Det er på tide med en ny smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.
Jeg leser flere bøker samtidig (som vanlig) og på ipaden har jeg lånt Doppler av Erlend Loe fra eBokBib. Da Volvo lastvagnar kom tenkte jeg at jeg måtte få lest Doppler først. Uten at jeg fikk det til. Så da Slutten på verden slik vi kjenner den kom i fjor tenkte jeg at jeg måtte få lest både Doppler og Volvo lastvagnar. Men, altså. NÅ har jeg begynt på Doppler, så nå burde jeg få til å lese bøkene i riktig rekkefølge!
Smakebiten er en kopi av et sitat som er lagt inn på Bokelskere. Jeg begynte å skrive samme sitat fra ipaden min før jeg oppdaget at noen andre hadde skrevet det fiks ferdig til meg på Bokelskere. Så her er smakebiten:
Inne i butikken møter jeg min kone av alle mennesker. Hun bruker å være på jobb på denne tiden av døgnet, men det er hun tydeligvis ikke i dag. Hun har vel sine grunner.
Heisan, sier jeg.
Du ser ikke ut, sier hun.
Jeg tar ikke for hardt i hvis jeg sier at min kone synes det er merkelig at jeg bor oppe i skogen for tiden. Hun skjønner ikke noe særlig av det, virker det som. Jeg vet ikke om jeg skjønner så mye av det selv. (…)Jeg er gravid, sier hun nå.
Himmel og hav, sier jeg. Igjen?
Dette var mye på en gang.
Fra forlaget:
Andreas Doppler er en vellykket mann med kone, to barn og en god jobb. En dag han er på tur i marka faller han av sykkelen. Halvt svimeslått kjenner han en ro han ikke har kjent på lenge. Erkjennelsen om farens død blir tydeligere, mens alle tankene om valg av fliser og armatur til det nye badet er borte. Hendelsen får ham til å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, og en dag da han begynner å bli fryktelig sulten, slakter han en elg. Tilbake står elgkalven Bongo, som blir Dopplers nærmeste venn.