller forfatteren seg Vilde Burås Hansen i boken, men Vilde Bratland Hansen som forfatter. Det fant jeg ikke ut av grunnen til. Jeg synes 13-21 er meget interessant og jeg mener dette er en bok som burde være tilgjengelig på alle skolebibliotek slik at jenter i samme situasjon kan få lese den. Den tar opp et utrolig viktig tema. Rent teknisk er den litt preget av oppramsing med dialog mellom. Men på ingen måte slik at det går ut over det viktige budskapet. Så den anbefales ungdom som trener mye, og dem som ønsker å bli god i en idrett. Den forteller om fallgruver på veien og om hvor raskt man kan få en spiseforstyrrelse. Den vil være en god bok til både forebygging og som hjelp for både barn/foreldre og trenere der det har begynt å gå feil vei.
Not all those who wander are lost står det på armen min, det er andre linje i Tolkens dikt om Aragon. Men i dag låner jeg denne linjen som overskrift til en tur rundt på internett på leting etter tekster og bilder som har noe med bøker å gjøre.
Denne har 20 nye sci-fi og fantasybøker som bør leses. Jeg er alltid på leting etter «kvalitetsfantasy», for det er jammen mye der ute som ikke har noe med kvalitet å gjøre.
Vi er hjemme hos foreldrene mine, i går feiret vi 80-årsdag på Flor og Fjære. Et fantastisk sted, og i dag skal vi feire bursdagen til mannen min. Det er fint å dra hjem og være omgitt av foreldre, søsken og tantebarn av og til. Det gjør godt for hjertet.
Med meg i vesken har jeg boken Song of Susannah av Stephen King, det er den skjette boken i serien The dark tower (Det mørke tårn). Jeg har lest dem to ganger på norsk og da jeg fikk lyst til å lese dem om igjen valgte jeg engelsk. Denne serien kommer som film 18. august. Den er ikke bygget direkte på bøkene, men er en tilleggshistorie. Jeg har skrevet mye om både The Dark Tower filmen og bøkene.
Smakebiten er fra Song of Susannah og handler om presten Donald Callaham som tidligere har bodd i Salem’s Lot og der møtt og sloss med vampyrer. Flere dsmakebiter finner du hos Flukten fra virkeligheten.
In his lap was a book called Salem’s Lot, by a man of whom he had never heard [Stephen King. red anm]. It purported to be a work of fiction, but he, Donald Callahan, was in it. He had lived in the town of which told, had taken part in the events it recounted. He had looked on the bark and on the rear flap for the author’s photograph, queerly certain that he would see a version of his own face looking back at him.
Fra forlaget:
Song of Susannah is the sixth volume in Stephen King’s epic Dark Tower series. The pivotal sixth novel in Stephen King’s bestselling epic fantasy saga provides the key to the quest that defines Roland’s life. Susannah has used the power of Black Thirteen to get to New York where she can give birth to a child fated to grow up as Roland’s nemesis. Jake and Father Callahan set out to break her date with destiny and to find Calvin Tower, owner of the vacant lot where a magical rose grows – a rose that must be saved at all costs. Meanwhile, Roland and Eddie tumble into Maine in the Summer of 1977. Here they are greeted by the gangster Balazar and must face their maker, a man called Stephen King.
Jeg fikk hjem en strikkebok med klær til gutter mellom 0 og 12 fra Vega forlag. Boken er skrevet av Tina Hauglund og heter Lille bolle. Jeg tenkte først og fremst på klær til barnebarnet mitt og her er det mye å velge mellom. Forlaget skriver: Er du lei av tradisjonelle «guttefarger» og strikkede klær som er for fine til å brukes? Denne boken inneholder 40 lekre oppskrifter på drakter, bukser, jakker, gensere, skjerf og luer til gutter. Alle plaggene har et tidløst design og en passform som barna vil elske! Kos deg med å strikke gode bruksklær til enhver anledning, i både duse og mer kraftige farger.
Jeg falt for en jakke som heter Eikejakke (bilde under). Den kan strikkes i størrelser fra 9 måneder til 8 år.
Men også Sofiegenseren var vakker. Den har mønsterbeskrivelse fra 1 til 10 år. Jeg liker virkelig de ulike genserne, jakkene, draktene osv. Det eneste er at jeg synes klærne er for mindre barn. Det kunne vært flere mønstre for skolegutter.
The Dark Tower, eller Det mørke tårn, er en serie på syv bøker skrevet av Stephen King. De er mine favorittbøker og når jeg snakker om dem begynner jeg ofte med å si at de ikke er grøssere, siden det er det flere først og fremst tenker at denne forfatteren skriver. De er en blanding av sjangere hvor fantasy, western, spenning, eventyr og science fiction er fremtredende deler. King sier han ble inspirert av diktet «Childe Roland to the Dark Tower came» av Robert Browning. Bøkene handler om Roland (Deschain) av Gilead. En gunslinger, det vil si en ridder, fredsdommer og diplomat, med pistoler istedenfor sverd. Han kommer fra adelen i et land som er borte og lever i en verden som har gått videre. Før levde det folk der, som hadde alle de tingene vi har, olje, biler, maskiner, roboter, våpen, datamaskiner osv. Men noe skjedde, noe som var verre enn en atomkrig, og nå er det bare ytterst få ting som virker. De som er igjen lever i noe som ligner på middelalderen og samtidig i en westernverden (tenk Clint Eastwood). De kan ingenting om maskinene og har glemt mye av vitenskapen, blant annet vet de ikke lenger hvordan vi lager papir. Ved siden av det lille de har igjen av fysikk og kjemi lever magi som en helt naturlig del. Tiden er svært annerledes og går av og til fortere og av og til senere.
