To sekunder før miraklet er franske Agnés Ledigs andre bok, men den første som er gitt ut på norsk. Den fikk den franske Bokhandlerprisen i 2013. Ledig er utdannet jordmor og begynte å skrive i 2005.
To sekunder før miraklet handler om alenemoren Julie. Hun bor i en sosialbolig med sønnen sin Ludovic som er 3 år. For å få endene til å møtes jobber hun som kassadame. En jobb hun hater med en sjef som det er grunn til å hate. I begynnelsen møter vi en fattig og livstrett 20-åring som ikke ser noen løsning på problemene. En dag kommer Paul i kassen og legger merke til en tåre som renner nedover Julies kinn. Han er nyseparert og rik, selvfølgelig. Men også gammel nok til å være Julies far. Vi blir også presentert for legen Jérôme som har mistet konen sin og som også har mistet livsgleden. Jérôme er Pauls sønn.
Paul bestemmer seg for å ta Jérôme, Julie og Ludovic med seg til Bretagne, til et hus han har der. Og slik begynner vennskapet mellom dem.
Historien er ikke så lettvint at Jérôme og Julie slår seg sammen. Takk og lov for det. Istedenfor skjer der dramatiske ting, som snur alle livene opp ned og som fikk tårer til å renne på mine kinn. Men likevel er dette en bok om glede og ikke om sorg.
Den er så sterk, boken og historien, så inderlig og så full av både sorg og glede. Den har et så tydelig budskap om å gå videre. Om å ikke la sorg og smerte få bli de dominerende faktorene i livet. Den lykkes i det og. Du sitter igjen med både følelser og tanker etter denne historien. To sekunder før miraklet gjorde sterkt inntrykk på meg og anbefales når du vil lese noe som betyr noe.
Andre som har skrevet om denne boken: Med bok og palett, Tines blogg, Bøker og Bokhyller og Kleppanrova
Boken har jeg lånt på eBokBib
Berit said:
Heisann- sjå der du! Jeg har lagt til link til omtalen din i innlegget mitt- du ser jo alt det positive her- og jeg er jo ikke uenig i det du skriver, egentlig, det er bare det at boka kjeda meg… Jeg hadde ønska meg flere overraskleser, men det er som du sier: bra at det ikke var så enkelt som at Julie og Jerome fant lykken sammen, da ville det vært grusomt ;o)
astridterese said:
Takk for link. Ja, da ville det vært grusomt 🙂
Det er lov å la seg kjede av en bok, de kan ikke alltid overbevise oss alle sammen!
Åslaug said:
Ser at vi ikke har helt samme mening om boka, vi som har lest og skrevet om den. Det er da bare fint, for som jeg kommenterte til Berit, så er det bra vi ikke har samme lesesmak. alle vi som leser mange bøker! Fint å lese innspill fra andre, og ser gjerne at vi ikke egentlig er så ulike i bunn og grunn.
astridterese said:
Ja, jeg er enig. Det er godt at det kommer frem forskjellig aspekter av boken. Og fy så kjedelig det hadde vært om vi alle var enig 🙂
Pingback: To sekunder før miraklet av Agnés Ledig | Blopp.no
Tine said:
Jeg er en av dem som likte boken veldig godt, så jeg stemmer i med deg Astrid Terese. Dette er en av de bøkene som jeg husker godt fremdeles, så den må ha gjort inntrykk på meg. Takk for linking!
astridterese said:
Ja, den gjorde inntrykk på meg og. Det var en sterk bok 🙂
Mohammed said:
Har ikke lest denne. Men både din anmeldelse og de delte meningene i kommentarfeltet har gjort meg veldig nysgjerrig. Hjelper også at jeg liker det meste fra Frankrike. 🙂
astridterese said:
Ja, det hjelper 🙂 Det er så fint når vi har ulike meninger om bøker og det kan gjøre noen nysgjerrige 🙂
Bokskorpionen said:
Å! Det låter som en helt underbar bok, alldeles i min smak! Tusen tack för tipset – jag ska hålla utkik efter denna. 🙂
astridterese said:
Så bra! Jeg håper du finner den 🙂
Karoline said:
Har lyst til å få lest denne boka etter hvert selv, ikke nok lyst til å kjøpe den, men mer enn nok til at jeg ser etter den hver gang jeg er på biblioteket. Fin omtale og det høres ut som om det er en bok som absolutt falt i smak og det er jo supert! 🙂
astridterese said:
Jeg lånte den på eBokBib. Er biblioteket ditt tilknyttet eboklån? Da kan du muligens finne den der.
Hvis ikke er det bare å spør om ikke de kan låne den inn til deg. Den er nok på et bibliotek et sted 🙂
Beathe said:
Denne boken likte jeg også godt, den var både trist og fin på samme tid.
astridterese said:
Ja, det synes jeg og 🙂