Tags
advokat-krim, kidnapping, krim, krim lest i 2016, kriminalroman, Kristina Ohlsson, lotus blues, Martin Brenner, mios blues, mord, sverige, texas
Jeg fant Mios blues liggende på nattbordet mitt i sist måned og begynte på den. Men allerede ett par sider inn forstod jeg at det var en bok som het Lotus blues som inneholdt den første delen av historien. Jeg kjøpte Lotus blues som e-bok slik at jeg kunne lese den først. Bøkene er skrevne av svenske Kristina Ohlsson. Jeg har en stund prøvd å få lest det hun har gitt ut, fordi jeg liker bøkene hennes så godt. Etter disse to tror jeg at jeg mangler en.
Lotus blues og Mios blues handler om det samme. Eller for å si det helt riktig så har bøkene samme hovedperson, men handler om en mor – Lotus, og en sønn – Mio. Hovedpersonen er advokat Martin Benner. Han er rik, mørkhudet (etter at hans mor hadde et forhold til en mann fra Texas), ganske så ufordragelig, har et stort sexbehov, har en venninne han ligger med (Lucy) og er adoptivfar til sin døde søsters lille datter (Belle). Jeg både liker ham og ikke liker ham. Han har et godt hjerte, men roter seg bort på veien.
Begge bøkene begynner med en transkribert samtale hvor Martin Brenner snakker med en journalist for å fortelle sin historie. Han legger stor vekt på at historien må forbli hemmelig. I løpet av bøkene blir nemlig Brenner utsatt for noe som ligner et komplott. Han blir mistenkt i mord og må skjule seg.
I Lotus blues kommer Bobby T. til kontoret og ber Brenner representere sin døde søster. Han sier hun ble anklaget for fem mord, men at hun var uskyldig. Søsteren het Sara Tell, men ble kalt Sara Texas i mediene fordi de to første mordene skjedde der mens hun var au pair. Han vil også at Brenner skal lete etter sønnen til Sara, Mio. Han forsvant samme dag som Sara tok livet sitt. Sara Texas sak var en «big deal» i mediene og Brenner kan ikke annet enn å bli interessert, selv om han i utgangspunktet ikke vil hjelpe. Dette viser seg å være en innviklet sak og Brenner reiser flere ganger til Texas i løpet av historien. Han føler han kommer nærmere en forklaring, men så blir Belle kidnappet og han selv utsatt for dette komplottet. Kidnapperen gir beskjed om at Brenner må finne Mio for å få Belle tilbake. Brenner forstår at Sara også ble utsatt for at noen andre begikk mordet og hun fikk skylden, akkurat som det skjer med ham. Og nå kan jeg ikke skrive mer for da har jeg fortalt for mye.
Dette er virkelig gode bøker. De er godt skrevet og har et høyt spenningsnivå med flere spenningskurver. Jeg leste Lotus blues i en fei for å kunne begynne på Mios blues, og så var den like spennende og det gikk like fort å lese den. Kristina Ohlsson er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet jobbet for Rikspolitistyrelsen i Stockholm. I hennes andre bøker skriver hun om politiet og jeg har alltid syntes at hun skriver så godt om politiarbeid. I disse bøkene handler det også litt om politiet, i den grad at Brenner prøver å finne ut hva de tror om ham. Og fordi det er ett par politimenn med i historien. Også her føles det som det hun skriver er ekte. Hun er friere i å skrive om hovedpersonen fordi han er advokat enn hun var i de andre bøkene når hun skrev om polititjenestemenn. Brenner kan begå store feil og reise fritt fordi han «bare» er advokat uten at han mister jobben for det.
Jeg anbefaler disse to bøkene. Du må lese dem i rette rekkefølge fordi de er som en historie delt på to bøker. De er så utrolig spennende, og har fine partier om Belle og om kjærlighet. Brenner er passe ufordragelig (han bikker over feil vei noen ganger) og passe smart og utspekulert. Slutten kommer som en stor overraskelse. Kanskje du er bedre enn meg til å følge spor i historien, men jeg ble virkelig tatt på sengen!
Lotus blues har jeg kjøpt og Mios blues har jeg fått av Gyldendal.
Tine said:
Så gøy at du har lest disse. Jeg likte dem også veldig godt. De kan det disse svenskene, regner med du hiver deg over Emelie Schepp nå også 🙂
astridterese said:
Ja, jeg må nok det 🙂 Bestilte den første fra biblioteket rett etter at jeg hadde lest innlegget 🙂
Ina said:
Jeg har lest bare en bok av denne forfatteren og det var Glassbarna, som riktignok var ungdomsroman. Mon tro om disse bøkene er bedre? 🙂 Det virker sånn.
astridterese said:
Jeg synes de var veldig bra ?
beroene said:
Eg har faktisk også nettopp lest Mios blues, – Lotus blues las eg i fjor. Eg deler stort sett dine vurderingar av bøkene. Frykteleg spennande, «hardkokte» og finurlege.
astridterese said:
Ja, det er de 🙂 Det var riktig gode bøker 🙂
anettesbokboble said:
Så spennende! Disse to bøkene kunne jeg virkelig tenke meg å lese, nå som jeg er tilbake på krimbølgen igjen 🙂
astridterese said:
Det hørtes bra ut 🙂
Ina said:
Har lest en bok av henne før; En stille grav. Tror jeg leste den i 2013? Og syntes ikke det var helt det store 🙁
astridterese said:
Jeg finner ikke noen bok av henne som heter En stille grav. Men Tove Alsterdal har en som heter det. Kanskje det var den du leste?
Alexander said:
Hmm, jeg er jo ikke så veldig på krim, men jeg synes det virket temmelig interessant. Kanskje jeg bør gi det et forsøk. Det var en annen bok du anbefalte for en stund siden, en av Ben Aaronovitch sine.
Jeg var også skeptisk, men plukket den opp og ble riktig imponert! Akk, du gjør bare leselisten min lengre og lengre:P
astridterese said:
Tusen takk, det var veldig hyggelig at jeg kunne friste deg med bøker. Det skal jeg prøve å fortsette med! 🙂 Min leseliste er så lang at den på ingen måte er mulig å komme gjennom. Men når jeg ikke vet helt hva jeg skal begynne på ser jeg på den for inspirasjon 🙂
Nilmas Bokhylla said:
Jag har första delen av dessa och är så nyfiken men det finns så mycket andra böcker att läsa före, tyvärr. Vi får se när det blir!
astridterese said:
Ja, det er sånn hele tiden her og 🙂
Audun Kayser said:
Spenning og driv i bøkene, men slutten er oppkonstruert, usannsynlig og og nokså rotete. Da hjelper det ikke at storbyen ellers er bra.