Roland er på reise for å finne det mørke tårn. Han dro hjemmefra som ung gutt og har stort sett ridd hest mot senter av verden. Men da vi møter han i den første boken er han til fots: «The man in black fled across the desert and the gunslinger followed» er første setning og inneholder mye av handlingen. Den svartkledte er Marten eller Maerlyn men også Randall Flagg og en mann som heter Walter. En trollmann som jobbet for faren hans og som forførte moren hans. Han jobber for «the Crimson king» som vil ødelegge det mørke tårnet og Roland vil drepe han for det han gjorde mot familien og for å beskytte tårnet. Tårnet er som et senter i alle verdener, og fra det går det 12 stråler som støtter det. Tenk deg multiple dimensjoner, og et tårn som holder alt stabilt. Men nå har flere av strålene røket og tårnet trenger hjelp for å bli stående. Allerede i ørkenen (fra begynnelsen av bøkene) kommer det en gutt, Jake Chambers, fra New York i vår verden til Rolands verden og etterhvert kommer også Eddie Dean og Susanna (fra New York). Selv om de er fra samme by er de fra ulike tider. Det vil si at Susanna kommer gjennom døren fra 1964, Eddie og Jake er født omtrent samtidig, men Jake kommer gjennom i 1977, og Eddie i 1987. De kommer gjennom det som er dører mellom Rolands verden og vår verden. De to dørene Eddie og Susanna kom gjennom var svært tydelige. Det var ikke Jakes dør, men den var til gjengjeld svært dramatisk. Senere finner de andre typer dører og andre måter å reise til vår verden på. For det er en viktig ting i New York som har veldig mye med reisen til Det mørke tårn å gjøre.
Eddie er narkoman og Susanna mangler ben og sitter i rullestol samtidig som hun har den psykiatriske diagnosen multiple personligheter. (Derfor har jeg ikke skrevet etternavnet hennes. Hun kommer gjennom som Odetta Holmes, blir Detta Walker og så Susanna Dean, og Mia). Men det går ikke lang tid før de alle er på vei til å bli gunslingere. De hjelper Roland og sammen med dem kommer det frem mykere sider hos den sterke mannen. Hele reisen til tårnet har vært målet og underveis har han mistet alt til mannen i svart. Nå må han lære at en ikke trenger gjøre alt alene og at han har venner. Det er en viktig lærdom for ham. Det er vanskelig å si hvor gammel Roland er når han møter Jake. Rundt 200 høres sannsynlig ut, men han fremstår som en mann på rundt 40-50. Senere har tiden gått svært fort for i bok fem mener noen som han snakker med at Gilead forsvant for over tusen år siden og han sier selv han har vært på reise i 1000 år. Tiden virker med andre ord ikke.
Mye av bøkene handler om historiefortelling. Vi får høre mange av Rolands historier over leirbålet om kvelden, og også Jake, Eddie og Susannas historier blir fortalt. Etter hvert som de møter folk på veien er historiene deres noe av de viktigste. Stephen King begynte å skrive den første boken da han var nitten år gammel, men så la han den bort og skrev alle sine andre kjente bøker. I 1999 var han i en bilulykke hvor han ble sterkt skadet. I et forord i bøkene forteller han at han da fikk for seg at han måtte fullføre historien om Roland og han tok opp igjen skrivingen. Han skrev ulykken og seg selv inn i bøkene og det ble til slutt syv (åtte) bøker før serien var ferdig. Du finner personer fra flere av de andre bøkene til King i Det mørke tårn, eller du kan si at du finner karakterer fra Det mørke tårn i flere av de andre av Kings bøker. Historien rundt Roland og hans ka-tet (skjebnefelleskap) dekker et helt univers, både som episk fortelling, (det vil si at forfatteren har skapt en egen verden hvor handlingen er lagt), og som det universet Kings bøker befinner seg i. Jeg sier at dette er mine favorittbøker, men de er også mange andres favorittbøker. De blir regnet blant de store episke verkene innen fantasy på linje med Ringenes Herre, Harry Potter og Game of Thrones.
Bøkene er: The Gunslinger (Revolvermannen), The drawing of the three (De utvalgte), The waste lands (Ødemarken), Wizard and glass (Trollmannen og glasskulen), Wolves of the Calla (Ulvene), Song of Susannah (Susannahs sang) og The dark tower (Det mørke tårn). Det har etterhvert kommet ut tegneserier som både forteller historien fra bøkene og tegneserier som forteller de historiene Roland forteller over leirbålet. I tillegg til en «ekstra» bok; The wind through the keyhole (som regnes som bok 4,5) og en novelle; «The little sisters of Eluria«. Det er laget et spill som heter Discordia, og 18. august har filmen premiere i Norge. Idris Alba spiller Roland, Matthew McConaughey «The man in black» og Tom Taylor spiller Jake Chambers. Filmen er ikke en filmatisering av bøkene selv om viktige personer, steder og ting er i begge deler. Men historien om Roland, eller rettere sagt historien om reisen til tårnet er en sirkel (som alle som har lest bøkene vet, og som er svært forvirrende for dem som ikke har lest dem). Så ikke tenk på det hvis ikke du har lest bøkene. Stephen King tweetet for ikke så lenge siden et bilde som sier «Last time around» – altså siste sirkel. Som gjør fans enda mer oppspilte på å se filmen – hvis det betyr at filmen fortsetter der bøkene slutter og på bildet er det et horn, som Roland trenger! Nei, nå skal jeg ikke si mer.