Det er sent lørdag kveld og jeg gjør klart en smakebit til søndagens smakebit på søndag hos Flukten fra virkeligheten.

I dag har jeg vært på Syng-julen-inn konsert med sopranen Bodil Arnesen. Det var en nydelig kveldstund. Det setter meg alltid i fin julestemning å høre på julesanger. Selv om denne konserten var i tidligste laget. Det regner og blåser på utsiden, så der er det ikke mye julestemning, eller adventstemning om du vil, å hente. I boken jeg leser derimot, der handler det om jul. Blant annet.

Jeg leser Om vinteren av Karl Ove Knausgård. Det er min første Knausgård og jeg liker det jeg leser. Jeg hørte ham på Skavlan på fredag der han beskrev boken som et leksikon for sitt nyfødte barn. I boken beskriver han én og én ting helt detaljert og inngående. Jeg har lest om rot, vann, rør og vinterlyder for eksempel. Men stykket du skal få en (litt lang) smakebit fra, handler om julegaver.

For bare noen minutter siden, da jeg satt på gulvet og klippet papir, la presangene oppå, pakket dem inn, tapet og snurret bånd rundt, var jeg forbundet med alle tingene, det var nesten ingen forskjell på dem og meg, vi var i den samme virvelen av bevegelser. Nå ser jeg dem som isolerte objekter fra forskjellige deler av verden som tilfeldigvis har havnet her, uten noen annen forbindelse til det levende enn den i mitt indre. Roboten, for eksempel, der den halvt ligger støttet opp mot en uåpnet rull med innpakningspapir, kanskje tretti centimeter lang, grå og i plast, er bare en gjenstand, den er lukket som en stein på en strand. For ikke å snakke om kosedyrkaninen som ligger på ryggen oppå en plastpose litt bortenfor. De hverken gir noe eller tar noe, de er bare her, liksom stokker, blader, grener, barnåler og forskjellige små plastting bare er i en bakevje om høsten. Men i morgen kveld, når barna pakker dem ut, vil de få navn og egenskaper og bli inkludert som fullverdige medlemmer av deres verden.

Ha en vidunderlig første søndag i advent!