Tags
begravelse, ensomhet, essay, Kristopher Schau, norsk, noveller, offentlige begravelser, på vegne av venner
På vegne av venner er skrevet av Kristopher Schau (som faktisk heter Kristopher Hugh Martin Nilsson Schau). Han er mest kjent som komiker og for sine merkelige stunts, men han er også forfatter og programleder på radio, i tillegg til at han er involvert i film og TV. På vegne av venner er formelt en essaysamling, men føles som en samtidspreget novellesamling.
På vegne av venner er en liten bok som handler om begravelser hvor det ikke kommer noen. De er offentlige begravelser, fordi man ikke har funnet noen til å betale for dem. Schau bestemte seg for å møte opp i disse begravelsene i et år. Men han klarte ikke gjennomføre mer enn noen måneder. Han fikk angst i forhold til begravelsene, samtidig som han begynte på andre prosjekter.
Boken føles som en ærlig bok der Schau faktisk forteller om det han følte og det som ble vanskelig for ham. Han tenker på sin egen begravelse og hvordan det vil bli. Men mest av alt skriver han om tomme kirker og kapeller hvor det er han, begravelsesagenten og presten som er samlet rundt kisten. Han møtte også opp i noen få begravelser hvor det faktisk kommer en sjel eller to, men da går han hjem igjen.
Jeg synes han gjør en viktig jobb med å sette lys på disse begravelsene. og fortelle at det finnes så ensomme mennesker. Vi vet det, men vi glemmer det i dagliglivet. Fortellingen om tomme begravelse setter lys på livet til mennesker som er så ensomme at de ikke har hverken et familiemedlem eller en venn. Samtidig som noen faktisk har familie, men ingen i familien som bryr seg. Det kan komme av mange ulike ting, fra krangler om arv til totalt ulike levesett. Jeg snakker litt med en mann som familien har vendt ryggen. Han er en fin, gammel, mann – men han lever på et vis familien ikke godtar. Både jeg, og Schau i denne boken, tenker at det begynner der. Ikke i begravelsen, men i livet. Har du noen du vet trenger at du går på besøk til dem, eller ringer dem?
Alexander said:
Denne husker jeg at jeg leste om, i en eller annen avis (Morgenbladet?) da den kom ut for en stund siden. Jeg merket at jeg ble sjokkert over at den var skrevet av Schau (husker du det penis-stuntet på Team Antonsen?), for tematikken var såpass alvorlig og mørk.
Jeg tror jeg må ta en titt på denne og parkere fordommene mine. Den virker som en seriøs tekst!
astridterese said:
Ja, jeg husker da den kom ut. Jeg bare avviste hele boken på grunn av foratteren og setter mine fordommer i lyset 🙂 Det er så mange ordtak og kloke ord som advarer om akkurat dette, men jeg kunne ikke tenke meg at dette ville være en seriøs bok. Jeg tok skammelig feil 🙂
Jeg husker da han skulle teste forskjellen på pølse og penis på en hund. Han var kjapp når han stakk den inn igjen 🙂
Alexander said:
Haha, akkurat! Det er likevel synd å gå glipp av en god opplevelse bare fordi en har fordommer, så her skal jeg fint parkere dem alle sammen, og lese denne boken.
astridterese said:
Ja. En må passe seg av og til. Det er så lett å avfeie ting uten å ha undersøkt hva det egentlig er 🙂
A ROOM OF MY OWN said:
jag tycker en anar mycken ensamhet även i dödsannonser. ensamheten är långt större än vi vill tro
astridterese said:
Jeg tror også det.