I skumringen synger svarttrosten er den tredje romanen til svenske Linda Olsson. Hun bor og jobber i New Zealand og skriver romanene sine på engelsk. Men handlingen er lagt til Sverige.
Jeg likte virkelig godt La meg synge deg stille sanger og Taushetens konsekvenser, men det var noe ekstra fint med I skumringen synger svarttrosten. En stille harmoni, og en nydelig historie. Men den er skrevet med en helt åpen slutt slik at vi selv må tenke oss hvordan det går videre.
I skumringen synger svarttrosten handler om Elisabeth, Elias og Otto. De bor i samme blokk og har hver sin bagasje å dra på. Elisabeth er den mest skadede av de tre. I begynnelsen av boken er hun kun inne i leiligheten, svarer ikke hvis det ringer på døren og våger ikke gå ut for å handle. Hun har nettopp flyttet inn men ikke pakket opp så mye som en eske. Elias er tegneserietegner, homofil og svært usikker. Han har alvorlig dysleksi, men tegner historiene sine istedenfor å skrive dem. Han blir banket ganske kraftig opp på utsiden av blokken og blir funnet av Elisabeth. På den måten kommer de inn i hverandres liv. Otto har bodd i blokken i femten år, siden kona hans døde. Han tar først nå oppgjør med den personen han har vært i ekteskapet. Otto har tatt seg litt av Elias tidligere og nå begynner han å banke på hos Elisabeth for å fortelle hvordan det går på sykehuset. Han begynner også å handle for Elisabeth. Etter en stund møtes de til middag.
Her kan en si at fortellingene deres begynner på nytt, og historien i boken svinger gradvis over på det positive, istedenfor å være negativ. De åpner seg for hverandre, og slipper nye mennesker inn i livet. Men sårene og skadene ligger der inne, spesielt hos Elisabeth.
Hele romanen hadde en så vakker stemning, en stille tone. Det skjer ikke så veldig mye, de er de tre i samme blokk. Men de gir hverandre bøker når de møtes, og vi får sitater fra dem. Otto gjenforteller bøkene til Elias og det er en så vakker ting å gjøre, når Elias ikke klarer lese dem selv. Også musikk blir en viktig del av det å være sammen, det var flere musikkstykker jeg fikk lyst til å høre fordi de er så nydelig beskrevet. Alt i alt så falt jeg helt pladask og virkelig anbefaler denne boken!
Fin omtale av en nydelig bok, Astrid Terese:-) Jeg personlig likte ikke den åpne slutten for jeg tolket det som skjedde som noe negativt og da ble mye av den gode leseopplevelsen jeg hadde underveis litt ødelagt for min del og det var veldig synd for jeg elsket boken helt frem til de siste sidene… men men…sånn er det. Ønsker deg en fin dag videre:-)
Jeg er enig med deg. Jeg likte heller ikke slutten. Men en kunne forstå at det kom til å bli slik utfra at tegningene heller ikke hadde en slutt.
Det var så mye av historien som grep meg så, og det gjorde at jeg bare bestemte meg for at det ble en god slutt og prøver å overse det som skjedde med Paul på slutten 🙂
Jeg tenkte ikke på at de tegningene ikke var ferdige, og jeg hengte meg litt opp i dette med Pauls oppførsel ovenfor henne, hvorfor det ble tatt opp når vi ikke fikk en avklaring, og det som skjedde om morgenen når hun våknet. Det er alltid like fascinerende å se hvor forskjellig vi «ser» bøkene! 🙂
Pingback: Kort om: I skumringen synger svarttrosten av Linda Olsson | Blopp.no
Du har rett i at dette er en nydelig bok, veldig stemningsfull og nær. Da jeg lukket boken sukket jeg fornøyd, og først etterpå gikk det opp for meg at slutten var temmelig vidåpen. Normalt sett ville jeg ønsket meg en avklaring, men denne gangen fant jeg roen med å tenke meg ut en happy ending selv.
Ja, jeg tenkte sånn jeg og. Det var så mye i boken som var så bra at det måtte bare ende godt 🙂
Fin omtale=) Har tenkt å få lånt med meg den hjem fra biblioteket snart. Likte kjempe godt «La meg synge deg stille sanger». 🙂 Er favorittboken min av den Olsson=)
Ja, den syntes jeg også var veldig fin 🙂
Jeg innser at jeg ikke er på bølgelengde med «Folk Flest» i denne saken ;o)
Som deg, hadde jeg en mistanke om hvordan det kom til å ende, nettopp på grunn av tegningene. Er vel kanskje enig i at det var en fin grunntone i boka, men for meg ble den litt kjedelig og forutsigbar. Det fineste med boka er etter mi mening forsidebildet, men det er til gjengjeld veldig fint, da!
Ja, det er virkelig fint 🙂
Interessant med så forskjellige meninger om boka…:)
Ja, det synes jeg og 🙂
Har hørt mye om denne forfatteren, men aldri lest noe av henne. Men må bare kommentere at tittelen på boka er meget vakker 🙂
Ja, det synes jeg og – og coveret 🙂
Har ikke lest noe av Linda Olsson enda, men dette hørtes veldig fint, ettertenksomt og stemningsfullt ut. Skal i alle fall vurdere sterkt å låne denne boka om jeg kommer over den på biblioteket 🙂
Den anbefales virkelig. Men det samme gjør jeg med Jeg skal synge deg stille sanger
Forfattaren brukar å vere bra og no er den anbefalt og. Kan jo lese den da 🙂