I dag er det akkurat en uke til jeg drar på ferie. Den nye jobben til mannen min gjør at han ikke kan ta ferie om sommeren, så da blir det ferie om høsten. Jeg liker egentlig det, men denne ferien har det kjens lenge ut å lenge å vente på. Heldigvis skal jeg ikke på campingferie. Det er ikke fordi jeg har noe imot den typen ferie, men fordi jeg nettopp har lest Himmelstrand av John Ajvide Lindqvist.

Bak på boken står det at forfatteren sier dette er den rareste og vanskeligste boken han har skrevet, og jeg har lyst til å replisere at det er den rareste og vanskeligste boken jeg har lest. Men det er bare nesten sant. Men rar, det var den. Vanskelig og. For det er ikke noe som gir mening. Forfatteren gir ingen forklaringer på hva som skjer eller skjedde. Det er bare en mengde hendelser som skjer en gruppe mennesker og så er det over. Ferdig med den boken. Samtidig kunne jeg ikke slutte å lese heller. Historien var spennende og grøssende og uhyggelig, og koselig, varm og menneskelig i tillegg.

Jeg liker ikke thillere som starter som vanlige romaner og blir skumle i siste tredjedel. Skal det være thriller, så skal det være thriller. Denne er blant dem som er skumle tvers igjennom. En gruppe mennesker som sover i campingvognene sine på campingplassen våkner en morgen i en annen verden. Eller kanskje er det som hos Murakami en sideverden som tangerer vår. Der opplever de uforståelige og grusomme ting, og prøver å jobbe sammen og hjelpe hverandre. Men den største skrekken er at de ikke forstår noen ting.

Smakebiten, som jeg deler på Flukten fra virkeligheten, er fra den grøssende delen:

Isabelle svaier der hun står på kne med armene utstrakt. Hun skjønner ikke. Blodet holder på å forsvinne. Alt som strømmer ut av kroppen hennes absorberes i bakken like fort som det renner ned. Det ligger riktignok blod igjen på bakken, men ikke i nærheten av den mengden hun allerede har ofret og
Mer. Mer.
fortsetter og ofre.
Mer.
Det er tydeligvis ikke nok. Arteriene i armene er for tynne, hun må gi dem mer.
Alt.

Så selv om jeg synes denne boken er rar og vanskelig så likte jeg den. En må på en måte godta at her kommer en ikke til å finne mening, men samtidig; Kanskje meningen ligger i hvordan disse menneskene reagerer på det ukjente. Kanskje. For mer enn noe annet så hadde denne boken fine karakterbeskrivelser, og karakterene hadde interessante historier. Så den anbefales.

Himmelstrand har jeg fått av Cappelen Damm.