Tags
Assad, bornholm, Carl Mørck, den grenseløse, Jussi Adler-Olsen, krim, krim lest i 2015, kriminalroman, politikrim, rose
Jussi Adler-Olsen har gjort stor suksess med sine bøker om Avdeling Q hvor Carl Mørck, Assad og Rose jobber. Den grenseløse er den sjette boken og vi er begynt å bli godt kjent med karakterene. I denne boken føler jeg også at vi kommer nærmere inn på Assad som har vært den mest utilgjengelige karakteren.
Avdeling Q tar seg av gamle saker og denne gangen vet de egentlig ikke om det er en sak i det hele tatt. En politimann tar kontakt med Mørck for å fortelle om en jente som ble påkjørt av en bil for 17 år siden og hvor bilføreren stakk av. Han mener det var mord og ikke en ulykke. Mørck er ikke villig til å ta saken noen som fører til at politimannen tar livet av seg og i selvmordsbrevet kobler Mørck og saken. Avdeling Q drar derfor til Borholm og til en kjeller full av sakspapirer. Der begynner de etterforskningen av noe så vanskelig som noe de ikke vet er en sak. Samtidig leser vi om et senter hvor folk kommer for å lære sol-tilbedelse. Om lederen Atu som egentlig heter Frank og om hans høyre hånd. Som går veldig langt i å beskytte egne interesser.
Dette er ikke den beste boken om Avdeling Q jeg har lest. Den er ganske tykk og drar ut historien som er ganske tynn. Det føltes en stund som at den handlet om at Assad og Mørck dro fra hus til hus og spurte om ting uten å få svar, men det er ikke fult så ille som det. Jeg tror at hvis du har elsket de andre bøkene, som meg, så leser du denne også. Og så håper du på at den neste er bedre.
Boken har jeg fått fra Ascheoug
Marianne said:
Mmmhh… det du skriver her får meg til å undres – på om den godeste Adler-Olsen har gått inn i idétørke. Jeg likte de tre første bøkene veldig godt, nr 4 var helt ok, Marco-boka var en stor nedtur. Og etter omtalen din…så tror jeg at jeg foreløpig holder meg unna. Jeg likte veldig godt Carl, med en dæsj av Assad og etterhvert Rose. Nå føler jeg forfatteren melker en ganske jurtom ku…