Det er søndag og på tide med nye smakebiter hos Flukten fra virkeligheten.

Jeg tar meg en liten stjålet pause i oppgaveskrivingen og lager et smakebitinnleg. Egentlig skriver jeg om de viktigste politiske og kulturelle hendelsene frem til 1945. Historien er forsåvidt lett, for den har vi lært på skolen og det står mye om den i bøker. Det er verre å finne de viktigste kulturelle hendelsene. Noe står i litteraturhistorien min, men det gjelder bare bøker. Jeg trenger også å få med andre typer kultur.

Men nok om det, det skal jeg streve videre med etter du får en smakebit fra Djevelen i den hvite byen av Erik Larson. Det er en fagprosaroman om Verdensutstillingen i Chicago i 1893 og om Amerikas første seriemorder, som herjet i byen på samme tid. Et av hans alias var Holmes, og her er et møte som kunne ha endt tragisk for Mrs. Strowers.

Fra forlaget:
Året er 1893. Chicago har fått æren av å arrangere den prestisjefylte verdensutstillingen. Ambisjonen er å overgå Paris, som fire år tidligere slo verden med undring og begeistring, ikke minst takket være Gustave Eiffelstårn. En gruppe unge, ambisiøse arkitekter og ingeniører klarer å bygge «den hvite byen» på rekordtid, og 28 millioner besøkende får smake CornFlakes, kjøpe glidelås, se levende film og kjøre pariserhjul for første gang.

Mange av de besøkende er unge kvinner som søker lykken i storbyen, og flere av dem tar inn på «World’s Fair Hotel». Det blir det siste de gjør. For i skyggen av verdensutstillingen har hotelleieren, den sjarmerende og utspekulerte legen H.H. Holmes, innredet lydtette rom, gasskamre og kremasjonsovner som gjør det mulig for ham å torturere, henrette og skjule mer enn 200 ofre. Djevelen i den hvite byen er den altoppslukende fortellingen om det nesten umulige prosjektet med å stable en verdensutstilling på beina, men også den neglebitende beretningen om jakten på USAs første massemorder.

Lagre

Lagre