Tags
Cecilie Winger, engelsk, hvorfor lese på norsk, norsk, oversettelse, oversetter, skrivgenialt.no, Steffen RM Sørum, Steffen Sørum, Tore Austad
Steffen RM Sørum delte en meget viktig artikkel på Facebook og jeg vil gjerne at flest mulig skal lese den. Det har lenge vært som mote at «jeg vil lese den engelske utgaven for den er så mye bedre». Selv har jeg møtt mennesker som leser den engelske utgaven selv om boken er oversatt til engelsk og. Hvorfor gjør de det? Hva er det med engelsk som skal gjøre det til et så mye bedre språk å lese på? Hvorfor har vi så liten tillit til oversetterne våre?
Selv leser jeg norsk når jeg kan, og engelsk når det er språket boken er på. Jeg leser til og med gjerne en bok om igjen på engelsk etter å ha lest den på norsk. Og vet du hva? De aller fleste oversettelsene er skikkelig gode!
Det er en setning jeg vil du skal tygge litt på. «Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser.» Her er Sørums innlegg:
Hvorfor lese på norsk?
Stadig flere av elevene vi møter når vi holder skrivekurs forteller at de leser på engelsk. På pulten ligger gjerne originalutgaven til Harry Potter eller The Hunger Games. Hvorfor?
Er det fordi det ofte tar tid før den norske oversettelsen kommer? At de simpelthen ikke har tålmodighet til å vente?
Er det fordi det har blitt enklere? Takket være nettbrett og Kindle kan man med et enkelt tastetrykk kjøpe (ofte billigere) de engelske utgavene. Dessuten kan du få du boken på skjermen med en eneste gang. Eller er det fordi ungdommer er blitt flinkere i engelsk enn det vi var?
Flere norske bokhandlere har de engelske utgavene i hyllene, og ofte med en betydelig prisforskjell. Er det derfor mer fristende å gå rett på originalspråket? Er det utelukkende fordeler med å lese på annet språk enn norsk?
Vi har spurt to forfattere som i tillegg jobber som oversettere. Cecilie Winger og Tore Aurstad. Hva tenker de? Er leseropplevelsen, for norske ungdommer, best på engelsk eller norsk?
Tore: Jeg er forfatter og ivrig leser — og oversetter, så sånn sett er jeg muligens litt partisk her, men det vil også si at jeg har en del erfaring med spørsmålet. Jeg mener at det så å si alltid er best å lese på eget morsmål. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil lære språket. Ja, les gjerne på engelsk hvis du vil fordype deg i en bok eller i forfatteren. Men hvis du vil ha mest utbytte av en tekst som vanlig leser, så velg for all del en norsk oversettelse! Så sant du ikke har engelsk som morsmål, vil det aldri bli det samme som å lese på ditt eget språk.
Men vi forstår vel engelsk godt nok?
Tore: Du kjenner ikke alle de ørsmå nyansene i ordvalget som du gjør med morsmålet ditt. Selv om du kan språket godt, er det mange sjeldne spesialord og begreper du ikke har vært borti. Samme hvor flink du er i engelsk, så må teksten — bevisst eller ubevisst — oversettes i hodet ditt. Du distanserer deg ett ledd fra det du leser. Selv har jeg oversatt et halvt hundre bøker fra engelsk og jobbet med dette i tjue år. Allikevel må jeg slå opp, enten i ordbok eller leksikon eller søke på nettet, flere ganger for hver eneste side jeg oversetter. Gjør du det når du leser en engelskspråklig bok? Neppe. Du går glipp av masse, selv om du kanskje ikke tror det.
Hva er så fordelene med å lese på norsk?
Tore: En tekst på ditt eget språk snakker direkte til deg. Ufiltrert. En fremmedspråklig må oversettes. Enten av deg selv eller av en annen. Er det ikke da bedre å la en erfaren oversetter gjøre jobben for deg? Hvis jeg skal lese en bok, sjekker jeg bestandig om den finnes på norsk. Jeg får mye mer utbytte av å lese den på mitt eget språk — enda jeg er profesjonell oversetter. Men hvis jeg er spesielt interessert, leser jeg gjerne boka på engelsk også.
Og hvis du irriterer deg over feil i oversettelsen — for det er det nesten alltid, selv når erfarne oversettere har gjort jobben — så kan du banne på at det også blir feil i oversettelsen i ditt eget hode. Og ja, noe går som regel tapt i en oversettelse. Men som leser får du mer enn du mister ved å lese på norsk. Garantert!
