Tags
advokat-krim, de fem fystikkene, Hans Olav Lahlum, Kolbjørn Kristansen, krim, krimnoveller, Patricia Borchmann
For ikke så lenge siden bestemte jeg meg for å lese Hans Olav Lahlums bøker om Kolbjørn Kristiansen, med kallenavn K2. Det var fornøyelig lesing og jeg koste meg gjennom Menneskefluene, Satellittmenneskene, Katalysatormordet, Kameleonmenneskene og Maurtuemordene. Det ble ekstra fine bøker da jeg leste dem i sammenheng på denne måten. Nå nettopp gikk det opp for meg at det også var gitt ut tre krimnoveller, med tittelen De Fem fyrstikkene, med de samme hovedpersonene. Så den måtte jeg få med meg
De tre novellene er av middels lengde og handler om hver sin drapssak. Kolbjørn Kristiansen blir kalt ut til dem alle tre men trenger hjelp fra «Geniet på Frogner»; Patricia Borchmann. Hun har hjulpet ham i alle bøkene og også nå i disse kortere sakene.
I den første er en gammel kvinne blitt skutt. I huset, utenom den drepte, var bare butleren og den ene nevøen. Men denne nevøen mente absolutt at den andre nevøen hadde drept kvinnen. Praticia Borcman er fremdeles litt sur på Kolbjørn etter slutten på Katalysatormordet, men hjelper til litt i telefonen mot slutten. I den andre novellen er en kjent forfatter drept med gift. Også her er det bare en begrenset mengde personer som kan ha stått for mordet, men her trenger virkelig Kolbjørn hjelp fra Patricia for å få hode og hale på saken. Den siste novellen dreier seg om drapet på en tidligere motstandsmann. Bakgrunnen ligger i et forræderi mot motstandsgruppen og menneskene som var en del av gruppen har måttet leve med å ikke vite hvem som betro dem. Dette er den mest innviklede saken. Og også den som gjør det veldig tydelig hvor Kolbjørn hadde vært uten Patricia.
Bøkene til Lahlum har handling fra 70-tallet og begynner som regel med en innføring i de største sakene folk er opptatt av. De er tro mot det jeg vil kalle 70-tallets oppførsel. Det vil si hvordan det var vanlig å snakke til hverandre eller oppføre seg, og som ble regnet som vanlig høflighet. Det er klart Kolbjørn trenger å komme på innsiden av denne høfligheten, men det gjør han på en varm og medmenneskelig måte. Og også med hjelp av Patricia.
Språket i novellene er godt og i «typisk» Lahlum stil så disse bøkene og disse novellene anbefales.
Boken har jeg lånt på biblioteket.
Jeg har den første boka hans «Menneskefluene» som jeg kjøpte for noen år siden stående ulest i hylla. Vil gjerne lese den i år 🙂 Har hørt mye positivt om bøkene hans og vil lese dem, selv om jeg er skeptisk, men jeg er jo skeptisk til alt 🙂
Ja, de er fine 🙂 Mannen min likte ikke det «gammelmodige» med dem. Men jeg syntes det var fint med alle de høflige omgangsformene og hensynene man tok til hverandre 🙂
Jeg liker jo Agatha Christie så da kommer jeg sikkert til å like Lahlum sine bøker også. Det gjenstår å se 🙂
Ja, de ligner litt. Men ikke helt.
Men det er noe med det forsiktige i krimmen som er veldig likt. Det er ingen blod og gørr der 🙂
Pingback: De fem fyrstikkene av Hans Olav Lahlum | Blopp.no
Jeg liker retrostilen hans. Går rett på sak og kaster ikke bort tid og unødvendig mange sider på beskrivelser. Har ikke lest denne, men skal se hva jeg kan få gjort med det. 🙂
Ja, det gjør jeg og. Både det at den viser hvordan man oppførte seg for «bare» 40 år siden. Men også det at de som blir drept legger seg stille ned for å dø. Det er ingen blod og gørr i disse bøkene 🙂
Høres ut som 70-tallet var eveigheter siden, men jeg var faktisk barn og tenåring da.. 😉 Ellers har jeg ikke lest Lahlum enda, men tenker å teste det ut en dag.. ( de må bare slutte å gi ut alle disse fristende nye bøkene for tiden;) )
Ja, jeg var visst det jeg og 🙂 Så det kan ikke være så lenge siden!
Ja, de er fælt med fristende bøker for tiden!
Ikke lenge siden jeg leste denne selv, edit: lyttet til den. Forfatteren selv leste inn, med det ekstra fornøyelige plusset det medfører. Tingen med Lahlum er at det ikke er så nøye med plottet. Det er helt i orden at man ikke blir særlig overrasket over hvem den skyldige er. – Man får jo så mye fornøyelig med på kjøpet 🙂
Skjønt… man bør vel helst ikke lese bøkene hans uten opphold!