Hva tenker du om at så mange unge lesere foretrekker engelsk?
Cecilie: Norsk ungdom er gode i engelsk, bedre enn foreldregenerasjonen, og det har de blitt fordi de skriver og leser så mye engelsk – for eksempel når de spiller. De bør også lese gode bøker på engelsk, for å bli enda bedre.
Men for å bli bedre i norsk, og for å bli glade i å lese, bør de også lese bøker på norsk.
Hva kan skje med lesningen når du leser på et språk du ikke kan godt nok?
Cecilie: Hvis du leser på et språk du ikke helt behersker forsvinner ofte nyansene som skal til for å øke gjenkjennelsen og sette fantasien i sving. Du kan få med deg at helten i en roman spiser fisk, kjemper med et våpen og beveger seg i et fartøy. Av og til holder det. Men du vet fortsatt ikke om det er snakk om sursild, fiskegrateng eller helstekt laks i folie. Om det er en kårde, kniv eller tresverd. Om det er rullebrett, romskip eller moped. For å sette det på spissen. Ikke hvis man ikke vil bryte opp den gode leseflyten og innlevelsen ved å slå opp alle ord. Så jeg mener de trenger begge deler.
Og som Tore nevner til slutt: Hvis du virkelig vil gjøre deg til uvenn med en oversetter, så legg ut med høy stemme om hvordan du alltid leser bøker på engelsk fordi de norske oversettelsene er så dårlige og du får så mye mer ut av å lese på originalspråket. Avslutter du med å hånle av en tabbe en stakkars tv-tekster har begått (“Sminkesex”, anyone?), så har du en fiende for livet.
Cecilie Winger: Forfatter og oversetter og var leder av norsk oversetterforening fra 2010-14. Siste bok: Birkebeinernes prins – Håkon Håkonsson og kampen om tronen, Spartacus forlag.
Tore Aurstad: Forfatter og oversetter. Siste bok: Fangarmer, Cappelen Damm forlag. Tore skriver mange bøker sammen med samboeren Carina Westberg
Innlegget er først delt på Skrivgenialt.no og er delt med forfatterens samtykke.
Veldig interessant innlegg, takk for at du deler. Selv så må jeg innrømme at jeg leser bøker mest på engelsk. Litt fordi yndlingsforfatterne mine ikke har blitt oversatt enda, litt fordi jeg liker å lese ting på originalspråket og litt fordi å lese en bok på engelsk ofte gjør at jeg kan lese boka raskere enn å vente på den norske oversettelsen og da i en bok som også gjerne koster mindre enn norske bøker pleier å koste. Samtidig fant jeg innlegget ganske tankevekkende for det er helt sant at norske bøker er godt oversatt og det kan nok også stemme at man mister noen av nyansene av å lese på et annet språk enn sitt eget. Dessuten leste jeg det som kanskje er yndlingsboka mi, «En brøkdel av helheten» av Steve Toltz, på norsk først og da jeg leste den igjen på originalspråket merket jeg at det var en bok jeg hadde likt mye bedre på norsk. Jeg syns oversettelsen i det tilfellet gjorde boka enda mer muntlig og medrivende. Man har også slike tilfeller som med bøkene til Anna Gavalda og nå kan jeg riktignok ikke fransk, men hennes bøker vinner noe på den norske oversettelsen der valget om å oversette dem på nynorsk er en del av magien.
Uansett merker jeg at denne kommentaren kanskje ble litt lang og jeg har ingen klare konklusjoner. Og selv kommer jeg nok til å fortsette å lese mest engelske bøker tenker jeg, men sette meg et mål om å lese mer og mer norsk skjønnlitteratur fordi det er fint å være oppdatert på det som rører seg der også 🙂
Det var et fint svar 🙂
Jeg har nok for det meste lest de fleste genrer på norsk. Men fantasy på engelsk siden det der er så lite oversatt. Men, jeg kan godt lese en bok både på engelsk og på norsk. Noen ganger fordi det tar en stund til de blir oversatt, og noen ganger fordi jeg liker boken så godt at jeg har lyst til å nyte den en gang til.
For meg ble setningen jeg har uthevet om det å fjerne seg et steg fra det du leser ganske betydningsfull. For det vil jeg jo hvertfall ikke 🙂
Jeg tror det viktigste er at vi prøver å lese norsk. Både for vår egen del og for å opprettholde litteratur på norsk. Og om vi da også leser på engelsk, så blir det en smaksak 🙂
Jeg går på Fagskolen for bokbransjen og ser der hvor knapt de er økonomisk både i forlag og butikk, og at vi er avhengige av boklover som beskytter bøker og forfattere, for å ha norsk litteratur. Som bokelsker, ikke bare som en som jobber med bøker, føler jeg et ansvar for å lese det jeg ønsker å ha. En god og bred litteraturtilgang på vårt eget språk.
Eg leser i rykk og napp på begge språk. Eg har nettopp lest Lucinda Rileys siste bok om søstrene på Kindle fordi den norske oversettelsen kjem ikkje før i januar, og så ivrig er eg. Det kjem an på forfatter og til tider oversetter hvilket språk eg les på. Harry Potter leser eg nå kun på engelsk fordi den norske oversetteren har endra samtlege namn, men det var ikkje før den syvende boka kom ut på engelsk at eg begynte med det.
Eg les ein del gamle 1001 bøker, og ofte er dei ikkje oversatt eller så er dei oversatt og forkorta. Då kjøper eg til Kindle, og som regel betaler eg lite og ingenting for boka. For nokre år sidan las eg Anna Karenina på norsk, og det var ein fornøyelig opplevelse. For ein flyt i språket! For ein månads tid sidan las eg ferdig War and Peace. Den kjøpte eg i ein ny engelsk oversettelse, men endte opp med lydbok (på engelsk vel og merke) fordi det vart for omfattande språk. Charles Dickens har eg sjeldan lest på engelsk på grunn av skrivemåten.
Samtidig les eg mykje på norsk fordi eg trur på at for å bli betre i norsk må ein lese på norsk. Det gjelder og andre vegen for min del fordi mitt engelske språk hadde aldri vore så bra om eg ikkje las og høyrte bøker på engelsk.
Takk for at du deler eit meget interessant innlegg!
Jeg er veldig enig med deg i valg av språk på de ulike genrene. Og jeg er glad for å være så god i engelsk at jeg ikke føler jeg går glipp av noe når jeg leser (Jeg slår opp ord jeg ikke kan). Kindelen er dessuten fantastisk å ha med på reise.
Bokbloggerprisen har samtidig fått meg til å lese mer norsk samtidslitteratur. Jeg tror det er der vi utvider vårt eget språk. Samtidig som det er fantastisk med de bøkene som er skikkelig godt oversatt 🙂
Det blir ja takk, begge deler hos meg og.
Eg slår og opp ord eg ikkje umiddelbart finner meining i, og når ordet ikkje passer i setninga. Då eg las Lucinda Riley måtte eg slå opp eit ord som ikkje passa i settinga, og fant då ut at det var eit typisk britisk ord Så lærte eg det og 😉
Ja, sånn er det for meg og. Øker ordforrådet på en fin måte 🙂
Det var intressanta reflektioner!
Jag läser ju böcker på svenska, engelska och norska «flytande» och upplever det på olika sätt. Mest läser jag ju för att lära mig, och efterhand så lär jag mig mer och mer. Har alltid uppmanats starkt att läsa på andra språk av mina föräldrar och det har jag fortsatt göra med mina barn.
Sen det där med nyanser. Nu är det ju så att även på sitt eget modersmål är det inte säkert att man uppfattar alla nyanser. Det har jag märkt med barnen, dels när de allt mer började läsa på egen hand, dels när de läser nya genrer/böcker. Ibland kommer vi att diskutera något ordval, ibland frågar de faktiskt. För varje bok man läser på ett språk så lär man sig lite mer. Sen menar jag att man inte behöver slå upp alla ord för att få en stark läsupplevelse och lära sig saker.
Jag upplever dock att jag blir mer kritsik när jag läser på svenska. Jag har lättare att acceptera lite enklare historier och språk när jag läser på engelska. Givetvis så är jag ännu inte lika flytande i engelska och norska som svenska, men i bägge fallen kan jag nu läsa rätt många böcker utan att stanna upp i läsandet.
Men som sagt var – intressant inlägg!
Så fine tanker du har og jeg er enig med deg 🙂
Jeg ser at jeg er mest kritisk og plukker opp flest nyanser på norsk. Samtidig leser jeg mye engelsk og tror, som du sier, jeg blir bedre for hver bok. Men ja, jeg godtar også lettere historier og språk på engelsk enn på norsk. Jeg kan også lese dansk og svensk. Men det er som engelsk at man ikke ser de fine nyansene.